Kategoriarkiv: Baby

Ventetid…

Det er utrolig deilig å få noen dager hver uke uten noen ting på agendaen nå som termin nærmer seg!

FullSizeRender

Etter å ha fått guttene av gårde til skole og barnehage på morgenen kommer jeg hjem til stille hus. Rydder litt, gjør litt husarbeid. Og så fri. Men ventetiden er lang!

Skjer det i dag? I morgen? Har vi alt klart? Er jeg klar?!

Jeg fyller dagene med en kaffeavtale, gå en kort tur med hunden, rydde i bilde-biblioteket på macen og sove en liten stund på sofaen… det sies at den beste måten å få fødselen i gang er å slappe av, så da er det bare å prøve på det!

Den siste måneden har vi også fått organisert barne- og hundepass, siden vi ikke har noe familie her i Cambridge.

Planen nå er at eldstemann skal til en jente i klassen som bor i nabogaten vår og tvillingene til en jente i deres barnehage. Bagene deres står ferdig pakket og vi har snakket med dem om hva som skal skje.

I tillegg har vi en «nattevakt» (også en mamma til en jente i barnehagen) rett over gaten, i tilfelle noe skjer midt på natten.

Hundepass er også på plass; det er en dame i nabogaten som pleier å lufte to hunder på fast basis og hun har fått husnøkkel så hun kan hente hunden vår når det trengs.

Jeg er 38 uker på vei nå, men igangsetting er planlagt neste uke, så jeg slipper uansett å gå ti dager over tiden som jeg gjorde med storebror!

Inntil da er det bare å håpe at ting setter i gang av seg selv…!

_MG_4980

Siste jobb-uke!

Disse siste månedene har gått ufattelig fort, jeg kan nesten ikke tro at jeg er kommet til uke 36 allerede!

I dag hadde jeg en avslutningslunsj med kolleger, og fikk med meg en nydelig blomsterbukett og et gavekort i en selvvalgt butikk her i Cambridge hjem.

_MG_5088

I ettermiddag hadde jeg også en siste ultralyd for å sjekke hvordan baby vokser. Siden jeg har svangerskapsdiabetes er det en risiko for at babyen blir såpass stor at de velger å sette i gang litt før termin.

_MG_4993 - versjon 2

I følge ultralyden måler baby nå ca 3 kilo, tilsvarende uke 38, så vi ble enige om igangsetting i uke 39 for å være på den sikre siden i forhold til vekt og andre risikofaktorer, noe jeg synes er greit.

Som det alltid er før ferier eller permisjoner har det vært ekstra travelt de siste ukene med å rydde, avslutte og overføre oppgaver, så jeg håper jeg rekker en uke eller to med ledig kalender før baby kommer!!

I morgen fyller tvillingene fire år, så nå i kveld skal jeg bake en sjokoladekake og sende med dem i barnehagen i morgen tidlig. Vi var så heldige å få overta et lekekjøkken med masse lekemat fra en mamma i lekegruppen vår, så det skal stå klart når de våkner sammen med noen andre gaver.

På lørdag skal vi feire dagen deres på et lekeland i nærheten – jeg er ikke i nærheten av å orke å organisere noen bursdag her hjemme…!

Fin tirsdag til deg!

_MG_5089

Svangerskapsdiabetes

Her i England tilbys alle gravide i uke 28 en glukose-test for å sjekke om de har utviklet svangerskapsdiabetes.

Denne testen kommer i tillegg til de rutinemessige urinprøvene ved jordmorkontroller der man sjekker for sukker i urin, som man også gjør i Norge.

Testen innebærer å drikke en sukkerdrikk og så ta en blodprøve en time senere. Prøven vil gi svar på om kroppen klarer å produsere nok insulin til å kvitte seg med det ekstra sukkeret i blodet.

_MG_4231

Til min store overraskelse ble det ved denne 28-ukerskontrollen og en senere kontrollprøve oppdaget at jeg har utviklet svangerskapsdiabetes!

Jeg har (naivt kanskje) aldri ofret dette en tanke, for jeg har jo vært gravid to ganger før, en av dem med tvillinger, uten å ha fått påvist diabetes!

Dessuten kan jeg ikke huke av på en eneste av risikofaktorene:

Overvekt før og under graviditet, arv (diabetes i familien), høy alder eller tidligere påvist svangerskapsdiabetes.

Men etter å ha mottatt informasjon har jeg skjønt at risikoen uansett øker med antall svangerskap og alder, og at belastningen det er å gå gravid i seg selv kan utløse svangerskapsdiabetes.

Under et svangerskap er behovet for insulin større enn vanlig. Noen ganger blir det rett og slett «overbelastning»!

Risikoen ved svangerskapsdiabetes:

Barnet vokser seg for stort (over 4,5 kilo) til termin med påfølgende komplikasjoner. Det er også en høyere risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning, og etter uke 40 er det en litt høyere risiko for dødfødsel.

Derfor er det viktig å oppdage svangerskapsdiabetes så tidlig som mulig og få satt i gang tiltak for å kontrollere den.

Det har egentlig gått overraskende greit å tilpasse seg diabetesen, men det er jo litt ekstra styr:

Jeg må prikke meg i fingeren fire ganger om dagen (en time etter frokost, lunsj og middag og på fastende mage om morgenen) og notere blodsukkernivået.

De fleste, meg inkludert, er mest sensistive om morgenen, så jeg må være veldig forsiktig med hva jeg spiser til frokost. Det blir lettere ut over dagen.

En typisk frokost er et kokt egg, et grovt knekkebrød med ost og skinke og litt avokado. Ikke noe juice og ikke noe frukt, syltetøy, kornblanding eller liknende.

Til lunsj spiser jeg som normalt et par grove brødskiver, en salat eller omelett.

Et mellommåltid (som jeg har mange av) er for eksempel et eple og fem-seks mandler, en yoghurt (gjerne naturell med bær), cottage cheese og friske bær eller grønnsaksstenger med hummous.

Middag spiser jeg som normalt – det er ingen grunn til å kutte verken poteter eller pasta eller andre karbohydrater, tvert imot, men jeg velger fullkornsprodukter. Jeg unngår også ferdigprodukter (supper, sauser osv) som ofte har mye skjult sukker.

Som du ser er det ikke akkurat krise i matveien – jeg spiser egentlig som vanlig, men mindre og litt oftere.

Jeg har til og med kunnet unne meg en bit sjokolade i ny og ne, men helst av den mørke sorten og selvsagt i små mengder!

Ellers gjelder det som i et vanlig svangerskap (og for ikke-gravide) å holde seg så aktiv som mulig. Der har jeg ikke hatt så store problemer, for guttene må sykles hit og dit og jeg klarer fint å gå korte turer med hunden!

Det kjipeste har vært at blodsukkeret mitt på fastende mage om morgenen har vært litt høyt, og det er ikke noe jeg kan regulere med diett eller aktivitet. Derfor har jeg måttet sette insulinsprøyte hver kveld siste uken. Det har tatt litt tid å venne seg til!

Jeg var også på ultralyd i går, og babyen måler tre uker frem i størrelse. De trodde riktignok ikke det skyldtes diabetesen ettersom jeg har fått store barn før (eldstemann var 4,2 og tvillingene 3 kilo hver i uke 37), men med diabetes løper man jo ekstra risiko for at barnet vokser for fort.

Sånn som det ser ut nå blir jeg derfor trolig satt i gang i uke 38-39, og dermed nærmer «termin» seg med stor fart!

Jeg lurer litt på hvorfor man ikke tar denne 28-ukers testen også i Norge? Det er jo ikke alltid urinprøvene avslører svangerskapsdiabetes, som jeg opplevde denne gangen.

Jeg er uansett glad for at dette ble oppdaget, så jeg ikke hadde endt opp med en fem-kilos baby til termin…!

Har du erfaringer med svangerskapsdiabetes? Del gjerne!

Fin kveld til deg!

_MG_4232

Er du der inne?

Jeg er nå 23 uker på vei og det lille knøttet i magen har begynt å få litt rutine på når h*n er mest aktiv.

Når jeg våkner om morgenen og legger meg om kvelden pleier det for eksempel å være akrobatikk på høyt nivå der inne.

Men i dag tidlig var det stille. Veldig stille.

Jeg dyttet på magen, skiftet stilling, ventet. Hentet meg et glass juice og la meg ned igjen. Ventet. Sto opp, spiste, la meg ned igjen. Ventet. Begynte å lure på om jeg skulle ringe jordmoren da de velkjente dunkene plutselig var i gang.

Puh!

_MG_9343

Å være gravid er en berg-og-dalbane!

Kan man i det hele tatt få barn? Hvor lang tid kommer det til å ta? Vente, vente, vente…

Så går man rett i taket av glede der man står med den positive testen i hånden. Eller man blir overrumplet av en masse andre følelser. Bekymring, uro, usikkerhet. Kanskje alt på en gang.

Hva har vi gjort? Takler vi dette? Hvordan blir livet nå?

Så begynner en ny ventetid.

Hvor blir det av symptomene? Er det virkelig noen der inne? Burde jeg kjøpe en ny test? Kommer det til å gå galt?

_MG_1377

Når symptomene gjør sitt inntog, en etter en, er de først velkomne. Endelig noe som skjer! Ømme pupper, plutselig aversjon mot kaffe, luktesans som bare hunden i huset kan overgå. Snikende kvalme.

Helt til man sitter i jobb-møte og må løpe ut på do midt i en setning på grunn av den kvalmen. Eller har behov for å sove femten timer i døgnet. Eller må be mannen gå og vaske av seg parfymelukten før han kommer tilbake i sengen.

Tid for første ultralyd. Er det liv? Er alt bra? Er det én eller to?

Ny periode. Færre symptomer. Man føler seg bra. Egentlig så bra at man kan lure på om man fortsatt er gravid!

Skal det være sånn? Og magen, da, skal ikke den snart begynne å vokse ordentlig? Når vil man kjenne at det rører seg der inne?

De forsiktige sommerfugl-bevegelsene.

Var det noe? Jo, det var det. Det som man første gangen ikke registrerte er en velkjent fornemmelse denne gangen. De kommer og går. Noen dager en gang, noen ganger to, de neste dagene ingen ting.

Helt til det plutselig er full rulle til alle døgnets tider. Og man blir bekymret når det har vært stille en stund.

Neste ultralyd. Alt bra? Skal man vite kjønnet?

Og sånn fortsetter det. Oppturer og nedturer. Bekymringer og forventninger.

Med svangerskap nummer to eller tre går det litt fortere enn første gang. Hverdagen suser av gårde, det er mindre tid til å «kjenne etter» og det er søsken som skal ha oppmerksomhet.

Men det er like magisk!

Like uforståelig og like skummelt og like spennende. Hvem er du som tumler rundt der inne? Hvordan blir det denne gangen? Kommer alt til å gå bra? Åh, som jeg gleder meg til å treffe deg!

Litt over halvveis. Nedtellingen kan begynne!

_MG_3255

Gjenbruks-baby!

Vi reiste så lett vi kunne hjem i julen sånn at vi kunne fylle bagene med babyklær og utstyr på vei tilbake. Baby nummer fire blir en gjenbruks-baby på høyt nivå!Gjenbruks-baby Med førstemann ville jeg ha nytt av det meste.

Likte ikke tanken på at noen før lillegutt skulle ha brukt verken sengen, vognen eller klærne, og så klødde jeg jo i fingrene etter å gå løs i barnebutikkene! Dessuten hadde vi ikke så mange å arve etter, siden jeg var ute før søsteren min og broren til mannen min fikk barn på samme tid som oss.

Som de fleste har jeg vel i ettertid erfart at babyen ikke trenger veldig mange plagg i starten, og at de vokser ut av det i rekordfart, men prøv å si det til en verpeklar førstegangsmamma!

Etter hvert som tre gutter begynte å gjøre seriøst innhugg i lommeboken har vi blitt ivrige trålere av finn.no og liknende sider til både utstyr, leker, sko og klær.

Da tvillingguttene kom hadde vi ett sett av det aller meste som kunne arves. Dessuten begynte jeg å kjøpe «dobbelt» av mye til storebror da jeg visste det kom to gutter etter ham.

Denne gangen vet vi ikke kjønnet enda, men på begge sider hos oss er det kun fettere å arve etter, så ingen tvil om at gutt er mest praktisk!

Gjenbruks-babyDet var så koselig å finne frem boksen med babyklær etter de andre og gå gjennom den store posen med klær fra søsteren min nå i julen!

Jeg plukket med meg de lyse og kjønnsnøytale tingene i første omgang, så får vi se om det blir med en haug med blått hjem i neste runde.

I tillegg til klær fikk vi med oss vogn, bæresjal, sauefell, dyne, vognpose og en haug med annet som jeg har gitt bort eller solgt etter våre tre.

I motsetning til første gang er jeg overlykkelig over alt jeg kan slippe å kjøpe til denne babyen!!

Nå gleder jeg meg bare til å ta i bruk alle de fine tingene som jeg har gode minner om fra de andre tre eller fra min lille nevø.

Er du stor fan av gjenbruk?

Gjenbruks-baby