Stikkordarkiv: barnefantasi

Lekene som ikke koster noe

Har du, som meg, mang en gang kjøpt en fancy leke til ungene dine for så å finne den samme leken liggende slengt bort i et hjørne tre dager senere?

Samtidig som noen ting bare ikke slutter å være attraktive; gjerne de som ikke koster et øre?

La meg bare nevne:Lekene som ikke koster

  • Tomme doruller og kjøkkenpapirruller (kikkert, rakett, trompet…)
  • Ballonger (blåse opp, hoppe på, kaste, sparke, slippe luften ut av, fylle med vann…)
  • Pinner (alt fra korte kvister til halve trær som dras med hjem fra skogturer, lekeplasser og grøftekanter)
  • Såpebobler
  • Tepper og puter (bygge hytte, hus, gjemme seg under, pakke seg inn i)
  • Tomme pappesker (i alle størrelser og fasonger)
  • Klistremerker (tror dette er vår tids glansbilder, eller i hvert fall gutteversjonen av det!)
  • Lommelykter
  • Gummistrikker
  • Bobleplast (kan underholde i timer og dager!)

I tillegg så er det selvsagt, blant leker som koster litt, noen klassikere som nesten har evig-varende underholdningsverdi (i hvert fall hos mine tre gutter):

Duplo, brio, lego og playmo.

Hvis du ikke ennå har saumfart finn.no etter leker i noen av de kategoriene kan jeg bare si at der finnes en helt uoppdaget verden av godsaker til en brøkdel av prisen i butikk. Og de varer jo evig!

Er du fascinert over hvor enkle ting som skal til for å underholde noen ganger?

Fin onsdag til deg!Lekene som ikke koster

 

Bakkekontakt

I det siste har det vært mye jobbing i de «ledige» stundene jeg har; på dagtid mens guttene sover og på kveldstid. 

I sånne perioder, når jeg er litt stresset og har ekstra masse «voksenting» å tenke på, så føles det som om dagene jeg har sammen med guttene på en måte hjelper meg å holde bakkekontakten.

Der og da blir liksom alt annet litt mindre viktig.

Teddybear-picnic i sofaen, for eksempel. Alle bamsene samlet. Finne hvilken mat som hver av dem skal få. Passe på at alle blir mette.

BakkekontaktTeddybear-picnic. Ja, det ser ut som en massegrav. Men det er en picnic.

Eller sitte å grave i sandkassen i hagen. Se bilene lage hjulspor og klumper av gjørme bli til figurer.

Eller bygge tårn av alle duploklossene. En til. Og en til. Hvor høyt kan det bli før det raser?

Det er definitivt slitsomt å være hjemme med små barn. Men noen ganger også utrolig avkoblende!

På en enkel, praktisk, konkret, tilstede-i-øyeblikket, finne-glede-i-de-små-tingene, bekymringsfri måte.

Ønsker deg en fin kveld! Bakkekontakt

Utdaterte eventyr?

Lurer på om de opererte med en slags nedre aldersgrense for eventyrene før i tiden? Sånn helt uformelt, altså?

Utdaterte eventyr?Det er i hvert fall ikke mange av dagens barnebøker eller filmer som har ulver kledd ut som bestemødre som skal spise barnebarna, hekser som vil koke søskenpar til middag og troll som vil «ta han og slakte’n og koke sodd på’n til jeg kommer hjem igjen, for nå reiser jeg til kirka og ber til gjestebuds«!Utdaterte eventyr?

For ikke å snakke om språket:

«Åh, jeg har sju somrer og femten vintrer i kroppen på meg, så jeg kan nok trenge å holde meg for truten. For slapp de ut alle sammen, så gjorde jeg kål på hele verden med det samme».

Prøv å «oversette» til en fireåring som lurer på om de skal spise kål til middag hele vinteren, så skjønner du hva jeg mener.

Og likestillingsperspektivet:

«Det var en gang en konge som hadde tolv sønner. Da de ble store, sa han til dem at de skulle dra ut i verden og finne seg ei kone hver, men hun skulle kunne spinne og veve og sy ei skjorte på en dag, ellers ville han ikke ta henne til sønnekone«.

Her har jeg ikke brydd meg nevneverdig med å poengtere at konene like gjerne kunne ha startet et firma, gjort det verdensledende og fått ansvar for 7000 ansatte på en dag, altså.

Fire år er kanskje bitte litt i tidligste laget for en del av eventyrene. Men vi har de fine bøkene stående der i bokhyllen, og de ber om å leses!

Utdaterte eventyr?OK, så er de litt brutale. Litt utdaterte språklig og samfunnsmessig. Litt langtekkelige for småtasser som er vant til å se bilder flashe over skjermen med lynets hastighet og historier fortalt i enstavelsesord.

Men historiene er jo fantastiske! De er så beskrivende, de ender alltid godt, de er fulle av humor og de er jo i det store og hele bare en eneste stor fantasiverden der ingen ting er umulig og alt kan skje!

Jeg sensurerer litt underveis når det blir for skummelt, forenkler når språket blir for avansert og forkorter historiene når de blir litt lange. Likestillingsperspektivet har vi ikke begitt oss ut på enda, og jeg tror gutta mine har tatt poenget innen vi kommer så langt.

Men eventyrene holder stand i min verden!

Leser du eventyr for ungene?

Fin onsdag til deg!

Utdaterte eventyr?

 

Tingenes underholdningsverdi

De siste dagene har eldstemann tilbrakt i en tom pappeske.

Ikke bare han, forresten! De har byttet på. De har prøvd å komme seg to og tre oppi på en gang. Den har blitt brukt til tv-titting, til å gjemme seg i, til å slappe av i, til å spise i, lese bok i, til å tre over hodet og som båt.

Av alle badelekene vi har stående i dusjen er det to som rangerer suverent over alle de andre: En rosa og en orange plastkopp. Og to tomme dessert-plastbegere.

Tomme husholdningspapir-ruller holder som regel i et par uker.

Kosten utenfor døren. Min hårbørste. Skoene våre! Sykkellysene. Oppvaskbørsten fra ikea med sugekopp under. Pinner! I alle størrelser og fasonger. Steiner. Et reklamehefte for barnebøker. Støvsugeren! Julekortet som spiller musikk når det åpnes (vi er kommet til mai – hvor lenge kan sånne batterier holde?!). Kjøleskapsmagneter. En kjøkkensil.

Og en lang liste med ting som (stort sett) holdes utenfor rekkevidde: Mobiler, penner, kamera, nøkler, mine sminkesaker, ipod…

Blir du noen ganger overrasket over helt vanlige tings underholdningsverdi?

Fin onsdag til deg!

Tingenes underholdningsverdi

Da superheltene kom inn i livet

For fem år siden tenkte jeg «aldri om min sønn skulle hatt på seg det der» når jeg så smågutter løpe rundt i Spiderman-drakter. Men det var mye jeg tenkte om både barn og foreldre før jeg fikk barn selv…

Da superheltene kom inn i livetJeg er ikke så glad i disse superhelt-greiene! Dels skyldes det sikkert at jeg er jente, vokste opp i en jente-familie og ikke er så kjent med denne gutteverdenen. Men mye handler om at jeg synes det er støyete, glorete og skikkelig kommersielle greier! Jeg vet ikke om jeg ville vært større fan av alle de rosa tyllkjolene og prinsessegreiene om jeg hadde hatt tre jenter.

Alle som har prøvd å handle klær til små gutter vet jo at det er vanskelig å komme utenom alle superheltene og tegneseriefigurene som florerer på barneklesfronten. Og jeg synes det er irriterende at klær, leker og utstyr skal deles inn i en jente- og gutteverden, slik at det blir omtrent umulig å finne kjønnsnøytrale ting som kan arves! Jeg har ikke kjøpt et eneste plagg med en sånn figur, og heller ikke Spiderman eller Batman-leker. Likevel ønsket eldstemann seg Spiderman-drakt da han fylte tre, som en snill onkel kjøpte til ham.

Forleden måtte jeg slå følge med Spiderman gjennom byen på vei til lekeplassen. Når spørsmålet kom kunne jeg jo liksom ikke si nei! Kan jo ikke nekte sønnen min å leke rollespill og ta på seg det (i hans øyne) kuleste antrekket i hele verden fordi fordi jeg er forfengelig…!

Småguttene elsker det – sånn er det bare! Superheltene er nok kommet inn i livet mitt for å bli, på lik linje med rosa prinsessekjoler og leke-tiaraer for småjentene…

Og når jeg ser den lille gutten på sparkesykkelen foran meg med spiderman-drakt, han som plutselig har blitt så opptatt av hva «store gutter» gjør og av gutteleker og jenteleker og hvordan verden fungerer, og som vokser en halvmeter og føler seg uovervinnelig i den drakten så smelter jo guttemammaen litt….

Har du en superhelt eller prinsesse i huset? Styrer du unna superhelter og tegneseriefigurer når du kjøper barneklær- og utstyr?

Da superheltene kom inn i livet