Da lillesøster ble født

Jeg hadde ikke gjettet for noen år siden verken at vi skulle få fire barn eller at sistemann skulle bli født i England!

_MG_5908

I løpet av de ni månedene jeg har gått gravid her har jeg brukt tid på å vende meg til et nytt helsevesen og tanken på å føde på et engelsk sykehus.

Det høres kanskje rart ut, men hele prosessen denne gangen har føltes litt som å være førstegangs igjen!

Jeg fikk for eksempel litt hetta da jeg leste at England har korteste liggetid på barsel i Europa, og at det er helt vanlig å bli sendt hjem fire til seks timer etter fødsel!

Sykehuset her i Cambridge er stort, og jeg hørte også at man risikerer veldig mye venting og underbemanning i travle perioder.

I tillegg fikk jeg vite at andelen keisersnitt her er ganske stor, noe som gjorde meg usikker på om de har en altfor lav terskel for å gjennomføre det.

Ettersom jeg hadde svangerskapsdiabetes denne gangen fikk jeg heller ikke føde der jeg hadde håpet, på et «birth center» («engelsk ABC-klinikk»), men måtte på vanlig føde-enhet. Jeg hørte at her ble man «stuet sammen som sild i tønne» på barsel og at det var dårlig bemanning og oppfølgning.

Det er litt som med alle de grusomme fødselshistoriene man leser og hører om første gangen. De har en tendens til å bli verre hver gang de blir fortalt!

I sum kan man vel si at jeg ikke akkurat var topp motivert for å reise inn til sykehuset her for igangsetting i uke 39…

Vi kom inn på en onsdag morgen. Vi hadde ordnet med noen dagers barnepass, for vi visste av erfaring fra tvillingene sin fødsel at igangsetting kan ta sin tid.

Jeg håpet likevel at ting skulle skje fort!

Etter å ha fått en modningsgel på morgenen og en hel ettermiddag og kveld med sammentrekninger så det likevel ut til å ta tid.

Vi spiste litt, så noen episoder Homeland på ipaden, prøvde å sove litt og ruslet rundt for å være i bevegelse så mye som mulig.

Spesiell stemning. Nesten magisk!

FullSizeRender-3

Vente på at et nytt familiemedlem skal komme. Stille sykehuskorridorer i sene kveldstimer. Tikkende klokke på veggen. Bare meg og mannen min, og den store magen. Ikke vite akkurat når det vil skje, men at det er rett rundt hjørnet.

Etter hvert dabbet riene av, og de ville ikke sette en ny gel fordi de var redd det skulle få for kraftig effekt. Dermed la vi oss til å sove på den smale sengen og fikk oss noen timer på øyet.

Neste morgen fikk jeg en ny gel, og riene startet igjen. Neste skritt ville være å ta vannet, men ettersom ting erfaringsvis da går ganske fort med flergangsfødende og de ikke hadde ledig kapasitet på føden ville de vente.

Riene dabbet av igjen, og ettersom kapasiteten var sprengt var det bare å innstille seg på en ny natt på sykehuset uten fødsel, med mindre ting satte i gang av seg selv.

Dagen etter ble vi endelig overført til føden og fikk beskjed om at de kunne ta vannet rundt lunsjtid.

Som forventet skjedde ting raskt etter det.

Riene tok seg opp igjen ganske raskt, og etter to intense timer aktiv fødsel ble lillesøster lagt på magen min!

_MG_5940

Det er det øyeblikket som får oss til å gå gjennom det igjen og igjen, er det ikke?

Den fantastiske stunden der alt det vonde er over og man får et nytt lite menneske i armene. En våt liten bylt, sprell levende og varm. Et mirakel, hver eneste gang!

Man føler seg jo bare som et supermenneske. Tenk hva kroppen vår er i stand til! Det er egentlig helt vilt.

Min opplevelse alle tre gangene har vært at det er bra å skaffe seg kunnskap på forhånd og tenke gjennom hvordan man ønsker å ha det.

Men der og da tar liksom kroppen bare over og det beste er å bare slippe kontrollen. Stille med åpent sinn. Alle fødsler er forskjellige og det er umulig å planlegge akkurat hvordan det skal skje.

Denne gangen var jeg så uheldig at jeg havnet på operasjonssalen etter en ellers ukomplisert fødsel fordi morkaken ikke kom ut av seg selv. Det gjorde at vi måtte bli et døgn i etterkant på sykehuset.

Oppfølgningen på sykehuset var fantastisk!

I motsetning til hva jeg fryktet kom det ingen og ba meg pakke sakene og komme meg hjem. Jeg fikk beskjed om å dra hjem når jeg følte meg klar for det.

I en ideell verden hadde jeg selvsagt ønsket at fødselen startet av seg selv og at vi slapp å være nesten tre dager på sykehuset med overvåkning og venting. Men et svangerskap og en fødsel kan ikke skje på bestilling (heller ikke ved igangsetting!), og ventetid er noe man bare må regne med.

Det viktigste for meg var at vi ble holdt informert, at overvåkningen av babyen underveis var god og at vi ble møtt med respekt og vennlighet under både ventetiden og under selve fødselen.

Opplevelsen på barsel var også god.

Ja, jeg måtte dele rom med tre andre og det var babygråt og travle føtter inn og ut av rommet hele tiden. Men jeg syntes faktisk det var koselig å snakke med de andre damene der, og når forhenget var trukket for føltes det (nesten) litt som et enerom!

En grunn til at man kanskje reiser hjem tidligere fra sykehuset her enn i andre land kan være at jordmor-oppfølgningen i etterkant er veldig bra.

Allerede dagen etter hjemkomst kom jordmor på besøk, og dette er et av fem besøk man får i dagene etter dersom man ønsker det. I tillegg er det flere gode ammeklinikker og helsestasjoner man kan oppsøke på egen hånd.

I sum kan jeg ikke si annet enn at jeg hadde en god fødselsopplevelse her i England!

Vår lille norsk-engelske statsborger kom til verden på en lys og fin mai-kveld og jeg føler meg utrolig heldig og takknemlig for at alt gikk bra denne gangen også!

_MG_5957

3 thoughts on “Da lillesøster ble født

  1. Hanne

    Gratulerer så mye med nummer fire:-)! Jeg har tvillingjenter på 15mnd. Er et koselig avbrekk å lese bloggen din innimellom:-)
    Ha en fin dag!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk! Med tvillinger på 15mnd tenker jeg du har det travelt!! Jeg har minner fra den tiden om to små gutter som gikk (løp) i hver sin retning og krabbet oppi hverandres seng hver kveld 🙂 I dag er de verdens beste venner på fire år! Ha en fin dag!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s