Kategoriarkiv: Uncategorized

Gjengen min

Lillesøster har blitt fire måneder gammel, og hverdagene som firebarnsfamilie har sakte men sikkert normalisert seg litt.

Det er kaos, ja visst!  Men innimellom (og stadig oftere!) er det korte glimt av ro og harmoni.

Lillesøster kan ligge lenge av gangen og leke fornøyd under baby-gymmen sin, og jeg trenger ikke være livredd for at guttene skal være for voldsomme rundt henne.

Det går også lengre tid mellom ammingene og hun spiser fortere, så det tar opp mindre tid av dagen.

Vi har begynt å legge henne for natten i halv åtte-åttetiden, rett etter guttene, sånn at vi har fått litt voksentid tilbake på kvelden. Det er gull verdt for min del!

Guttene er på skolen på dagtid og jeg er hjemme med lillesøster, sånn at vi har litt mer overskudd på ettermiddagene enn når vi hadde alle hjemme hver dag i sommer.

Og her om dagen hadde de alle fire en lang stund inne på lekerommet (ja, fem minutter eller noe sånt i hvert fall!) hvor eldstemann leste for de andre og til og med lillesøster lå og fulgte med.

Da sto jeg bare og så på dem og lurte på hvor alle dagene blir av.

Tre store gutter, og en liten jente. Gjengen min. Heldig er jeg! 

God fredags kveld!

fullsizerender-8

Chasing butterflies

«Jeg holder på å trene meg på å catch butterflies!», ropte vår lille fireåring til meg.

_MG_9698

Han sto i dyp konsentrasjon innimellom busker og kratt og så etter sommerfugler.

De siste to ukene har vi vært på fjellet, og guttene har løpt rundt utendørs det meste av tiden.

De har hjulpet farfar med plenklipping, gått på blåbær- og bringebærturer, lekt i trehytten og utforsket små og store kryp.

Og nå har en av dem bestemt seg for «hva han skal bli når han blir stor»:

Sommerfugl-fanger!

_MG_9642

Man vet aldri.

Men jeg vet at sånne sommere, ved sjø og på fjell, sammen med tanter og onkler, fettere og besteforeldre, skaper minner for livet. Minner som på en eller annen måte kommer til å forme dem i fremtiden, enten de blir sommerfugl-fangere eller noe helt annet.

Etter en lang dag med iherdig sommerfugl-jakt tok morfaren guttene med seg på en sportsbutikk og kjøpte en håv til hver av dem.

Både sommerfugler og andre småkryp har blitt studert intenst fra alle vinkler!

I morgen reiser vi østover igjen for de siste dagene av ferien før vi returnerer til Cambridge om en liten uke.

God onsdag til deg!

_MG_9616

 

Fireårsdag x 2!

Da var årets tvillingbursdag over for denne gang. Fire år! Kan nesten ikke tro at de små babyene mine er blitt så store!

_MG_5299

Denne gangen gikk vi for lekeland og bestilt bursdagskake.

Litt utenfor Cambridge sentrum ligger en koselig gammel låvebygning som en familie har gjort om til lekeland. De har de vanlige klatrestativene, skliene og ballbingene, og hjemmelagede kaker og mat.

Utenfor er det landlig og grønt, og ungene kan klatre på en «skurtresker», traktorer og andre uteleker.

_MG_5407

Det er ganske vanlig å ha barnebursdager på lekeland her i England. Husene er som regel mindre enn i Norge, og dessuten er det mye billigere både å leie underholdning og lokaler.

Jeg har begynt å bli vant til bursdagstradisjonene her, selv om de er litt annerledes!

En ting som overrasket meg da vi kom hit er for eksempel at alle bursdager har «goodie bags» som deles ut på slutten.

_MG_5333

Jeg er ikke noen fan av disse, for de inneholder som regel en haug med bittesmå plastdingser som blir ødelagt etter noen timer og som ungene mister interessen for ganske fort.

Jeg har likevel resignert, for ungene her forventer det, så man blir liksom helt «rar» om man ikke har det!

I år kjøpte jeg en pakke frukt-godis, en ballong og en fløyte, og så fikk de med seg en cupkake hjem fra bursdagen oppi goodie-bagen.

En annen tradisjon jeg synes er skikkelig rar er at man synger bursdagssangen og blåser ut lysene på bursdagskaken, men ikke spiser kaken etterpå! I stedet sendes et stykke kake med ungene hjem i en serviett…

_MG_5294

Akkurat her har jeg ikke gitt etter, så i våre bursdager er det kakespising ved bordet, dermed basta!

Dobbel-bursdagen er over for denne gang, og jeg synes egentlig det er ganske greit å ha to feiringer på samme dag – det sparer jo oss voksne en del jobb!

Våre to fireåringer er strålende fornøyde med bursdagshelgen og det er egentlig jeg også.

Håper du har hatt en fin 1.mai-helg!

_MG_5380

Den usynlige mobbingen

Har du hørt om «bystander-effekten»?

Det er et fenomen som man har observert i en rekke psykologiske eksperimenter der noe fælt skjer i en gruppe på mange mennesker, og ingen griper inn.

Ikke fordi de er slemme, eller ikke ønsker å hjelpe, eller synes at offeret fortjener å bli behandlet dårlig.

Det skjer fordi alle tenker at «noen andre» sikkert vil gripe inn… og dermed gjør ingen det.

_MG_3751

Hver gang jeg hører historier om mobbing i skolen eller blant barn tenker jeg at «bystander-effekten» egentlig trer inn ganske tidlig.

Å være en «bystander» trenger ikke å være at man ser at noe fælt skjer, uten å gripe inn. Det kan også være å stilltiende akseptere at noen står utenfor. Ikke ønske å bli kjent. Ikke møte opp i en bursdag. Ikke sette seg sammen med dem i lunchen eller i skolegården. Overse eller ignorere.

Forleden hentet jeg femåringen min etter skolen og fikk høre ham fortelle om hvor «dum» han syntes en gutt i klassen er:

«Han ødelegger alltid når vi spiller fotball, for han KAN det ikke»… «Og så følger han etter oss hele tiden…» «Og så tar han ting fra andre…». «Og så dytter han».

Jeg prøvde å lytte til hva femåringen min sa.

Han hadde en negativ opplevelse og jeg kan ikke ta den fra ham. For så små barn er det «face value» som gjelder. Den verdenen de observerer er den verdenen som eksisterer, og det er vanskelig for dem å vurdere hva som kanskje ligger «bak». Det kan jo ofte være utfordrende også for oss voksne når vi føler oss tråkket på eller fornærmet!

Samtidig vet jeg at denne gutten er en av dem som man aldri ser i bursdager, som jeg ikke hører snakk om hjemme eller som jeg ser leke med de andre guttene når jeg henter dem etter skolen.

Og jeg tenker at det er akkurat her mye av mobbingen begynner. Det er her det aller meste av mobbingen skjer.

Den usynlige mobbingen.

Der ingen er direkte slemme, eller «mobber» i tradisjonell forstand. Men der de likevel er bystandere; likegyldige og overseende:

«Noen andre» kan leke med henne. «Jeg» har ikke lyst til å bli kjent med ham.

Egentlig liker jeg ikke tanken på å blande meg inn i det sosiale spillet så lenge barna ser ut til å ha det bra og jeg vet at de oppfører seg ordentlig overfor andre.

Vi snakker selvsagt med ungene våre om at man skal være snille med andre. De vet at de ikke har lov til å slå eller dytte. Jeg ser at de har empati med noen som er lei seg. De sier unnskyld når de har såret andre.

Men er det nok å lære dem «å være snille»?

Kanskje vi i tillegg må lære dem å være litt proaktive? I det minste stille noen spørsmål. Gi dem noen utfordringer.

Kanskje han gjør det fordi han ikke har så mange venner? Kan du ikke spørre om han vil finne på noe en dag? Alle har noen ting som er bra ved seg, bare man blir kjent med dem. Kan du prøve å finne noen ting ved den gutten/jenta som du synes er bra? Kanskje vi skal invitere ham/henne hjem en dag? 

Hvordan kan vi lære barna våre at det ikke greit å sitte stille og se på, selv om man ikke er direkte slem selv? At det ikke er ok å være en «bystander», selv om alle andre er det?

De fleste ønsker vel at deres barn skal bli dem som tør å stikke hodet frem senere i livet, og gå mot strømmen og si:

«Dette er ikke riktig, dette har jeg et ansvar for å gjøre noe med»!

Kanskje de som gjør nettopp det har lært tidlig i livet at det kom noe positivt ut av å rekke ut en hånd til noen man kanskje ikke en gang likte så godt. Eller har opplevd at de selv sto utenfor, og at noen andre rakk ut en hånd til dem?

Jeg kan ikke «tvinge» barna mine til å like noen de ikke kommer så godt overens med. Men jeg kan oppfordre dem til å gi andre en sjangs.

Hvordan kan jeg ellers forvente at de skal bli åpne og inkluderende senere i livet?

_MG_3737

Årets påskehelg

Normalt ville jeg nok savne skiturer og frisk fjelluft i påsken, men siden jeg er 32 uker på vei ville det ikke blitt så mange og lange turer uansett i år!

_MG_4291

I stedet har vi nytt vårværet her i Cambridge.

Fredag dro vi til Wimpole Farm Estate en liten halvtimes kjøretur herfra. Der spiste vi lunsj ute i solen, og så tok vi guttene med på gårdsbesøk med traktorkjøring, gårdsdyr og eggeløp.

_MG_4561

_MG_4539

_MG_4381

Lørdag tilbrakte vi for det meste hjemme og en liten tur ut på lekeplassen, og så var det hjem igjen til lam og påskeegg. Og søndag var vi i kirken og så dro vi til en park etterpå, så guttene fikk løpt litt fra seg og vi fikk litt frisk luft i fjeset.

_MG_4593

Det er veldig koselig å ha masse familietid, men jeg må innrømme at jeg blir ekstra sliten av fullt kjør med guttene hver eneste dag nå! Både tålmodigheten og lunten min er ganske kort, kremt…

Og fra i dag har vi to uker til med skole- og barnehagefri!

Vi har booket storebror på en Holiday Club i kirken to og en halv time tre dager denne uken, og neste uke skal alle tre være på fritidsklubben på skolen noen timer i tre dager.

Det gjelder å få litt avbrekk så ikke vi alle går inn i et alvorlig tilfelle av hyttefeber…!

Til helgen kommer mine foreldre på besøk siden mannen min skal hjem til Norge en tur, så det blir også et koselig avbrekk!

Håper du har hatt en fin påskehelg!

_MG_4373