Atskilt for første gang

Nå har disse to fireåringene gjennomført sin første fulle uke på skolen her i Cambridge, hver for seg.

En i «Oak class» og den andre i «Cherry class».

img_2399

Knoll og Tott, atskilt for første gang. Det er nok ganske rart for dem!

Masse å venne seg til: Nye barn, nye rutiner, nye lærere og nye klasserom. Finne ut av ting uten å ha en bror tett inntil seg, en å alltid tøyse med, støtte seg til, finne trygghet hos.

Heldigvis treffes de i hvert eneste friminutt, og i lunsjen.

Men det er en stor overgang for dem begge! Det har gått fint, men vi har merket at en av dem har taklet overgangen bedre enn den andre.

Noe kan skyldes lærerne; at den enes lærere er litt mer lekne og «kosete» enn den andres. Eller det kan være at den ene har fått flere barn fra barnehagen i sin klasse og derfor kjenner noen fra før. Eller kanskje den ene av dem synes det er vanskeligere å være uten broren.

Det har vært litt vondt å oppleve at den ene av guttene nærmest løper inn døren hver dag mens den andre gråter og må holdes igjen av læreren, og at den ene sprudler av glede ved henting mens den andre ser sliten og trøtt ut.

img_0120

Jeg håper og tror at det går seg til, etter hvert som han blir tryggere og ved at vi gir ham litt mer oppmerksomhet her hjemme.

Jeg har også tatt initiativet til en playdate etter skoletid med i hvert fall en av guttene i klassen hans sånn at han kan få muligheten til å få en «kompis».

Det er både anbefalt av skolen og ønskelig for oss å ha dem hver for seg. Vi tror det er viktig, særlig for våre tvillinger som er eneggede, at de opplever å ha en sfære hvor de kan være bare «seg selv».

Det er ikke lett å alltid bli sammenliknet med en annen, på godt og vondt.

Alltid bli referert til som «Knoll og Tott». Ha akkurat de samme vennene og måtte kjive om de samme tingene, hele tiden. Bli behandlet som ett individ med de samme følelsene, ønskene og behovene. Ikke lære seg å kjenne seg selv alene, uten en ved sin side.

Men det er klart det er tøft å være atskilt for første gang siden de ble født!

Det kan hende jeg ville valgt annerledes med toeggede tvillinger, eller med gutt-jente tvillingpar, for de ville nok i mye større grad ha valgt sine egne venner og interesser uavhengig av den andre.

Jeg tror likevel vi har gjort rett i å plassere dem hver for seg nå. Så må vi bare tro at det går seg til for dem begge, og at vi snart får to glade gutter å hente ved skoleslutt hver dag!

Hvis du har tvillinger: Hva er dine erfaringer/hva har du tenkt å gjøre?

God helg til deg!

img_0122

 

6 thoughts on “Atskilt for første gang

  1. Nina

    Har ikke tvillinger selv. Men jobber i skolen og har hatt noen tvillinger. Ene året hadde jeg faktisk to eneggede tvillinger i samme gruppe, et av hvert kjønn. Det var utfordrende for oss voksne og ikke minst dem selv. Bare det å skulle fortelle oss fra helgen, utløste stor frustrasjon da den ene gjerne fortalte alt og den andre da ble fri for noe å si. De ble rett og slett sinte på hverandre. Måtte til slutt gjøre avtaler om at den ene fortalte fra lørdag og den andre søndag. Mye frustrasjon videre i de neste årene pga lignende ting. Vi fikk etter hvert splittet disse på to rom og det ble en helt annen hverdag for dem. Byttet om på halve gruppe så alle hadde noen med seg. De følte at de ble sett en annen måte og de fikk utvikle seg i hver sin gruppe uten at de måtte tenke over hva de sa eller gjorde. De søkte fortsatt sammen i friminuttet og slikt sammen med sine venner. De andre ungene viste hele tiden hvem som var hvem, men mye Anna som det vsr vanskelig å gjøre med.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk for svar, Nina! Jeg kjenner meg sånn igjen i det du beskriver, bare ut fra hvordan vi har det her hjemme! Frustrasjon er rette ordet… når de begge vil si noe, og ikke slipper til, og den ene «kupper» historien. De trenger virkelig å få være litt hver for seg, både sammen med oss foreldre og i andre situasjoner, for å slippe unna litt konkurranse og sammenlikning og bare være seg selv 🙂 De er jo som du sier verdens beste venner og søker hverandre i all ledig tid de har, for eksempel i friminuttene. Fin kveld til deg!

      Svar
    2. Kristin Slettvåg

      Nå er mine tvillinger små og går i barnehage, og der leker de så langt mye hver for seg. Har så langt tenkt at jeg ønsker de skal gå i samme klasse. Det er flere grunner til det. Skolen dekker et ganske stort geografisk område og derfor har som «norm» at de plasserer elevene fra et område/nabolag i samme klasse. Dette er bra for barna og praktisk for oss foreldre mht at de blir godt kjent med og alltid har noen å være med i nabolaget, gå sammen med til/fra skolen etc. Er derfor redd det ville blitt utfordrende og utrygt for den tvillingen som da ville havne i en klasse uten andre fra nærområdet. Jeg selv vokste opp på såpass lite sted at det kun var en klasse på hvert årstrinn og da måtte tvillinger følgelig gå i samme klasse. Kjenner flere voksne tvillinger selv og ingen av disse har som voksne gitt uttrykk for at det var et problem at de måtte gå i samme klasse. Tvert imot sier de, tvillingen var alltid en sikker og trygg alliert. Skal heller ikke se bort i fra at det synes praktisk for oss foreldre å slippe forholde seg til to stk klasser, lærere osv, siden vi vet hva dette innebærer fra våre to eldre. Vil selvfølgelig det beste for våre barn, men desto flere avtaler på hver kant og mindre fritid sammen med barna. Ser dette med utfordringen å alltid måtte dele på alt, men det må man uansett forsøke å ta hensyn til med tvillinger (også utenfor klasserommet). Tvillinger er også veldig forskjellige og vi får heller får ta aksjon hvis det viser seg å bli reelt problem at de går sammen. .

      Svar
      1. ToPlussTre Innleggsforfatter

        Hei Kristin, takk for svar! Du har mange gode poeng som vi også har tenkt gjennom flere ganger før vi tok en beslutning. Her ble for eksempel barna fra barnehagen deres fordelt på alle de tre klassene (det er en stor skole og de kom fra en stor barnehage) slik at det er noen kjente fjes i hver klasse. Våre tvillinger er også ekstremt (!) tette; vi har sett over tid og fått tilbakemelding fra barnehagen at når de er sammen har de nesten ikke behov for å leke med andre. De kan bli litt ekskluderende, ikke på en slem måte, men bare fordi de er sånn i sin egen boble. Vi har derfor lyst til å «dytte» dem litt i retning av andre barn. Fra et pedagogisk ståsted er det også lettere å ha dem hver for seg, ganske enkelt fordi de kan ha litt vanskelig for å konsentrere seg når de er sammen… 😉 Logistikk-messig ville det helt klart vært enklere å ha dem i samme klasse, men vi valgte likevel å ta sjansen. Alle tvillinger er som du sier forskjellige, så man må bare gjøre det som føles rett tenker jeg. Ikke noe fasit! Er dine eneggede, forresten? 🙂

  2. Hanne

    Jeg har jente og gutt på to et halvt. Vi gjør alt vi kan for å gi dem egentid, rett og slett fordi de konkurrerer hele tiden. Om oppmerksomhet, leker, hva de skal osv. Utrolig frustrerende både for de og for oss, så vi vurderer forskjellig avdeling i barnehagen neste år så de får litt pause fra den evige konkurransen:)

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Så det er samme hverdag hos dere altså, selv med gutt/jente-tvillinger 🙂 Ikke så mye å gjøre med antar jeg, annet enn å prøve å gi egentid som du sier. Men kan høres ut som hver sin avdeling kan være fint for dine også! Mine to trives veldig godt nå og blomstrer på hver sin måte i sine to klasser, så for oss har det definitivt vist seg å være riktig! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s