Stikkordarkiv: flytting

My street

Jeg syklet hjem her om dagen og fikk plutselig en sånn følelse av «hjemme».

Mursteinshusene, de fargerike dørene, blomster som klatrer oppover veggene. Bjørnebær, påskeliljer, kuer som beiter langs elven, lyden av by og fuglekvitter. Roerne, pubene, posthuset med de to damene som har jobbet der så lenge vi har bodd her.

En lang, lang stund følte vi at vi var på ferie her i Cambridge.

Vi var borte hjemmefra, hjemme var Norge, og vi skulle hjem igjen.

Men så plutselig, kanskje etter rundt to år, var vi plutselig på ferie når vi var i Norge, og hjemme var Cambridge.

Jeg tror det endret seg da eldstemann begynte på skolen og jeg begynte å jobbe. Guttene fikk seg venner og begynte å dra på playdates hjemme hos andre. Jeg hadde fått en god venninnegruppe og et nettverk gjennom jobben.

Hverdagene falt på plass, vi visste hvor alt var, det gikk like lett å snakke engelsk som norsk og vi bodde i et koselig hus med gode naboer.

Men da lillesøster ble født kjente vi fort at tiden var inne for å tenke på å vende tilbake til gamlelandet.

Fire barn, ingen familie, begrenset med hjelp… Og vi savner jo selvsagt venner og familie hjemme i Norge!

Så nå er huset tomt, flyttelasset kjørt og jeg har tatt tårevåte farvel hver eneste dag i en uke. Så mange fine mennesker jeg har blitt kjent med og som har blitt en del av hverdagen vår, det er ikke så lett å ta farvel!

Men som Løveungen i Karsten og Petra sier:

Jeg grugleder meg!

Vi reiser hjem til en ny by og nye mennesker. Etter en stund kommer ting til å falle på plass. Sakte, men sikkert begynner vi forhåpentligvis å kjenne at også dette nye stedet er «hjemme».

Og at vi skal bli lenge.

 

Vi flytter hjem!

De siste tre ukene har jeg stått med hodet oppi pappesker, ryddet og tatt ting til bruktbutikker. Flyttebilen har forlatt Cambridge, og vi sitter i et tomt hus og venter på å reise hjem med fly på lørdag.

_MG_4365

I går hadde vi guttene hjemme fra skolen så vi kunne ta en Cambridge-dag med hele familien. Bare rusle rundt i byen, spise pizza på favorittstedet og kjøpe oss en is i vårsolen.

Cambridge i mars er fantastisk!

_MG_4331

Det blomstrer over alt og kan lett komme opp i 15-20 varmegrader på gode dager (og være iskaldt dagen etter, vel og merke). I går var en sånn ordentlig fin vårdag.

Vi gikk innom universitetet der mannen min studerte det første året her, ruslet litt langs elven og kom oss til og med opp i toppen av et av kirketårnene her, en turistattraksjon det tok oss nesten fire år å få besøkt!

_MG_4343

De siste to ukene har vært en lang rekke med kaffe-avtaler og farvel. Det er trist og vemodig, men samtidig gleder vi oss jo til å komme hjem til Norge igjen også!

Jeg kan ikke tro hvor fort årene har gått! Vi kom hit med to babyer og en treåring, og reiser igjen med tre skolegutter og en lillesøster som ble født her i Cambridge.

Denne byen kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt!!

_MG_4379

 

Luksusfølelse

For en luksus å kunne sitte ved enden av et spisebord og se gjennom to åpne dører rett ut til en liten hage! Kunne sitte med kaffekoppen og betrakte katten som kommer på et daglig besøk og det lille ekornet som løper langs kanten av hagegjerdet.

LuksusfølelseFor en luksus å ha en gang å henge av seg yttertøyet i! En egen stue å se på tv i. Et bad med badekar. Et eget kjøkken å lage mat i.

For en luksus å høre lyden av barneføtter som løper rundt og rundt på gulvet mellom rommene! Kunne lukke øynene for kaoset inne på lekerommet. Ha nok plass til gjester.

Vi setter definitivt ekstra pris på sånt nå, etter å ha bodd på et minimum av plass og komfort i ett år! Alt i alt en grei erfaring, selv om jeg ikke vet om jeg hadde orket akkurat den leiligheten i ett år til.

Det var sånn det måtte være for at vi skulle kunne reise til utlandet, leve på studielån og sparepenger i ett år og for at at jeg kunne være hjemme i ulønnet permisjon til tvillingene fylte to år. Det er en ganske så god erfaring å ha med seg at man kan klare det meste, bare man innstiller seg på det. Og det er jo også en fordel at det meste etterpå blir bedre!

Akkurat nå føles det som vi har flyttet inn i et palass.

God tirsdag til deg!

Luksusfølelse

Kortslutning

«Mamma, du missed Harvest songen vår på Autumn festival day!! Alle de andre mammaene var der!»

Ehm… Helt åpenbart noe jeg hadde gått glipp av her, men jeg var fortsatt ikke sikker på hva.

Jeg droppet å spørre hvor alle pappaene var, for det kan jo ikke min fireåring svare på, og ba i stedet om unnskyldning for at jeg hadde glemt at klassen hans hadde sangfremføring og lovet på tro og ære å komme neste gang.

Sannheten er at jeg ikke hadde fått med meg at de hadde sangfremføring i det hele tatt! Det skjønte jeg da jeg leste lappen fra skolen på nytt.

Sannheten er også at jeg har tilbrakt den siste uken med hodet oppi pappesker og vaskebøtter og flyttet ut av en leilighet og inn i en ny, båret og ryddet og skrudd sammen møbler og vært på jobb og hentet på skole og i barnehage og det vanlige…

Men det er jo helt uvesentlig for en fireåring som har øvd på Harvest Song siden han startet på skolen for fire uker siden!

«Mamma, vi må kjøpe tickets til Spooky Disco! Alle billettene runs out hvis vi ikke gjør det nå!»

En ny liten påminner fra min oppvakte fireåring.

Ahh… den lappen… det stemmer, jeg så noe om et Spooky Disco og billetter og anmodning fra foreldrene om å krysse av for hva vi kunne bidra med av forberedelser, kakebaking eller rydding, og det var vel da jeg kom til det siste punktet at lappen ble litt «glemt».

Men jeg har pliktoppfyllende meldt guttene på Spooky Disco… og sagt ja til å bake en kake.

Og helgen skal brukes til litt hyggeligere ting enn å pakke og rydde. Være ute og nyte høstværet, for eksempel! Så er hodet kanskje litt på plass igjen neste uke.

God helg til deg!

_MG_8645.JPG

Endelig godkjent!

«No. Sorry. No pets allowed» er en setning jeg har blitt godt kjent med i det siste!

Utleiemarkedet i Cambridge kan ikke akkurat sies å være hundevennlig. Men om tre uker bytter vi gateadresse og flytter inn i en koselig leilighet rett bak en rød dør i en fredelig gate like ved der vi bor i dag!

Nytt husEndelig godkjent! Med tre unger, hund og hele pakka.

En del av greia med å være student er jo at man må kompromisse på en del ting økonomisk, ikke minst når det gjelder bostandard.

Vi har klart oss uten bil og syklet rundt med én unge bakpå og to i sykkelvogn i et helt år. Vi har bodd i en liten leilighet med inngang, stue, spisestue og kjøkken i samme rom. Vi har klart oss uten hage og med minimalt med lagringsplass. Og hunden lot vi være i Norge for å spare oss for jobb og fordi det var vanskelig (les: tilnærmet umulig) å finne ok steder å bo med hund.

Men nå er vi lei av å kompromisse! Kontrakten vår løper snart ut og vi er desperate etter å finne noe nytt.

Vi har ikke plutselig blitt rike (langt ifra!), men vi er ikke studenter lenger. Vi ønsker oss en liten hageflekk til guttene og vi vil gjerne slippe å tråkke med gjørmete gummistøvler rett inn i en teppebelagt stue. Vi vil spise middagen vår ved et bord som har plass til alle fem og kanskje til og med en gjest eller to, og vi vil slippe å dusje på et bad som holder minusgrader om vinteren.

Og så vil vi så gjerne få beholde vår lille firbente venn her borte!

Etter utallige runder med «No. Sorry. No pets allowed» byttet vi strategi. Vi avtalte visning, satset på å sjarmere megler i senk med våre tre veloppdragne gutter (de kan være ganske medgjørlige når de blir bestukket med godis og tur til svømmehall og kinotur) og vente til etter å ha fått aksept med å snike inn en forsiktig:

«Ehm…we sort of have a dog… a small one (mellomstørrelse, i hvert fall) very calm (ikke i nærheten!!)… would it be a problem to bring her (ja selvfølgelig men man kan jo håpe?!!)?»

Blink!! Etter nesten en uke betenkningstid fra eier, frem og tilbake med spørsmål om hva slags hund vi har og forsikringer fra oss om at hun ikke får være i andre etasje, i nærheten av soverom (det er faktisk en regel vi har hjemme også) og krav om at vi må gjennomføre en såkalt fumification ved flytting.

En hvaffornoe?

Jo, vi må visstnok leie et firma som pakker hele huset inn i en slags presenning og sprøyter med noe greier som etter min oppfatning må være tusen ganger mer skadelig enn et noen hundehår.

Men who cares? Vi har fått oss hus! Et ordentlig hus, med gang, stue, kjøkken, spisestue, tre soverom og til og med et loftsrom. Et lite lekerom og en liten hage. Halleluja!!

Og hunden er med oss videre.

God helg til deg!

Nytt hus