Kategoriarkiv: Egentid/parforhold

Sunnmørsbryllup med baby!

Siden sist har vi vært på Sunnmøre en helg med lille-snuppa vår på ti uker for å feire fetteren min sitt bryllup mens guttene ble igjen i Sandefjord hos besteforeldrene.

_MG_1417

Det var en fantastisk opplevelse!

Jeg vokste nærmest opp mellom fjord og fjell der oppe, på besøk hver eneste sommer og ved mange andre anledninger i besteforeldrene mine sitt hus.

Nå har det blitt noen år siden sist, og det var så fint å komme dit igjen!

_MG_1288

Vår lille frøken var blid og fornøyd gjennom hele bryllupsfesten, og bortsett fra en lite amme-vennlig kjole som gjorde at jeg måtte gjemme meg bort noen ganger i løpet av dagen og kvelden gikk det helt fint å ha med bebis i bryllup.

_MG_1507

Mens jeg hørte på alle talene tenkte jeg på våre fire små og hvor utrolig fort det har gått siden det bare var meg og mannen min.

Seks år. En hund, tre små gutter og en liten jente. Før vi vet ordet av det står vi kanskje der og holder tale for en av dem…

Tenk om jeg skal være så heldig å få se denne lille jenta i brudekjole en dag?

_MG_1487

Jeg tenkte på hvor fint det er å se en storfamilie samlet, og hvor heldige vi er som har fire barn som skal vokse opp og skape sine egne liv og kanskje selv stifte familie en dag!

I sånne øyeblikk, når jeg har tid til å ta et skritt tilbake reflektere litt, kjenner jeg hvor verdt det er, alt slitet som hverdagene byr på i all sin ikke-glamourøse prakt…

Det var deilig å komme seg litt bort fra hverdagen, (nesten) bare være oss to voksne og treffe så mye familie igjen!

Og jeg har spist nok kake for en god stund fremover…

_MG_1451

Guttene klarte nok å slite ut farmoren og farfaren temmelig bra, men jeg tror de hadde det kjempefint uten oss en helg!

Jeg ønsker det vakre brudeparet alt godt, og god søndag til deg!

_MG_1466

Sjelden voksentid

I går hadde jeg verdens beste lunsjpause: En løpetur i frisk høstluft – uten unger – bare mannen min, jeg og hunden! Sjelden voksentidDet er ikke så ofte vi har barnevakt og kommer oss ut, bare vi to.

Ettersom vi bor i et annet land og ikke har vår nærmeste familie her krever det litt ekstra planlegging å dra et sted uten barn. Dessuten blir det fort en dyr fornøyelse når man sitter der og ser «takstameteret» øke for hver time…!

Heldigvis jobber både jeg og mannen min hjemmefra deler av uken, så vi har den luksusen at vi kan spise lunsj sammen og ser hverandre ganske mye på dagtid.

Innimellom setter vi av litt ekstra tid og tar lunsjen ute et sted. De siste ukene har vi droppet hele lunsjen en dag i uken og i stedet tatt oss en løpetur sammen med hunden! Sjelden voksentidUtrolig deilig å komme seg ut i det friske høstværet midt på dag, uten unger og med tid til å prate sammen! Og så er det jo litt ekstra treningsmotivasjon å ha en ved siden av seg!

Får dere satt av litt voksentid innimellom? Hva pleier dere å gjøre? Sjelden voksentid

Lett på tå

For noen måneder siden ga en mamma på skolen til storebror meg en utfordring. Hun spurte om jeg ville begynne på ballett. Klassisk ballett, for voksne.Ballerinasko

«Hæ?!» sa jeg først.

Jeg har ikke hatt ballettsko på føttene siden jeg var tretten år. Jeg husker knapt noen ting. Jeg har født tre barn og er ikke akkurat smidig som en gummistrikk, og dessuten fristet ikke tanken på å iføre seg ballettdrakt og strømpebukser i all offentlighet nevneverdig.

Jeg tenkte på det et par uker.

Og så grublet jeg på det en ukes tid til.

Og så konkluderte jeg med: «Hvorfor ikke?!»

Første timen følte jeg meg som en elefant i glasshus. Det var litt absurd! Da musikken kom på var jeg tretten år igjen, i omtrent tre lykkelige sekund, inntil kroppen  ga meg en ubehagelig vekker av å ha blitt over to tiår eldre…! Kræsj. Tyngdekraften er en brutal fysisk lov!

Men sakte, men sikkert kom øvelsene tilbake. Sånn noen lunde i hvert fall.

Vi er en gjeng på 12-15 damer fra begynnelsen av tredveårene til opp mot seksti. Noen har danset hele livet, de fleste sluttet et sted i oppveksten og noen er helt ferske.

Det ser ikke akkurat ut som Nasjonalballetten.

Forrige gang utbrøt en av oss frustrert: «Hvorfor ser det ut som jeg holder på å tisse på meg hver gang jeg gjør de hoppene?!»

Haha! Jeg tipper halvparten (i hvert fall av dem som har gått gravid to-tre ganger) tenkte: «Jeg ikke bare ser ut som det – det føles sånn også…!»

Ballettdrakten har jeg droppet, og inntil videre nøyd meg meg med de slitte løpetightsene mine og en løs overdel.

Men innimellom fotballer og drager og dinosaurer og turer på lekeplassen har ballerinaskoene i skuffen på soverommet blitt en slags marengs-lignende, fnisete, lett-på-tå, rosa hemmelighet som denne guttemammaen gleder seg til å finne frem hver mandag kveld så hun kan føle seg tretten år igjen.

Det er aldri for sent!

Drømmer du om å gjøre noe som du ikke helt tør å kaste deg ut i?Ballerinasko

Jente-invasjon

Når huset invaderes av en mamma, en tante og en søster på besøk fra Norge så blir det naturlig nok mye jente-greier på agendaen!Jente-invasjonStakkars mannen min, han har sikkert tidvis følt for å emigrere.

Det blir jo ikke akkurat stille av fire kaklende damer i huset! Badet vårt ser ut som et parfymeri, det er klær og sko over alt og i tillegg har han fått æren av å (mer eller mindre frivillig) passe fire små gutter i alderen halvannet til fire år store deler av helgen.

Damene har trasket rundt i gatene, sett i butikker, drukket kaffe og skravlet. Tatt livet med ro og en ting av gangen. Vært turister og og knipset bilder.

Temmelig langt borte fra våtservietter, vogner, skitne gummistøvler og skiver med makrell i tomat!

Ikke hverdagskost for en trebarnsmamma, men deilig å få et lite pusterom og «bare» være voksen noen dager!

Og mest av alt utrolig koselig å være omringet av noen av de fine menneskene jeg savner aller, aller mest i hverdagen.

Ønsker deg en god mandag og ny uke!

Jente-invasjon

Sengekrise!

Trodde du en madrass «bare» er en madrass?

En madrass er ikke bare en madrass. Og et ekteskap er ikke det samme etter at dere har vært nødt til å kjøpe ny madrass!

SengekriseJeg har aldri lagt sjelen min i å kjøpe en god seng.

Student: Ikke akkurat der pengene ble investert. Da jeg traff mannen min: Den ti år gamle rammemadrassen fra IKEA funket fint. Vi hadde en bedre seng en stund, men så flyttet vi hit til England, og solgte den. Og her har vi sovet et år på den billigste IKEA-madrassen du kan få tak i, på en seng uten fjærer.

Jeg vet ikke om det er første svangerskap med bekkenløsning eller et tett påfølgende tvillingsvangerskap eller bæringen av de tre guttene mine eller den stadige støvsugingen av vegg-til-vegg teppet i leiligheten vi deler med vår firbente venn ELLER om det er årevis med stusselige forhold på madrassfronten MEN:

Jeg har vond rygg!!

Nå skal vi flytte om to uker. Der trenger vi en seng. Og ettersom vi også trenger en seng hjemme i Norge synes jeg at vi skal investere i en god madrass denne gangen!

Derfor har vi tilbrakt helgen på sengebutikker. Vi har bestukket ungene med ipad og kjeks og frukt og nonstop og prøveligget seng etter seng etter seng…

og seng etter seng etter seng…

…og seng etter seng.

Springfjær, memory foam, kombinasjonsmadrasser. Latex, tempur og gel. Madrasser med syntetisk fyll og madrasser med naturlig fyll. Trykkavlastning og temperaturregulering. Todelt eller felles. Maskinprodusert eller håndsydd. Miljøsertifisert eller ikke.

SengekriseEngelsk herskapelig: Rent, moderne og effortlesly chic… eller ikke.

Jeg har mistet søvn av å gruble frem og tilbake i sene nattetimer på hva slags madrass som vil gi oss best søvn.

«Hemmeligheten ligger i fyllet!» hører jeg selgeren formane med sterk overbevisning. Saueull, bomull, hestehår, egyptisk bomull og kasjmir i en håndsydd springfjærmadrass med en fjærtetthet på over 1500 bringer oss visst over blant Rolls Roysene av madrasser.

Som vi må betale tilsvarende for, vel og merke.

«Springfjær gir grobunn for midd og støv og gir ikke i nærheten samme trykkavlastning som memory foam eller latex!» sier den neste selgeren med like sterk overbevisning, og lar oss stå igjen i en tåke av total forvirring.

For mannen min er fremdeles en madrass (i hvert fall over et visst prisnivå) en madrass. Han lar seg åpenbart ikke engasjere like lidenskapelig av madrassbransjens tekniske finesser og kvalitetsstempler.

Jeg på min side har nå blitt overbevist om at mangelen på en god madrass sannsynligvis har forkortet livet mitt med noen tiår (minst!!), at innkjøp av en god madrass vil være avgjørende for vår lykke og livskvalitet de neste ti årene og at å sove på en ikke-miljøsertifisert madrass vil kunne ødelegge reproduksjonsevnen min, være kreftfremkallende og potensielt ødeleggende for sentralnervesystemet.

Dette er viktig!!

Eller som mannen min tørt bemerket i går kveld:

«Hvis madrassen kjennes god så er den god. Litt horsesh… innimellom springfjærene kan ikke ha mye å si fra eller til. Det er ikke sikkert du lever om ti år likevel«.

Er en ordentlig madrass vel verdt investeringen? Hva slags madrass anbefaler du?

God mandag til deg!

Sengekrise