Kategoriarkiv: Tvillinger

Atskilt for første gang

Nå har disse to fireåringene gjennomført sin første fulle uke på skolen her i Cambridge, hver for seg.

En i «Oak class» og den andre i «Cherry class».

img_2399

Knoll og Tott, atskilt for første gang. Det er nok ganske rart for dem!

Masse å venne seg til: Nye barn, nye rutiner, nye lærere og nye klasserom. Finne ut av ting uten å ha en bror tett inntil seg, en å alltid tøyse med, støtte seg til, finne trygghet hos.

Heldigvis treffes de i hvert eneste friminutt, og i lunsjen.

Men det er en stor overgang for dem begge! Det har gått fint, men vi har merket at en av dem har taklet overgangen bedre enn den andre.

Noe kan skyldes lærerne; at den enes lærere er litt mer lekne og «kosete» enn den andres. Eller det kan være at den ene har fått flere barn fra barnehagen i sin klasse og derfor kjenner noen fra før. Eller kanskje den ene av dem synes det er vanskeligere å være uten broren.

Det har vært litt vondt å oppleve at den ene av guttene nærmest løper inn døren hver dag mens den andre gråter og må holdes igjen av læreren, og at den ene sprudler av glede ved henting mens den andre ser sliten og trøtt ut.

img_0120

Jeg håper og tror at det går seg til, etter hvert som han blir tryggere og ved at vi gir ham litt mer oppmerksomhet her hjemme.

Jeg har også tatt initiativet til en playdate etter skoletid med i hvert fall en av guttene i klassen hans sånn at han kan få muligheten til å få en «kompis».

Det er både anbefalt av skolen og ønskelig for oss å ha dem hver for seg. Vi tror det er viktig, særlig for våre tvillinger som er eneggede, at de opplever å ha en sfære hvor de kan være bare «seg selv».

Det er ikke lett å alltid bli sammenliknet med en annen, på godt og vondt.

Alltid bli referert til som «Knoll og Tott». Ha akkurat de samme vennene og måtte kjive om de samme tingene, hele tiden. Bli behandlet som ett individ med de samme følelsene, ønskene og behovene. Ikke lære seg å kjenne seg selv alene, uten en ved sin side.

Men det er klart det er tøft å være atskilt for første gang siden de ble født!

Det kan hende jeg ville valgt annerledes med toeggede tvillinger, eller med gutt-jente tvillingpar, for de ville nok i mye større grad ha valgt sine egne venner og interesser uavhengig av den andre.

Jeg tror likevel vi har gjort rett i å plassere dem hver for seg nå. Så må vi bare tro at det går seg til for dem begge, og at vi snart får to glade gutter å hente ved skoleslutt hver dag!

Hvis du har tvillinger: Hva er dine erfaringer/hva har du tenkt å gjøre?

God helg til deg!

img_0122

 

Tvillingøyeblikk 1/2016

Dagen derpå gjelder tydeligvis for både store og små…!

Etter en lang dag ute i snøen, nyttårsmiddag, kakespising i sene kveldstimer, rakettoppskyting og ikke minst rødbrus i store mengder var det to stuptrøtte treåringer som la seg etter nyttårsfeiringen i går.

Men sove lenge på morgenen dagen etter? Ikke disse to, nei! Dermed gikk det som det måtte gå:

Begge to sovnet ved middagsbordet. Samtidig!

Men de er sikkert ikke de eneste i dette landet som har gått og gjespet i hele dag…

Håper du hadde en fin nyttårsaften og godt nytt år til deg!Tvillingøyeblikk 1/2016

Støtt tvillingoppropet!

Tvillingforeldreforeningen har startet et opprop for lik rett til omsorgspermisjon for tvillinger som for enlinger. Alle som har hatt en baby vet at barnet den første tiden krever ett sett hender og full oppmerksomhet. Denne retten bør selvsagt også tvillinger ha!Støtt opp om tvillingoppropetSånn som ordningen er i dag får tvilling nummer én 46 uker mens nummer to kun får 5 «tvillinguker».

Tvillingforeldreforeningen foreslår at far, eller en annen person med delegert omsorgsansvar, får være hjemme samtidig med mor de første månedene.

Da våre tvillinger kom hadde vi en liten gutt på halvannet og en aktiv hund som krevde sitt. Jeg husker at jeg satte pris på de ekstra fem «tvillingukene», men de var ikke nok!

Vi løste de første tre månedene ved at mannen min tok sin del av permisjonen og så ferie i ett strekk, og så tok mine foreldre ut all sin ferie da mannen min begynte å jobbe igjen. Det var livreddende! Men det er jo ikke alle som er så heldig å ha besteforeldre eller andre som kan hjelpe til.

Som jeg har skrevet om tidligere (En tvillingmammas bekjennelser) var det et sjokk å få to babyer på én gang, selv om vi hadde en gutt fra før.

Jeg husker klumpen i magen og stresset med å prøve å være tilstede for begge to på én gang. Når baby nummer én hylte måtte han vente mens jeg matet, skiftet på eller roet nummer to.  I tillegg skulle storebror leveres og hentes i barnehagen, middagen lages og vaskemaskin og tørketrommel gikk konstant.

Jeg hadde så lyst til å ha tid og ro til å bli kjent med babyene mine!

Hvem var de, disse to knøttene som var så like at vi måtte tegne på fingerneglen til den ene av dem for å kunne skille dem? Jeg ønsket desperat at det verdifulle første året ikke bare skulle forsvinne i ren logistikk!

Alle barn har krav på å bli lyttet til når de gråter, bli båret når de trenger trøst, få mat så snart de er sultne. Men ett sett hender på to små babyer er ikke nok!

Det første året isolerte jeg meg hjemme og hadde minst mulig på agendaen. Sakte men sikkert fant vi våre rutiner og begynte å få litt mer kontroll på hverdagen. Etter et halvt års tid følte jeg at jeg virkelig begynte å bli kjent med de to guttene mine, hver for seg, og at dagene ikke bare handlet om mating, bleieskift og soving.

For min del var det helt utenkelig å begynne i jobb igjen da tvillingene fylte ett år, nå som vi så vidt hadde begynt å få hodet over vannet! Heldigvis kunne jeg ta et år ulønnet permisjon da vi flyttet til England.

Permisjonsordningene i Norge er verdens beste, og de er der for å sikre en best mulig start på livet for både babyene og for nybakte mammaer.

Men det er lite logisk at foreldre som får barn med noen års intervall skal få full permisjon per barn, mens dem som får flere må dele permisjonen på de barna som fødes!

Alle babyer krever sitt. Og med tvillinger kommer det gjerne en del i tillegg:

Man er (åpenbart!) dønn sliten etter å ha båret frem to babyer; tvillinger er ofte for tidlig født eller det påløper komplikasjoner for mor og/eller barn som krever ekstra oppfølgning, og på toppen av dette har man kanskje eldre søsken å ta seg av!

Vi har vært ekstremt heldige. Jeg hadde et fullgått svangerskap, ukomplisert fødsel, mulighet for hjelp de første månedene og ammingen gikk greit. Likevel opplevde jeg det første året ufattelig tøft!

Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært med kolikkbarn, sykdom, problemer med mating og søvn, komplikasjoner etter fødsel og så videre…!

Jeg oppfordrer derfor alle, både dere som er tvillingforeldre eller som venter tvillinger og alle andre, til å signere her: Tvillingoppropet. Til det beste for barna. 

Ønsker deg en fin dag!Støtt opp om tvillingoppropet

To ganger tre!

Tre år! Tenk det! Er det mulig?

Jeg synes jo nettopp at disse to kom inn i livet vårt! Etter det har det vært dobbelt opp av det meste. Dobbel glede, dobbelt slit, dobbelt opp med bekymringer og dobbelt med ting å le av.

To ganger tre!De to små babyene mine er plutselig ikke babyer lenger!

Vi har kommet oss over den mest intense fasen og jeg synes for det aller meste at det er utrolig morsomt å få lov til å være tvillingmamma, selv om det fortsatt er stunder der jeg føler meg temmelig sliten og utilstrekkelig og skulle ønske jeg hadde fem i stedet for to hender…!

Selvsagt måtte vi ha dobbel-barnebursdag… Med dobbelt opp av alle gavene så det ikke blir for mye krangling (selv om det blir det gjerne uansett).

Og for oss tvillingmammaer så er det en stor bonus: Man slipper unna med én barnebursdag på to barn. Og det må det i all ærlighet være lov å rope hurra for, eller hva?

Ønsker deg en god kveld! To ganger tre!

Tvillingøyeblikk 1/2015

Dere har hatt mange «greier» siden dere ble født, dere to! Ting dere holder på med som liksom bare er forbeholdt dere; en slags hemmelig klubb.

TvillingøyeblikkSom når dere gjemmer dere.

Tett, tett sammen, innerst i en krok, inni et skap, oppi hundekurven, oppi en boks dere har tømt for leker, bak en busk på lekeplassen, oppi en av sengene deres.

Eller under gulvteppet mens dere ser på TV.

Dette har dere holdt på med fra dere var babyer, lenge før dere kunne gå! Det er akkurat som om dere helt fra starten av har husket at dere lå tett, tett sammen inni magen og at dere liksom må ha det litt sånn igjen innimellom.

Tett sammen. Dere to, og så verden utenfor.Tvillingøyeblikk