Månedlige arkiver: oktober 2016

Kresne barn og lilla poteter

Da jeg åpnet pakken med lilla poteter og satte over gryten visste jeg med temmelig stor sikkerhet at middagen ville bli en suksess.

Lilla potetmos er en sånn type ting som går rett hjem hos tre små gutter.

Dessverre kan ikke alle måltider bestå av mat med konditorfarge, inntas løpende eller serveres på en seng av ketchup.

Og måltider er kanskje det skapt aller mest hodebry for oss etter at vi fikk barn! 

Vi har tre gutter som jevnt over er glade i mat og ikke egentlig så kresne, men det er likevel mye styr ved middagsbordet. Særlig de to minste har ikke ro i kroppen til å sitte stille og spise, med mindre det serveres noe de elsker.

Stort sett er lekerommet mer fristende, særlig på den tiden av døgnet. Det er mye fjasing, leking med mat og ablegøyer rundt bordet!

Hvis de er trøtte og slitne er det akkurat som de ikke orker å spise, samme hvor sultne de er, og hele måltidet er et eneste maraton med sutring og klaging.

Og finner én av dem ut at det er noe han ikke har lyst på kan vi være sikre på at de andre følger etter.

Vi har hatt utallige måltider med masing, overtalelse, lirking og luring. Muggen stemning og krangling. Og så den dårlige nyheten:

Maten kan jo ikke trykkes ned i dem!

Akkurat dette vet jo selvsagt ungene også, og jo mer masing og dårlig stemning fra oss, desto mer på bakbeina har de en tendens til å sette seg.

Etter mye prøving og feiling har vi landet på to regler ved måltidene her i huset:

For det første at alle skal sitte ved bordet når maten serveres. For det andre at all maten skal smakes på.

Å få guttene til å spise opp maten sin har vi gitt opp.

Nå har vi begynt å sette tallerkenene deres til side og si at de ikke får kveldsmat (eller dessert) før de har gjort et forsøk på middagen. Så lar vi dem gå og leke og lager ikke mer styr om det.

For tiden har vi to som stort sett spiser middag og én som pirker i maten hver dag. Sånn ca kvart på syv, mens brødrene spiser kveldsmat, kommer han som regel luskende og spiser middagen sin sånn at han også kan få kveldsmat…

Noen dager i uken har vi ting på menyen som jeg vet går ned på høykant hos alle tre: Tomatsuppe, fiskepinner eller pannekaker for eksempel.

De andre dagene lager jeg mat som er mer «avansert». Noen ganger faller det i smak, andre ganger ikke.

Det sitter langt inne hos meg å lage «spesialtilpassede» måltider til ungene. Jeg er ikke noen tilhenger av å fjerne løken fra sausen, droppe salat eller ikke servere sopp, for å nevne noe.

Men ofte prøver jeg å ikke blande alt for mye sammen, og i stedet legge «rene» ting hver for seg på tallerkenen. Jeg ser at det da i hvert fall er lettere å få dem til å smake på ting de ikke har prøvd før.

Nå har de blitt gamle nok til å hjelpe til med middagen, og ofte ser jeg at dersom de har vært med å hjelpe til å lage noe så er det også mer fristene for dem å spise det.

Og så har vi funnet ut at å snakke om maten vekker interesse hos dem. På skolen har de lært om de tre G-ene:

Grow, Glow og Go!

Hver dag har vi en liten lek som går ut på å gjette hva de forskjellige tingene på tallerkenen er for noe.

De synes det er morsomt å snakke om at noen ting gjør dem sterke eller gjør at de kan hoppe høyt eller løpe fort, eller at de holder seg friske.

Jeg synes måltider (særlig middag) er utrolig viktig å ha sammen som familie. Ikke bare for at barna våre skal lære gode og sunne matvaner, men også fordi det er en fin anledning til å snakke sammen og skape en følelse av fellesskap!

Derfor blir jeg deppa og sliten av å ha krangling og sutring ved bordet. Men nå føler jeg endelig at vi er inne på et bra spor!

Hva med deg? Har du noen kresne små middagsspisere eller går måltidene som en lek?

fullsizerender-8

Perfekt turmat: Flapacks

Neste uke er det engelske skolers tur til å ha høstferie. Jeg planlegger å ha et lite lager med disse på lur:

Flapjacks med tørket frukt og nøtter.

_mg_2441

Perfekt tur- og treningsmat!

Jeg lagde dem sammen med seksåringen, og han kunne nesten gjort det alene. Enkelt som bare det!

Flapjacks med tørket frukt og nøtter

150g smør

75g honning

50g brunt sukker

200g jumbo havregryn

50g vanlig havregryn

50g hakkede nøtter (valnøtter, mandler, pinjekjerner eksempelvis)

50g frø (sesam, solsikkefrø, gresskarkjerner eksempelvis)

100g tørket frukt (tørket aprikos, tranebær, jordbær eksempelvis)

Varm ovnen til 200 grader. Smelt smør, honning og sukker sammen uten å la det koke. Bland alle de øvrige ingrediensene i en bolle og tilsett honning-blandingen. Hell blandingen over i en smurt ildfast form ca 30×25 cm (3 sm høy) og klapp den flat. Stek i 12-15 minutter. Marker ruter med en kniv og la den avkjøles i formen. Skjær opp i biter og legg i en kakeboks.

 

Klar for utetid!

img_0172

 

Gjengen min

Lillesøster har blitt fire måneder gammel, og hverdagene som firebarnsfamilie har sakte men sikkert normalisert seg litt.

Det er kaos, ja visst!  Men innimellom (og stadig oftere!) er det korte glimt av ro og harmoni.

Lillesøster kan ligge lenge av gangen og leke fornøyd under baby-gymmen sin, og jeg trenger ikke være livredd for at guttene skal være for voldsomme rundt henne.

Det går også lengre tid mellom ammingene og hun spiser fortere, så det tar opp mindre tid av dagen.

Vi har begynt å legge henne for natten i halv åtte-åttetiden, rett etter guttene, sånn at vi har fått litt voksentid tilbake på kvelden. Det er gull verdt for min del!

Guttene er på skolen på dagtid og jeg er hjemme med lillesøster, sånn at vi har litt mer overskudd på ettermiddagene enn når vi hadde alle hjemme hver dag i sommer.

Og her om dagen hadde de alle fire en lang stund inne på lekerommet (ja, fem minutter eller noe sånt i hvert fall!) hvor eldstemann leste for de andre og til og med lillesøster lå og fulgte med.

Da sto jeg bare og så på dem og lurte på hvor alle dagene blir av.

Tre store gutter, og en liten jente. Gjengen min. Heldig er jeg! 

God fredags kveld!

fullsizerender-8

Atskilt for første gang

Nå har disse to fireåringene gjennomført sin første fulle uke på skolen her i Cambridge, hver for seg.

En i «Oak class» og den andre i «Cherry class».

img_2399

Knoll og Tott, atskilt for første gang. Det er nok ganske rart for dem!

Masse å venne seg til: Nye barn, nye rutiner, nye lærere og nye klasserom. Finne ut av ting uten å ha en bror tett inntil seg, en å alltid tøyse med, støtte seg til, finne trygghet hos.

Heldigvis treffes de i hvert eneste friminutt, og i lunsjen.

Men det er en stor overgang for dem begge! Det har gått fint, men vi har merket at en av dem har taklet overgangen bedre enn den andre.

Noe kan skyldes lærerne; at den enes lærere er litt mer lekne og «kosete» enn den andres. Eller det kan være at den ene har fått flere barn fra barnehagen i sin klasse og derfor kjenner noen fra før. Eller kanskje den ene av dem synes det er vanskeligere å være uten broren.

Det har vært litt vondt å oppleve at den ene av guttene nærmest løper inn døren hver dag mens den andre gråter og må holdes igjen av læreren, og at den ene sprudler av glede ved henting mens den andre ser sliten og trøtt ut.

img_0120

Jeg håper og tror at det går seg til, etter hvert som han blir tryggere og ved at vi gir ham litt mer oppmerksomhet her hjemme.

Jeg har også tatt initiativet til en playdate etter skoletid med i hvert fall en av guttene i klassen hans sånn at han kan få muligheten til å få en «kompis».

Det er både anbefalt av skolen og ønskelig for oss å ha dem hver for seg. Vi tror det er viktig, særlig for våre tvillinger som er eneggede, at de opplever å ha en sfære hvor de kan være bare «seg selv».

Det er ikke lett å alltid bli sammenliknet med en annen, på godt og vondt.

Alltid bli referert til som «Knoll og Tott». Ha akkurat de samme vennene og måtte kjive om de samme tingene, hele tiden. Bli behandlet som ett individ med de samme følelsene, ønskene og behovene. Ikke lære seg å kjenne seg selv alene, uten en ved sin side.

Men det er klart det er tøft å være atskilt for første gang siden de ble født!

Det kan hende jeg ville valgt annerledes med toeggede tvillinger, eller med gutt-jente tvillingpar, for de ville nok i mye større grad ha valgt sine egne venner og interesser uavhengig av den andre.

Jeg tror likevel vi har gjort rett i å plassere dem hver for seg nå. Så må vi bare tro at det går seg til for dem begge, og at vi snart får to glade gutter å hente ved skoleslutt hver dag!

Hvis du har tvillinger: Hva er dine erfaringer/hva har du tenkt å gjøre?

God helg til deg!

img_0122