Veivalg

Livet består av valg. De små valgene vi tar hver dag. Og de større veivalgene som skaper en endring, sender oss ut i noe ukjent eller definerer oss som personer. 

Et sånt veivalg var det vi sto overfor da vi for litt over tre år siden bestemte oss for å flytte til England.

Jeg var i permisjon med tvillingene, eldstemann på to var i barnehage og pappaen i huset jobbet lange dager. Da han fikk mulighet til å ta et studieår her i Cambridge fant vi ut at det passet for begge å ta et år ulønnet permisjon fra jobbene hjemme.

Det var en stor beslutning å flytte fra det trygge og kjente med tre små gutter til noe helt nytt og fremmed! Og planen var å reise hjem igjen etter ett år, tilbake til vår forutsigbare hverdag i Norge:

To fulltidsarbeidende foreldre, hus, bil, barnehage og «tidsklemme». Du vet. Typisk norsk.

I stedet meldte det seg nye veivalg:

Si opp jobben? Fortsette å leie ut huset hjemme? Begynne i ny jobb her? Sende barna i engelsk barnehage? Og etter hvert engelsk skole?

Vi former livet vårt gjennom valgene vi tar, men så former valgene våre oss.

Vårt valg ga oss en «pause» fra A4-tilværelsen hjemme i Norge. Det har ført til at vi nå tenker litt annerledes om hva som er viktig for oss.

Her i England har vi opplevd en litt større åpenhet og aksept for at det finnes forskjellige måter å organisere livet, og kanskje særlig familielivet, på. Folk er så forskjellige, og tar forskjellige valg. Det er ikke en sånn klam «sånn gjør vi det her»-følelse.

Vi har hatt dårligere råd, men bodd i mindre hus og brukt sykkel i stedet for bil i hverdagen.

Vi har hatt guttene to, etter hvert tre dager i uken i barnehage, og resten av uken hjemme med meg.

Vi har hatt mindre stress og mer familietid.

Vi har blitt kjent med så mange fine mennesker fra hele verden, og vi har opplevelser og minner som både vi og guttene vil ha med oss resten av livet!

Og vi har ikke minst hatt mer tid sammen med barna disse tre årene enn vi ville hatt hjemme.

Vi har ikke angret et sekund!

Men nå står vi overfor et nytt veivalg:

Flytte hjem igjen.

Fire barn begynner å føles som mer enn vi kan håndtere uten noen familie i nærheten. Behovet for litt større bolig har meldt seg. Vi savner norsk vinter, norsk mat, norske tradisjoner og våre venner.

Men valget vi tok for tre år siden har formet oss, og vi ønsker ikke å gå tilbake til det samme.

Vi hopper derfor av karusellen og de svimlende boligprisene i Oslo og flytter til Sandefjord. Der håper på å bytte ut den hektiske hverdagen med mer familietid og fleksibilitet og kanskje kunne fortsette å leve litt som i Cambridge… hjemme i Norge.

Så nå blir det hjemreise til våren. Litt skummelt, men mest spennende.

Og hvem vet hva som venter rundt neste sving?

hus

9 thoughts on “Veivalg

    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk! Det blir veldig spennende, særlig for meg som ikke har noen røtter der. Mannen min vokste opp der og mine svigerforeldre blir boende fem minutter unna. Jeg både gruer og gleder meg… men mest det siste! God helg til deg!

      Svar
  1. Carina

    Oy, gratulerer og lykke til! Og velkommen! For vi nemlig akkurat gjort det samme.. Altså flyttet (hjem) til samme by som dere skal flytte til. Så da sees vi kanskje plutselig😚

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hei, så gøy å høre! Jeg blir «ekte innflytter», mens mannen min vokste opp der, så det er nok litt mer skummelt for meg enn for ham men jeg er positivt innstilt! Kanskje jeg sender deg en melding når vi er på plass – hvem vet om vi får unger på samme skole etter hvert…? 😉

      Svar
  2. skyssbloggen

    Gleder meg til å fordype meg i denne bloggen… har foreløpig bare lest et innlegg fra 2013 og tårene fosset da jeg leste om jordmoren som sa at tvillinger velger sine mødre med omhu. For fem dager siden var jeg på ultralyd for tidlig oppfølging pga risikosvangerskap sist, og på skjermen så jeg kjapt at det var to små pepperkakemenn inni der. Den ene sprellet og den andre lå stille og jeg tok meg selv i å håpe at den ene var død… tårene rant av frykt og sjokk og jordmor jublet og mente dette var fantastisk. Legen var mer forståelsesfull og var deilig subtilt trøstende.

    Med meg på ultralyden hadde jeg storebror som ble syv måneder samme dag, så det burde ikke kreve mye innlevelse å forstå at tvillinger ikke virket som en udelt glede… to barn på ett år virker heftig, men tre virket umulig.

    Nå tror jeg jeg er i en slags benektelsesfase der jeg bare prøver å holde panikken på avstand. Har jo sett de to små knøttene, så føler nok litt mer tilknytning til de nå, men er så bekymret for hvordan vi skal klare å ivareta lille storebror.

    Som sagt, gleder meg til å lese mer!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hei, tusen takk for at du legger igjen noen ord. Jeg føler med deg!! En liten baby på syv måneder og så to knøtt inni magen… jeg skjønner godt at du føler deg helt overveldet! Ta tiden til hjelp er mitt råd. La det synke inn. Det er lov å gråte (masse!) og det er naturlig å være redd. Jeg kjenner så godt igjen bekymringen for eldstemann også. Mine beste tips til deg er å ta en dag av gangen, også i permisjonen. Prøv gjerne å få kontakt med andre tvillingforeldre for tips og råd (sjekk tvillingforeldreforeningen). Prøv å legge mest mulig av pappapermen til de tre første månedene, evt se om du kan få annen hjelp på dagtid. Barselgruppen min var også gull verdt, så jeg hadde noen ekstra hender som kunne hjelpe litt 🙂

      Når jeg ser tilbake nå husker jeg jo at det var to veldig intense første år, men det er alle de fantastiske fine øyeblikkene som er mest fremtredende. Tvillinger er helt unike. Gled deg til å bli kjent med dem hver for seg og med den verdenen de deler, det er helt fascinerende! Og dine tre kommer til å være så tette i alder at når dere kommer over den første kneiken så vil de være verdens beste lekekamerater.

      Jeg skal ikke legge skjul på at tre så tette barn kommer til å være slitsomt, men vi ble ikke mer skremt enn at vi valgte å få nummer fire for seks måneder siden 😉 Du har så masse, masse å glede deg til, prøv å huske på det når du føler deg trist og lei 🙂

      Stor klem til deg!

      Svar
  3. EventyrElin

    Føles som en liten evighet siden jeg var innom her sist, og nå ser jeg jo at det stemmer 🙂 Gratulerer så mye, på mange plan og hjertelig velkommen tilbake til landet. Kjenner meg igjen i den «litt klamme» følelsen av at alle skal velge det samme, men merker at det kanskje mest av alt sitter i mitt eget hode. De fleste som får vite at vi har valgt å ha ungene hjemme syns det er bra. Håper alt står bra til med dere, for noen tøffinger 🙂 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hei Elin, så hyggelig å høre fra deg, ja tiden flyr og jeg er helt elendig på både blogg-lesing og oppdatering om dagen, selv om det er gøy! Etter at nummer fire kom vet jeg ikke hvor tiden har blitt av… men det vet du selvsagt alt om!! 🙂 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s