Stikkordarkiv: familietid

All I want for Christmas…

Familien fra Norge har gjort innrykk, de siste julegavene fra Amazon har blitt levert på døren og treet er pyntet.

_mg_2986

Da er det vel bare å puste ut og nyte freden…? Haha!

I dag fikk jeg meg en time for meg selv på trening mens baby ble passet av besteforeldreog guttene var i skogen med pappa. Og da må jeg innrømme at jeg tenkte:

Øverst på ønskelisten står tid alene…bare noen minutter… med en bok, eller en kopp te, eller med mac-en i fanget. Eller en tur ut. Eller kanskje bare få ta en dusj. 

Noen få minutter uten:

Mammaaaa! Jeg må på do!! Kan du hjelpe meg? Kan jeg få et eple? En kjeks? Han tok den fra meg!! Jeg vil se på tv! Jeg kjeeeeder meg…Kan du gi meg den? Jeg vil ut! Han sloooo meg! Jeg er sulten! Jeg vil inn!

Desember har flydd av gårde, med juleavslutninger, pepperkakebaking, kalenderåpning, søndagsskoler, julemarked, julekortskriving, gavekjøp, unger i nisseluer og pynting av juletre.

Jeg elsker alle forventningene og lysene og luktene og gleden hos ungene og koser meg med å forberede alt sammen.

Men det er et maraton som leder frem til i morgen… når roen senker seg… når alt er klart…

og jeg er utslitt.

_mg_3048

Jeg er sikkert ikke den eneste småbarnsmammaen som har det sånn?

Nå ligger tre forventningsfulle gutter og deres lille fetter på tre år i sengene sine, klare til å sprette opp mens vi voksne fremdeles er i dyp søvn, og løpe ned til julestrømpene sine.

Da er det bare å komme seg ut av sengen, sette seg i halvsøvne med lillesøster på fanget, en kopp kaffe på bordet og tegnefilmene på tv.

Jeg gleder meg til å stå opp og se hvor glade de blir. Jeg gleder meg skikkelig til lukten av julemat og til å gå til kirken og til å åpne julegaver i morgen.

Men jeg gleder meg også bitte, bittelitt til roen igjen senker seg…

Etter jul.

Ønsker deg en god julefeiring med deg og dine!

_mg_3100

Veivalg

Livet består av valg. De små valgene vi tar hver dag. Og de større veivalgene som skaper en endring, sender oss ut i noe ukjent eller definerer oss som personer. 

Et sånt veivalg var det vi sto overfor da vi for litt over tre år siden bestemte oss for å flytte til England.

Jeg var i permisjon med tvillingene, eldstemann på to var i barnehage og pappaen i huset jobbet lange dager. Da han fikk mulighet til å ta et studieår her i Cambridge fant vi ut at det passet for begge å ta et år ulønnet permisjon fra jobbene hjemme.

Det var en stor beslutning å flytte fra det trygge og kjente med tre små gutter til noe helt nytt og fremmed! Og planen var å reise hjem igjen etter ett år, tilbake til vår forutsigbare hverdag i Norge:

To fulltidsarbeidende foreldre, hus, bil, barnehage og «tidsklemme». Du vet. Typisk norsk.

I stedet meldte det seg nye veivalg:

Si opp jobben? Fortsette å leie ut huset hjemme? Begynne i ny jobb her? Sende barna i engelsk barnehage? Og etter hvert engelsk skole?

Vi former livet vårt gjennom valgene vi tar, men så former valgene våre oss.

Vårt valg ga oss en «pause» fra A4-tilværelsen hjemme i Norge. Det har ført til at vi nå tenker litt annerledes om hva som er viktig for oss.

Her i England har vi opplevd en litt større åpenhet og aksept for at det finnes forskjellige måter å organisere livet, og kanskje særlig familielivet, på. Folk er så forskjellige, og tar forskjellige valg. Det er ikke en sånn klam «sånn gjør vi det her»-følelse.

Vi har hatt dårligere råd, men bodd i mindre hus og brukt sykkel i stedet for bil i hverdagen.

Vi har hatt guttene to, etter hvert tre dager i uken i barnehage, og resten av uken hjemme med meg.

Vi har hatt mindre stress og mer familietid.

Vi har blitt kjent med så mange fine mennesker fra hele verden, og vi har opplevelser og minner som både vi og guttene vil ha med oss resten av livet!

Og vi har ikke minst hatt mer tid sammen med barna disse tre årene enn vi ville hatt hjemme.

Vi har ikke angret et sekund!

Men nå står vi overfor et nytt veivalg:

Flytte hjem igjen.

Fire barn begynner å føles som mer enn vi kan håndtere uten noen familie i nærheten. Behovet for litt større bolig har meldt seg. Vi savner norsk vinter, norsk mat, norske tradisjoner og våre venner.

Men valget vi tok for tre år siden har formet oss, og vi ønsker ikke å gå tilbake til det samme.

Vi hopper derfor av karusellen og de svimlende boligprisene i Oslo og flytter til Sandefjord. Der håper på å bytte ut den hektiske hverdagen med mer familietid og fleksibilitet og kanskje kunne fortsette å leve litt som i Cambridge… hjemme i Norge.

Så nå blir det hjemreise til våren. Litt skummelt, men mest spennende.

Og hvem vet hva som venter rundt neste sving?

hus

Kresne barn og lilla poteter

Da jeg åpnet pakken med lilla poteter og satte over gryten visste jeg med temmelig stor sikkerhet at middagen ville bli en suksess.

Lilla potetmos er en sånn type ting som går rett hjem hos tre små gutter.

Dessverre kan ikke alle måltider bestå av mat med konditorfarge, inntas løpende eller serveres på en seng av ketchup.

Og måltider er kanskje det skapt aller mest hodebry for oss etter at vi fikk barn! 

Vi har tre gutter som jevnt over er glade i mat og ikke egentlig så kresne, men det er likevel mye styr ved middagsbordet. Særlig de to minste har ikke ro i kroppen til å sitte stille og spise, med mindre det serveres noe de elsker.

Stort sett er lekerommet mer fristende, særlig på den tiden av døgnet. Det er mye fjasing, leking med mat og ablegøyer rundt bordet!

Hvis de er trøtte og slitne er det akkurat som de ikke orker å spise, samme hvor sultne de er, og hele måltidet er et eneste maraton med sutring og klaging.

Og finner én av dem ut at det er noe han ikke har lyst på kan vi være sikre på at de andre følger etter.

Vi har hatt utallige måltider med masing, overtalelse, lirking og luring. Muggen stemning og krangling. Og så den dårlige nyheten:

Maten kan jo ikke trykkes ned i dem!

Akkurat dette vet jo selvsagt ungene også, og jo mer masing og dårlig stemning fra oss, desto mer på bakbeina har de en tendens til å sette seg.

Etter mye prøving og feiling har vi landet på to regler ved måltidene her i huset:

For det første at alle skal sitte ved bordet når maten serveres. For det andre at all maten skal smakes på.

Å få guttene til å spise opp maten sin har vi gitt opp.

Nå har vi begynt å sette tallerkenene deres til side og si at de ikke får kveldsmat (eller dessert) før de har gjort et forsøk på middagen. Så lar vi dem gå og leke og lager ikke mer styr om det.

For tiden har vi to som stort sett spiser middag og én som pirker i maten hver dag. Sånn ca kvart på syv, mens brødrene spiser kveldsmat, kommer han som regel luskende og spiser middagen sin sånn at han også kan få kveldsmat…

Noen dager i uken har vi ting på menyen som jeg vet går ned på høykant hos alle tre: Tomatsuppe, fiskepinner eller pannekaker for eksempel.

De andre dagene lager jeg mat som er mer «avansert». Noen ganger faller det i smak, andre ganger ikke.

Det sitter langt inne hos meg å lage «spesialtilpassede» måltider til ungene. Jeg er ikke noen tilhenger av å fjerne løken fra sausen, droppe salat eller ikke servere sopp, for å nevne noe.

Men ofte prøver jeg å ikke blande alt for mye sammen, og i stedet legge «rene» ting hver for seg på tallerkenen. Jeg ser at det da i hvert fall er lettere å få dem til å smake på ting de ikke har prøvd før.

Nå har de blitt gamle nok til å hjelpe til med middagen, og ofte ser jeg at dersom de har vært med å hjelpe til å lage noe så er det også mer fristene for dem å spise det.

Og så har vi funnet ut at å snakke om maten vekker interesse hos dem. På skolen har de lært om de tre G-ene:

Grow, Glow og Go!

Hver dag har vi en liten lek som går ut på å gjette hva de forskjellige tingene på tallerkenen er for noe.

De synes det er morsomt å snakke om at noen ting gjør dem sterke eller gjør at de kan hoppe høyt eller løpe fort, eller at de holder seg friske.

Jeg synes måltider (særlig middag) er utrolig viktig å ha sammen som familie. Ikke bare for at barna våre skal lære gode og sunne matvaner, men også fordi det er en fin anledning til å snakke sammen og skape en følelse av fellesskap!

Derfor blir jeg deppa og sliten av å ha krangling og sutring ved bordet. Men nå føler jeg endelig at vi er inne på et bra spor!

Hva med deg? Har du noen kresne små middagsspisere eller går måltidene som en lek?

fullsizerender-8

Siste sommerdager

Høsten kommer litt senere her i England enn hjemme i Norge.

Overgangen er mykere også; det blir bare mer regn og vind og litt kaldere dag for dag, og ikke de iskalde morgenene med frost i luften og rim på gresset.

For bare noen dager siden hadde vi over tretti grader her i Cambridge!

På ettermiddagen tok vi med guttene ut for å nyte siste rest av sommer. Kveldsbad og en is rett før leggetid i slutten av september er ikke verst, det!

img_0096

Jeg og mannen min brukte lunsjpausen en av de varmeste dagene på å svømme i et av utebassengene i byen (vi byttet på å passe baby).

img_2417

Nå har temperaturene sunket igjen, og tjue grader føles plutselig litt «kaldt». Men det er definitivt høst i luften!

Litt trist, men litt deilig også. Skarp luft, fine farger, lune pledd, myke ullgensere og varm drikke.

Nå kan høsten bare komme!

Fin dag til deg!

img_0092

Årets påskehelg

Normalt ville jeg nok savne skiturer og frisk fjelluft i påsken, men siden jeg er 32 uker på vei ville det ikke blitt så mange og lange turer uansett i år!

_MG_4291

I stedet har vi nytt vårværet her i Cambridge.

Fredag dro vi til Wimpole Farm Estate en liten halvtimes kjøretur herfra. Der spiste vi lunsj ute i solen, og så tok vi guttene med på gårdsbesøk med traktorkjøring, gårdsdyr og eggeløp.

_MG_4561

_MG_4539

_MG_4381

Lørdag tilbrakte vi for det meste hjemme og en liten tur ut på lekeplassen, og så var det hjem igjen til lam og påskeegg. Og søndag var vi i kirken og så dro vi til en park etterpå, så guttene fikk løpt litt fra seg og vi fikk litt frisk luft i fjeset.

_MG_4593

Det er veldig koselig å ha masse familietid, men jeg må innrømme at jeg blir ekstra sliten av fullt kjør med guttene hver eneste dag nå! Både tålmodigheten og lunten min er ganske kort, kremt…

Og fra i dag har vi to uker til med skole- og barnehagefri!

Vi har booket storebror på en Holiday Club i kirken to og en halv time tre dager denne uken, og neste uke skal alle tre være på fritidsklubben på skolen noen timer i tre dager.

Det gjelder å få litt avbrekk så ikke vi alle går inn i et alvorlig tilfelle av hyttefeber…!

Til helgen kommer mine foreldre på besøk siden mannen min skal hjem til Norge en tur, så det blir også et koselig avbrekk!

Håper du har hatt en fin påskehelg!

_MG_4373