Månedlige arkiver: juni 2016

Mens vi venter på sommeren…

Her i England starter sommerferien i slutten av juli, så mens Norge døser i feriemodus suser hverdagslivet her videre noen uker til!

Men sommervær ser det ut til at vi må vente på…

Den siste uken har vi hatt besøk av min søster og hennes lille gutt på to år, og dagen før de skulle reise hjem bestemte værgudene her seg like godt for å sende megastore haglbyger på oss!!

_MG_7696

Fire små gutter hadde det temmelig gøy ute i hagen rett før leggetid, der de løp rundt i badekåper og spiste isklumper…

Mens vi voksne går rundt og syter og venter på sol og tjue plussgrader koser ungene seg uansett vær. Typisk!

I dag er det torsdag, og det betyr hjemmedag for en av tvillingene. Jeg har lovet ham en tur ut for å kjøpe is, og så skal vi møte en venninne med hennes lille gutt.

Det betyr at jeg må få opp dampen, for jeg går fortsatt rundt i pysj og det nærmer seg lunsjtid… der har du hverdagen med baby…!

God torsdag til deg!

_MG_7702

Aktivitetsboks fra Kreakid!

Har du noen ganger tenkt på en regnfull søndag eller midt i ferien at du skulle hatt noen morsomme inne-prosjekter å finne på med ungene?

Jeg var så heldig å få teste ut en av aktivitetsboksene til  Kreakid denne måneden!

_MG_7012

Kreakid sine aktivitetsbokser er tilpasset barn mellom 3 og 8 år og laget for å utvikle selvtillit, motorikk og resonnement. Boksene leveres i posten en gang i måneden, og inni finner du oppskrifter og alt du trenger til hvert enkelt prosjekt.

Denne gangen var temaet «de ville dyrene i Afrika».

_MG_7005

Det ene prosjektet å lage «ekte» kvikksand. Vi leste litt om kvikksand og snakket litt om hva det er og hvor det finnes. Storebror leste selv oppskriften og lagde kvikksanden med bitte litt hjelp fra meg. _MG_7036

_MG_7071

_MG_7116

Neste prosjekt var å sette sammen små søte dyr som kunne fargelegges med tusjer som fulgte med.

_MG_7136

_MG_7169

Så enkelt, og koselig å gjøre sammen!

Et inne-prosjekt som ikke krever masse planlegging og turer innom hobby-butikken og timesvis med arbeid for oss voksne faller definitivt i smak hos meg!

Sjekk ut nettsiden til Kreakid og les mer om aktivitetsboksene der. Kanskje også en gave-idé til noen du er glad i?

Fin mandag til deg!

_MG_7167

Da lillesøster ble født

Jeg hadde ikke gjettet for noen år siden verken at vi skulle få fire barn eller at sistemann skulle bli født i England!

_MG_5908

I løpet av de ni månedene jeg har gått gravid her har jeg brukt tid på å vende meg til et nytt helsevesen og tanken på å føde på et engelsk sykehus.

Det høres kanskje rart ut, men hele prosessen denne gangen har føltes litt som å være førstegangs igjen!

Jeg fikk for eksempel litt hetta da jeg leste at England har korteste liggetid på barsel i Europa, og at det er helt vanlig å bli sendt hjem fire til seks timer etter fødsel!

Sykehuset her i Cambridge er stort, og jeg hørte også at man risikerer veldig mye venting og underbemanning i travle perioder.

I tillegg fikk jeg vite at andelen keisersnitt her er ganske stor, noe som gjorde meg usikker på om de har en altfor lav terskel for å gjennomføre det.

Ettersom jeg hadde svangerskapsdiabetes denne gangen fikk jeg heller ikke føde der jeg hadde håpet, på et «birth center» («engelsk ABC-klinikk»), men måtte på vanlig føde-enhet. Jeg hørte at her ble man «stuet sammen som sild i tønne» på barsel og at det var dårlig bemanning og oppfølgning.

Det er litt som med alle de grusomme fødselshistoriene man leser og hører om første gangen. De har en tendens til å bli verre hver gang de blir fortalt!

I sum kan man vel si at jeg ikke akkurat var topp motivert for å reise inn til sykehuset her for igangsetting i uke 39…

Vi kom inn på en onsdag morgen. Vi hadde ordnet med noen dagers barnepass, for vi visste av erfaring fra tvillingene sin fødsel at igangsetting kan ta sin tid.

Jeg håpet likevel at ting skulle skje fort!

Etter å ha fått en modningsgel på morgenen og en hel ettermiddag og kveld med sammentrekninger så det likevel ut til å ta tid.

Vi spiste litt, så noen episoder Homeland på ipaden, prøvde å sove litt og ruslet rundt for å være i bevegelse så mye som mulig.

Spesiell stemning. Nesten magisk!

FullSizeRender-3

Vente på at et nytt familiemedlem skal komme. Stille sykehuskorridorer i sene kveldstimer. Tikkende klokke på veggen. Bare meg og mannen min, og den store magen. Ikke vite akkurat når det vil skje, men at det er rett rundt hjørnet.

Etter hvert dabbet riene av, og de ville ikke sette en ny gel fordi de var redd det skulle få for kraftig effekt. Dermed la vi oss til å sove på den smale sengen og fikk oss noen timer på øyet.

Neste morgen fikk jeg en ny gel, og riene startet igjen. Neste skritt ville være å ta vannet, men ettersom ting erfaringsvis da går ganske fort med flergangsfødende og de ikke hadde ledig kapasitet på føden ville de vente.

Riene dabbet av igjen, og ettersom kapasiteten var sprengt var det bare å innstille seg på en ny natt på sykehuset uten fødsel, med mindre ting satte i gang av seg selv.

Dagen etter ble vi endelig overført til føden og fikk beskjed om at de kunne ta vannet rundt lunsjtid.

Som forventet skjedde ting raskt etter det.

Riene tok seg opp igjen ganske raskt, og etter to intense timer aktiv fødsel ble lillesøster lagt på magen min!

_MG_5940

Det er det øyeblikket som får oss til å gå gjennom det igjen og igjen, er det ikke?

Den fantastiske stunden der alt det vonde er over og man får et nytt lite menneske i armene. En våt liten bylt, sprell levende og varm. Et mirakel, hver eneste gang!

Man føler seg jo bare som et supermenneske. Tenk hva kroppen vår er i stand til! Det er egentlig helt vilt.

Min opplevelse alle tre gangene har vært at det er bra å skaffe seg kunnskap på forhånd og tenke gjennom hvordan man ønsker å ha det.

Men der og da tar liksom kroppen bare over og det beste er å bare slippe kontrollen. Stille med åpent sinn. Alle fødsler er forskjellige og det er umulig å planlegge akkurat hvordan det skal skje.

Denne gangen var jeg så uheldig at jeg havnet på operasjonssalen etter en ellers ukomplisert fødsel fordi morkaken ikke kom ut av seg selv. Det gjorde at vi måtte bli et døgn i etterkant på sykehuset.

Oppfølgningen på sykehuset var fantastisk!

I motsetning til hva jeg fryktet kom det ingen og ba meg pakke sakene og komme meg hjem. Jeg fikk beskjed om å dra hjem når jeg følte meg klar for det.

I en ideell verden hadde jeg selvsagt ønsket at fødselen startet av seg selv og at vi slapp å være nesten tre dager på sykehuset med overvåkning og venting. Men et svangerskap og en fødsel kan ikke skje på bestilling (heller ikke ved igangsetting!), og ventetid er noe man bare må regne med.

Det viktigste for meg var at vi ble holdt informert, at overvåkningen av babyen underveis var god og at vi ble møtt med respekt og vennlighet under både ventetiden og under selve fødselen.

Opplevelsen på barsel var også god.

Ja, jeg måtte dele rom med tre andre og det var babygråt og travle føtter inn og ut av rommet hele tiden. Men jeg syntes faktisk det var koselig å snakke med de andre damene der, og når forhenget var trukket for føltes det (nesten) litt som et enerom!

En grunn til at man kanskje reiser hjem tidligere fra sykehuset her enn i andre land kan være at jordmor-oppfølgningen i etterkant er veldig bra.

Allerede dagen etter hjemkomst kom jordmor på besøk, og dette er et av fem besøk man får i dagene etter dersom man ønsker det. I tillegg er det flere gode ammeklinikker og helsestasjoner man kan oppsøke på egen hånd.

I sum kan jeg ikke si annet enn at jeg hadde en god fødselsopplevelse her i England!

Vår lille norsk-engelske statsborger kom til verden på en lys og fin mai-kveld og jeg føler meg utrolig heldig og takknemlig for at alt gikk bra denne gangen også!

_MG_5957