Stikkordarkiv: hverdagsglede

Godt nytt år!

Ehm… lovlig sent ettersom vi er halvveis i januar, men sånn er det når to uker forsvinner i våkenetter med syk baby og syk firebarnsmamma!

Nå har guttene kommet i gang med skole igjen og hverdagen er tilbake for meg og lillesøster. Det betyr blant annet lekegrupper hvor vi kommer oss ut og får truffet andre mammaer og babyer!

img_2782

Her i Cambridge er det lekegrupper på hvert hjørne, nærmere bestemt i hver kirke, hvor man kan tilbringe et par formiddagstimer med baby og småbarn.

Mingle, leke, tegne, male, høre på boklesning, drikke kaffe og bare få et lite pusterom.

Jeg har gått på lekegrupper hver uke siden vi flyttet hit for tre og et halvt år siden, og det er en utrolig lett måte å knytte kontakt med andre småbarnsmammaer.

Terskelen her i England er generelt lav for å ta en kaffe med noen man knapt kjenner, gjerne bare fordi man har barn på samme alder, og det gjør at jeg har fått et stort nettverk her som jeg kommer til å savne ordentlig når vi snart skal flytte hjem!

Ettersom lillesøster er under ett år når vi kommer hjem har jeg begynt å fundere på hva vi skal finne på hjemme i Norge på dagtid…

Det blir nok mest sannsynlig åpen barnehage – det skal i hvert fall prøves!

Nå prøver jeg å holde hverdagene så normale som mulig og leve Cambridge-livet til fulle; ukene kommer til å fly. Vi må så smått begynne å kvitte oss med møbler og ting som ikke skal være med hjem igjen, for om bare to måneder går flyttelasset!

2017 blir et spennende år!

Håper du har hatt en god jul og kommet vel i gang med hverdagen igjen!

_mg_3254

Gjengen min

Lillesøster har blitt fire måneder gammel, og hverdagene som firebarnsfamilie har sakte men sikkert normalisert seg litt.

Det er kaos, ja visst!  Men innimellom (og stadig oftere!) er det korte glimt av ro og harmoni.

Lillesøster kan ligge lenge av gangen og leke fornøyd under baby-gymmen sin, og jeg trenger ikke være livredd for at guttene skal være for voldsomme rundt henne.

Det går også lengre tid mellom ammingene og hun spiser fortere, så det tar opp mindre tid av dagen.

Vi har begynt å legge henne for natten i halv åtte-åttetiden, rett etter guttene, sånn at vi har fått litt voksentid tilbake på kvelden. Det er gull verdt for min del!

Guttene er på skolen på dagtid og jeg er hjemme med lillesøster, sånn at vi har litt mer overskudd på ettermiddagene enn når vi hadde alle hjemme hver dag i sommer.

Og her om dagen hadde de alle fire en lang stund inne på lekerommet (ja, fem minutter eller noe sånt i hvert fall!) hvor eldstemann leste for de andre og til og med lillesøster lå og fulgte med.

Da sto jeg bare og så på dem og lurte på hvor alle dagene blir av.

Tre store gutter, og en liten jente. Gjengen min. Heldig er jeg! 

God fredags kveld!

fullsizerender-8

Små gutter med store hjerter

Det er ikke morsdag før til helgen, men det tror jeg uansett ikke mine tre gutter er klar over. Likevel fant de ut i går tidlig at jeg skulle bli liggende i sengen fordi det var min «bursdag».

Etter litt romstering på kjøkkenet sammen med pappaen kom først en av tvillingene opp i sengen til meg med en monstertruck, en racerbil og en dinosaur som han syntes jeg måtte ha.

Så ga han meg streng beskjed om å ikke stå opp.

Deretter kom begge treåringene opp med en brødskive med ost og paprika og en skål med cherrytomater. De la seg fornøyd til rette oppi sengen og ville at jeg skulle spise.

Jeg tok en bit av brødskiven, og så spiste de resten før de glade og fornøyde begynte å leke med monstertrucken og racerbilen.

Til slutt kom storebror opp med et kort han hadde brukt morgenen på å lage. På forsiden: «Mummy» og inni: «I love you«.

Små gutter med verdens største hjerter!

Nå har vi gjort oss klare til vinterferie, og i morgen setter vi oss på flyet klare for en uke hjemme i Norge. Fin kveld til deg!

_MG_3552

Gi opp lykken!

Jeg ønsker å gi opp jakten på lykken! Den skal ikke være et mål. Ikke for meg selv, og ikke for ungene mine. Gi opp lykkenLykkeforskning bekrefter det filosofen John Stuart Mill sa allerede for 150 år siden: At lykken glipper når den blir et mål.

 «Den kan bare være lykkelig som har oppmerksomheten festet på et annet mål enn sin egen lykke. Spør deg selv om du er lykkelig, og du slutter å være det».

Lykkefølelsen kommer som et resultat av at vi fokuserer på andre ting enn lykken som et mål i seg selv. For eksempel:

Være snill med andre og med oss selv.

Tilbringe tid sammen med mennesker vi er glad i og som er glad i oss.

Anerkjenne at vonde ting, vanskelige følelser, nederlag og negative tanker er en del av å være menneske. Vi blir alle sint, lei oss, nedfor og utmattet innimellom. Omfavn det, ikke løp fra det!

Stoppe opp! Være tilstede i øyeblikket og leve gjennom sansene våre: Smak, lukt, syn, hørsel.

Løpe, lese, male, synge… you name it… gjøre ting vi synes er gøy… bare fordi det er gøy!

Ha et mål med det vi gjør: Løpe fortere, formidle et budskap, skape noe nytt, bidra til en god sak.

Tenk på de beste og de dårligste datene du har vært på. Hvor mange av de beste opplevelsene har kommet som en overraskelse, gjerne når du minst ventet det? Og motsatt; hvor mange ganger har du blitt skuffet når du hadde en forventing om en «perfekt kveld»?

Eller tenk på ungene dine. Hvor mange av punktene på listen over faller like naturlig for dem som å spise eller sove? Nettopp!

Små barn har en egen evne til å leve her og nå, uten forventinger, uten å sammenlikne med noe som har vært eller noe som de skulle ønske kom.

Er det rart vi ser på dem og lurer på hvordan det kan gå an å virke så lykkelige?

Så enkelt – og likevel så vanskelig!

Ønsker deg en fin torsdag!

Gi opp lykken!

Den fineste gaven

Jeg er ikke sånn som tar vare på alt av tegninger og ting som ungene lager her hjemme, på skolen og i barnehagen. Da fylles det fort opp…

Men noen ting er helt spesielle!

En ettermiddag i forrige uke kunne jeg se forventningen lyse ut av øynene til fireåringen min da han kom springene ut fra klasserommet:

«Mamma, jeg har en overraskelse til deg i sekken min!»

Og ut dro han et pastahalskjede som han hadde laget til meg. Det var nøye satt sammen i et mønster fikk jeg forklart, og han var så stolt da jeg tok det på meg!

«Det var veldig fint på deg mamma!» sa han. Og løp til sykkelen sin.

Nå henger det på soverommet sammen med de andre smykkene mine, og jeg smiler litt hver gang jeg ser det.

Om en stund havner det nok oppi en boks i skapet mitt sammen med andre små skatter. Små ting som er verdiløse for andre, men likevel helt uerstattelige for meg!

Tar du vare på tingene barna dine lager?

Fin søndag til deg!

Den fineste gaven