Kategoriarkiv: Hverdag

Veivalg

Livet består av valg. De små valgene vi tar hver dag. Og de større veivalgene som skaper en endring, sender oss ut i noe ukjent eller definerer oss som personer. 

Et sånt veivalg var det vi sto overfor da vi for litt over tre år siden bestemte oss for å flytte til England.

Jeg var i permisjon med tvillingene, eldstemann på to var i barnehage og pappaen i huset jobbet lange dager. Da han fikk mulighet til å ta et studieår her i Cambridge fant vi ut at det passet for begge å ta et år ulønnet permisjon fra jobbene hjemme.

Det var en stor beslutning å flytte fra det trygge og kjente med tre små gutter til noe helt nytt og fremmed! Og planen var å reise hjem igjen etter ett år, tilbake til vår forutsigbare hverdag i Norge:

To fulltidsarbeidende foreldre, hus, bil, barnehage og «tidsklemme». Du vet. Typisk norsk.

I stedet meldte det seg nye veivalg:

Si opp jobben? Fortsette å leie ut huset hjemme? Begynne i ny jobb her? Sende barna i engelsk barnehage? Og etter hvert engelsk skole?

Vi former livet vårt gjennom valgene vi tar, men så former valgene våre oss.

Vårt valg ga oss en «pause» fra A4-tilværelsen hjemme i Norge. Det har ført til at vi nå tenker litt annerledes om hva som er viktig for oss.

Her i England har vi opplevd en litt større åpenhet og aksept for at det finnes forskjellige måter å organisere livet, og kanskje særlig familielivet, på. Folk er så forskjellige, og tar forskjellige valg. Det er ikke en sånn klam «sånn gjør vi det her»-følelse.

Vi har hatt dårligere råd, men bodd i mindre hus og brukt sykkel i stedet for bil i hverdagen.

Vi har hatt guttene to, etter hvert tre dager i uken i barnehage, og resten av uken hjemme med meg.

Vi har hatt mindre stress og mer familietid.

Vi har blitt kjent med så mange fine mennesker fra hele verden, og vi har opplevelser og minner som både vi og guttene vil ha med oss resten av livet!

Og vi har ikke minst hatt mer tid sammen med barna disse tre årene enn vi ville hatt hjemme.

Vi har ikke angret et sekund!

Men nå står vi overfor et nytt veivalg:

Flytte hjem igjen.

Fire barn begynner å føles som mer enn vi kan håndtere uten noen familie i nærheten. Behovet for litt større bolig har meldt seg. Vi savner norsk vinter, norsk mat, norske tradisjoner og våre venner.

Men valget vi tok for tre år siden har formet oss, og vi ønsker ikke å gå tilbake til det samme.

Vi hopper derfor av karusellen og de svimlende boligprisene i Oslo og flytter til Sandefjord. Der håper på å bytte ut den hektiske hverdagen med mer familietid og fleksibilitet og kanskje kunne fortsette å leve litt som i Cambridge… hjemme i Norge.

Så nå blir det hjemreise til våren. Litt skummelt, men mest spennende.

Og hvem vet hva som venter rundt neste sving?

hus

Gjengen min

Lillesøster har blitt fire måneder gammel, og hverdagene som firebarnsfamilie har sakte men sikkert normalisert seg litt.

Det er kaos, ja visst!  Men innimellom (og stadig oftere!) er det korte glimt av ro og harmoni.

Lillesøster kan ligge lenge av gangen og leke fornøyd under baby-gymmen sin, og jeg trenger ikke være livredd for at guttene skal være for voldsomme rundt henne.

Det går også lengre tid mellom ammingene og hun spiser fortere, så det tar opp mindre tid av dagen.

Vi har begynt å legge henne for natten i halv åtte-åttetiden, rett etter guttene, sånn at vi har fått litt voksentid tilbake på kvelden. Det er gull verdt for min del!

Guttene er på skolen på dagtid og jeg er hjemme med lillesøster, sånn at vi har litt mer overskudd på ettermiddagene enn når vi hadde alle hjemme hver dag i sommer.

Og her om dagen hadde de alle fire en lang stund inne på lekerommet (ja, fem minutter eller noe sånt i hvert fall!) hvor eldstemann leste for de andre og til og med lillesøster lå og fulgte med.

Da sto jeg bare og så på dem og lurte på hvor alle dagene blir av.

Tre store gutter, og en liten jente. Gjengen min. Heldig er jeg! 

God fredags kveld!

fullsizerender-8

Siste sommerdager

Høsten kommer litt senere her i England enn hjemme i Norge.

Overgangen er mykere også; det blir bare mer regn og vind og litt kaldere dag for dag, og ikke de iskalde morgenene med frost i luften og rim på gresset.

For bare noen dager siden hadde vi over tretti grader her i Cambridge!

På ettermiddagen tok vi med guttene ut for å nyte siste rest av sommer. Kveldsbad og en is rett før leggetid i slutten av september er ikke verst, det!

img_0096

Jeg og mannen min brukte lunsjpausen en av de varmeste dagene på å svømme i et av utebassengene i byen (vi byttet på å passe baby).

img_2417

Nå har temperaturene sunket igjen, og tjue grader føles plutselig litt «kaldt». Men det er definitivt høst i luften!

Litt trist, men litt deilig også. Skarp luft, fine farger, lune pledd, myke ullgensere og varm drikke.

Nå kan høsten bare komme!

Fin dag til deg!

img_0092

Norges-ferie er bra!

Den siste uken har vi tilbrakt på en liten sommerhytte uten internett og med én tv-kanal, der oppvasken tas for hånd og vi må kjøre til byen for å handle mat.

Det er en sånn hytte som er paradis på jord når solen skinner, og som kan gi litt hyttefeber når regnet siler ned og tre smågutter klatrer oppetter veggene.

Hver morgen i ti-tiden jager jeg dem ut. «Utetid!» roper jeg, og husjer dem ut døren.

_MG_9112

Utrolig nok er de alltid litt motvillige i starten.

De må liksom komme i «modus», finne på et eller annet, og så kan de plutselig holde på i det uendelige, til en av dem kommer løpende med et skrubbsår eller de har kranglet om noe.

Noen ganger lurer jeg på om Cambridge-livet vårt har gjort guttene våre litt «institusjonalisert»!

Uff da. Det hørtes fælt ut.

Men hver gang vi er hjemme ser jeg hvor fritt og godt ungene har det i Norge! Når jeg blir spurt om hva jeg savner mest med Norge tenker jeg ofte på naturen og alle mulighetene den gir både oss voksne og barna.

Vi er masse ute med dem i England også, men det er liksom ikke bare å «slippe dem fri». Vi voksne må være med, og i mangel på skog og fjell og uendelig fri natur blir det som regel til inngjerdede lekeplasser hvis vi ikke setter oss i bilen og kjører et sted.

«Allemannsrett» er dessuten et fremmed begrep i England, så der det finnes store områder med skog, sjø eller liknende er det som oftest regulert og med begrenset adgang.

Den siste uken har de vært på skogturer med farfaren sin, lagd barkebåter med pappaen, plukket blåbær, løpt barbent rundt på knaus og i fjæresteiner og klatret opp små fjellsider.

_MG_9062

_MG_8994

Noen ganger får jeg hjertet litt i halsen og blir litt bekymret, for eksempel her om dagen da tvillingene plutselig var borte fra hytta og jeg så dem langt der nede på brygga helt alene!

Men med noen regler (ikke gå til vannet alene!) og litt påpassing går det som regel greit. Fri lek er så utrolig verdifullt, og ikke minst også behagelig for oss voksne…

Norges-ferie er bra, eller hva?

_MG_9079

Tropenatt og hjemreise

Bilen er pakket, huset vasket og ryddet, matpakkene klare. Grytidlig i morgen kjører vi av gårde i ny minibuss på sommerferie til Norge: Tre små gutter, en liten jente, en ivrig hund og så oss to voksne.

Det blir en lang fergetur fra England til Nederland, en overnatting i Tyskland, et vennebesøk med overnatting i Danmark og så hjem til Norge på fredag.

De siste dagene har sommeren kommet for fullt til Cambridge, med temperaturer over tretti og stekende sol. Typisk, akkurat når man ikke har tid til å nyte det!

I dag tok jeg toget inn til London med lillesøster for å hente hennes pass, som vi fikk akkurat i siste liten. Jeg elsker London, men ikke i 30 varmegrader med baby når man skal rekke en avtale!

Så var det henting og avslutning på skole og i barnehage og hjem til pakkelistene.

Og i går kveld satt jeg ute i bakgården til nærmere midnatt og skrev bursdagsinvitasjoner til storebrors seksårsdag som vi skal feire når vi kommer tilbake i september!

Nå er klokken kvart over elleve igjen og det ser ut til å bli en ny tropenatt. På tide å komme seg i køyen og få noen timers søvn før lillesøster vekker meg for nattens måltid!

Fin onsdag til deg!

FullSizeRender-8