Den usynlige mobbingen

Har du hørt om «bystander-effekten»?

Det er et fenomen som man har observert i en rekke psykologiske eksperimenter der noe fælt skjer i en gruppe på mange mennesker, og ingen griper inn.

Ikke fordi de er slemme, eller ikke ønsker å hjelpe, eller synes at offeret fortjener å bli behandlet dårlig.

Det skjer fordi alle tenker at «noen andre» sikkert vil gripe inn… og dermed gjør ingen det.

_MG_3751

Hver gang jeg hører historier om mobbing i skolen eller blant barn tenker jeg at «bystander-effekten» egentlig trer inn ganske tidlig.

Å være en «bystander» trenger ikke å være at man ser at noe fælt skjer, uten å gripe inn. Det kan også være å stilltiende akseptere at noen står utenfor. Ikke ønske å bli kjent. Ikke møte opp i en bursdag. Ikke sette seg sammen med dem i lunchen eller i skolegården. Overse eller ignorere.

Forleden hentet jeg femåringen min etter skolen og fikk høre ham fortelle om hvor «dum» han syntes en gutt i klassen er:

«Han ødelegger alltid når vi spiller fotball, for han KAN det ikke»… «Og så følger han etter oss hele tiden…» «Og så tar han ting fra andre…». «Og så dytter han».

Jeg prøvde å lytte til hva femåringen min sa.

Han hadde en negativ opplevelse og jeg kan ikke ta den fra ham. For så små barn er det «face value» som gjelder. Den verdenen de observerer er den verdenen som eksisterer, og det er vanskelig for dem å vurdere hva som kanskje ligger «bak». Det kan jo ofte være utfordrende også for oss voksne når vi føler oss tråkket på eller fornærmet!

Samtidig vet jeg at denne gutten er en av dem som man aldri ser i bursdager, som jeg ikke hører snakk om hjemme eller som jeg ser leke med de andre guttene når jeg henter dem etter skolen.

Og jeg tenker at det er akkurat her mye av mobbingen begynner. Det er her det aller meste av mobbingen skjer.

Den usynlige mobbingen.

Der ingen er direkte slemme, eller «mobber» i tradisjonell forstand. Men der de likevel er bystandere; likegyldige og overseende:

«Noen andre» kan leke med henne. «Jeg» har ikke lyst til å bli kjent med ham.

Egentlig liker jeg ikke tanken på å blande meg inn i det sosiale spillet så lenge barna ser ut til å ha det bra og jeg vet at de oppfører seg ordentlig overfor andre.

Vi snakker selvsagt med ungene våre om at man skal være snille med andre. De vet at de ikke har lov til å slå eller dytte. Jeg ser at de har empati med noen som er lei seg. De sier unnskyld når de har såret andre.

Men er det nok å lære dem «å være snille»?

Kanskje vi i tillegg må lære dem å være litt proaktive? I det minste stille noen spørsmål. Gi dem noen utfordringer.

Kanskje han gjør det fordi han ikke har så mange venner? Kan du ikke spørre om han vil finne på noe en dag? Alle har noen ting som er bra ved seg, bare man blir kjent med dem. Kan du prøve å finne noen ting ved den gutten/jenta som du synes er bra? Kanskje vi skal invitere ham/henne hjem en dag? 

Hvordan kan vi lære barna våre at det ikke greit å sitte stille og se på, selv om man ikke er direkte slem selv? At det ikke er ok å være en «bystander», selv om alle andre er det?

De fleste ønsker vel at deres barn skal bli dem som tør å stikke hodet frem senere i livet, og gå mot strømmen og si:

«Dette er ikke riktig, dette har jeg et ansvar for å gjøre noe med»!

Kanskje de som gjør nettopp det har lært tidlig i livet at det kom noe positivt ut av å rekke ut en hånd til noen man kanskje ikke en gang likte så godt. Eller har opplevd at de selv sto utenfor, og at noen andre rakk ut en hånd til dem?

Jeg kan ikke «tvinge» barna mine til å like noen de ikke kommer så godt overens med. Men jeg kan oppfordre dem til å gi andre en sjangs.

Hvordan kan jeg ellers forvente at de skal bli åpne og inkluderende senere i livet?

_MG_3737

2 thoughts on “Den usynlige mobbingen

    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk! Det er vanskelig med sånt, men jeg tror at vi foreldre må ta mye av ansvaret med hvordan vi snakker om andre osv, og hvordan vi snakker med ungene våre om andre…

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s