Kategoriarkiv: Baby

Trøtt januar

Hvor trøtt er det mulig å bli før man tipper over til å bli utilregnelig?!

Når mobiltelefonen ligger i påleggsskuffen? Når man sovner midt i «bæ, bæ lille lam» eller når man møter opp for å hente tre gutter på skolen og får beskjed om at de er ferdige om en time?

Vi hadde fire gode måneder, jeg og lillesøster.

Det var rene bryllupsreisen, med en baby som sov nesten hele natten (med én eller to amminger) fra hun var fem uker.

Takk og lov! Etter tvillinger føltes det meste som en lek. Å få en sånn sovebaby var ren og skjær luksus!!

Så tok det brått slutt.

Vinteren kom, og med den kom forkjølelsene. Og tenner. Og nye forkjølelser. Hvetebrødsdagene var offisielt over.

Nå husker jeg hvorfor jeg knapt husker noe fra babytiden med tvillingene! Søvnmangel legger et slør over de mest banale funksjonene.

Kaffemaskinen går for fullt mens lillesøster på åtte måneder bruker dagene til å suge til seg det hun kan av inntrykk:

_mg_3723

Putte ting oppi en boks. Ta de ut igjen. Repeat.

Gjemme seg under et håndkle. Titt-tei! Igjen. Og igjen. Og igjen.

Trykke på sauen: Bæ-bæ. Trykke på kuen: Mø-mø.

Synge Lille Petter Edderkopp og Bake Kake Søte og Twinkle, twinkle little star.

Ut på trilletur. Lekegrupper. Kaffe-treff. Takk og lov for andre mammaer!

Små fingre som leker med fingrene mine mens hun ligger ved brystet. To tenner og en liten rynke på nesen når hun smiler. Hvinende gledeshyl og babling i ett kjør. Lubne tær inni munnen på stellebordet. Våte kyss i hele ansiktet. 

Ammetåke. Baby brain. Irritabel, glemsk, treg og lettrørt.

Tom i hodet men full i hjertet!

Mammaperm-hilsen til deg fra meg!

_mg_3592

Vognskrekk

Jeg har fått en baby som har vognskrekk. Hvordan skjedde det?!

Jeg som tilbrakte kalde fine høstdager på tur med min nyfødte førstemann, dyttet vognen gjennom snøfokk og regn og kom i form med lange fine joggeturer.

Jeg som kom meg gjennom permisjonen med tvillinger ved å gå meg til sans og samling hver gang jeg holdt på å rakne i sømmene.

Vår lille jente er stikk motsatt av brødrene sine, som alle sammen elsket vognen sin og sov som steiner så lenge den var i bevegelse. Hun våkner stort sett når jeg begynner å trille og er absolutt ikke glad i å ligge der lenge av gangen.

Til nå har jeg båret henne rundt i babybjørnen for å slippe skrik og hyl, men det er jo ikke akkurat topp for rygg og nakke!

Nå som vi har kommet tilbake til hverdagen igjen og jeg skal gå til og fra skolen med guttene må jeg ta i bruk vognen.

Så nå er det vogn-trening!

Like det eller ei.

img_2369

Da lillesøster ble født

Jeg hadde ikke gjettet for noen år siden verken at vi skulle få fire barn eller at sistemann skulle bli født i England!

_MG_5908

I løpet av de ni månedene jeg har gått gravid her har jeg brukt tid på å vende meg til et nytt helsevesen og tanken på å føde på et engelsk sykehus.

Det høres kanskje rart ut, men hele prosessen denne gangen har føltes litt som å være førstegangs igjen!

Jeg fikk for eksempel litt hetta da jeg leste at England har korteste liggetid på barsel i Europa, og at det er helt vanlig å bli sendt hjem fire til seks timer etter fødsel!

Sykehuset her i Cambridge er stort, og jeg hørte også at man risikerer veldig mye venting og underbemanning i travle perioder.

I tillegg fikk jeg vite at andelen keisersnitt her er ganske stor, noe som gjorde meg usikker på om de har en altfor lav terskel for å gjennomføre det.

Ettersom jeg hadde svangerskapsdiabetes denne gangen fikk jeg heller ikke føde der jeg hadde håpet, på et «birth center» («engelsk ABC-klinikk»), men måtte på vanlig føde-enhet. Jeg hørte at her ble man «stuet sammen som sild i tønne» på barsel og at det var dårlig bemanning og oppfølgning.

Det er litt som med alle de grusomme fødselshistoriene man leser og hører om første gangen. De har en tendens til å bli verre hver gang de blir fortalt!

I sum kan man vel si at jeg ikke akkurat var topp motivert for å reise inn til sykehuset her for igangsetting i uke 39…

Vi kom inn på en onsdag morgen. Vi hadde ordnet med noen dagers barnepass, for vi visste av erfaring fra tvillingene sin fødsel at igangsetting kan ta sin tid.

Jeg håpet likevel at ting skulle skje fort!

Etter å ha fått en modningsgel på morgenen og en hel ettermiddag og kveld med sammentrekninger så det likevel ut til å ta tid.

Vi spiste litt, så noen episoder Homeland på ipaden, prøvde å sove litt og ruslet rundt for å være i bevegelse så mye som mulig.

Spesiell stemning. Nesten magisk!

FullSizeRender-3

Vente på at et nytt familiemedlem skal komme. Stille sykehuskorridorer i sene kveldstimer. Tikkende klokke på veggen. Bare meg og mannen min, og den store magen. Ikke vite akkurat når det vil skje, men at det er rett rundt hjørnet.

Etter hvert dabbet riene av, og de ville ikke sette en ny gel fordi de var redd det skulle få for kraftig effekt. Dermed la vi oss til å sove på den smale sengen og fikk oss noen timer på øyet.

Neste morgen fikk jeg en ny gel, og riene startet igjen. Neste skritt ville være å ta vannet, men ettersom ting erfaringsvis da går ganske fort med flergangsfødende og de ikke hadde ledig kapasitet på føden ville de vente.

Riene dabbet av igjen, og ettersom kapasiteten var sprengt var det bare å innstille seg på en ny natt på sykehuset uten fødsel, med mindre ting satte i gang av seg selv.

Dagen etter ble vi endelig overført til føden og fikk beskjed om at de kunne ta vannet rundt lunsjtid.

Som forventet skjedde ting raskt etter det.

Riene tok seg opp igjen ganske raskt, og etter to intense timer aktiv fødsel ble lillesøster lagt på magen min!

_MG_5940

Det er det øyeblikket som får oss til å gå gjennom det igjen og igjen, er det ikke?

Den fantastiske stunden der alt det vonde er over og man får et nytt lite menneske i armene. En våt liten bylt, sprell levende og varm. Et mirakel, hver eneste gang!

Man føler seg jo bare som et supermenneske. Tenk hva kroppen vår er i stand til! Det er egentlig helt vilt.

Min opplevelse alle tre gangene har vært at det er bra å skaffe seg kunnskap på forhånd og tenke gjennom hvordan man ønsker å ha det.

Men der og da tar liksom kroppen bare over og det beste er å bare slippe kontrollen. Stille med åpent sinn. Alle fødsler er forskjellige og det er umulig å planlegge akkurat hvordan det skal skje.

Denne gangen var jeg så uheldig at jeg havnet på operasjonssalen etter en ellers ukomplisert fødsel fordi morkaken ikke kom ut av seg selv. Det gjorde at vi måtte bli et døgn i etterkant på sykehuset.

Oppfølgningen på sykehuset var fantastisk!

I motsetning til hva jeg fryktet kom det ingen og ba meg pakke sakene og komme meg hjem. Jeg fikk beskjed om å dra hjem når jeg følte meg klar for det.

I en ideell verden hadde jeg selvsagt ønsket at fødselen startet av seg selv og at vi slapp å være nesten tre dager på sykehuset med overvåkning og venting. Men et svangerskap og en fødsel kan ikke skje på bestilling (heller ikke ved igangsetting!), og ventetid er noe man bare må regne med.

Det viktigste for meg var at vi ble holdt informert, at overvåkningen av babyen underveis var god og at vi ble møtt med respekt og vennlighet under både ventetiden og under selve fødselen.

Opplevelsen på barsel var også god.

Ja, jeg måtte dele rom med tre andre og det var babygråt og travle føtter inn og ut av rommet hele tiden. Men jeg syntes faktisk det var koselig å snakke med de andre damene der, og når forhenget var trukket for føltes det (nesten) litt som et enerom!

En grunn til at man kanskje reiser hjem tidligere fra sykehuset her enn i andre land kan være at jordmor-oppfølgningen i etterkant er veldig bra.

Allerede dagen etter hjemkomst kom jordmor på besøk, og dette er et av fem besøk man får i dagene etter dersom man ønsker det. I tillegg er det flere gode ammeklinikker og helsestasjoner man kan oppsøke på egen hånd.

I sum kan jeg ikke si annet enn at jeg hadde en god fødselsopplevelse her i England!

Vår lille norsk-engelske statsborger kom til verden på en lys og fin mai-kveld og jeg føler meg utrolig heldig og takknemlig for at alt gikk bra denne gangen også!

_MG_5957

Første trilletur

Denne helgen hadde jeg første trilletur med lillesøster! Det var også første gangen jeg var ute på en uke…

_MG_6590

Dagene flyr av gårde med en ny baby i huset!

Selv om hun sover det meste av tiden føles det som om det går i ett med amming, stell og å prøve å få spist eller dusjet eller gjort unna litt husarbeid. Og hvile…

Jeg hadde nesten glemt hvor sliten man er helt i starten!

Mørbanket etter fødselen, amming som skal gå seg til, hormoner som løper løpsk og netter tilbrakt med scrolling på telefonen i nattemørket mens baby spiser…

Med førstemann har man fordelen av at ingen andre trenger en på dagtid og alt fokus er på en selv og babyen.

Med fjerdemann kan man vel si at man har blitt ganske god på å ta ting som det kommer, mens mulighetene til å slappe av begrenses av storesøsken som trenger oppmerksomhet.

Denne uken har alle tre guttene fri fra skole og barnehage («spring-break»), så det er ganske bra tempo her hjemme!

Heldigvis har mannen min tatt seg litt fri og han er fantastisk flink til å leke med dem og ta dem med ut på tur, og på onsdag kommer mine foreldre og kan forhåpentligvis gi dem litt besteforeldre-oppmerksomhet.

Det var super-deilig for meg også å komme meg ut av huset på et par trilleturer langs elven med guttene nå i helgen!

Ønsker deg en god mandag!

_MG_6630

 

Lillesøster er her!

Endelig!! Ventetiden er over, og verdens fineste lillesøster har kommet til oss. En liten mai-prinsesse!

_MG_6177

Vi dro til sykehuset for igangsetting i forrige uke og regnet med at alt ville være over i en fei. Den gang ei…! Igangsettingen tok sin tid, og vi tilbrakte i alt fem dager på sykehuset.

Jeg skal fortelle om min «engelske» fødselsopplevelse i et eget innlegg, men akkurat nå ville jeg bare fortelle at hun er her!

Nå sitter jeg her med lykkerus, barseltårer og brystspreng om hverandre, og bruker dagene på å hvile mest mulig mens guttene er på skolen og i barnehagen og bli kjent med dette nye lille mennesket.

Jeg kan nesten ikke tro at jeg er firebarnsmamma! Fire barn! For en gave.

De tre storebrødrene hennes har plutselig blitt «kjempestore», særlig de to som var minst for bare en uke siden! Det er så gøy å se hvor forsiktige og kosete de er med babyen.

Hun er blitt seks dager gammel allerede, dagene flyr! Jeg kommer tilbake snart med et lengre innlegg.

Fin kveld til deg!

_MG_6117