Stikkordarkiv: jakten på lykken

Ingen har godt av uhemmet skryt

En godt etablert «sannhet» i vår del av verden er at veien til komplett lykke handler om å «realisere seg selv».  I et samfunn der jeg-et («the great I am») har tatt stadig sterkere over for religion, familie og sosiale nettverk har selvhjelpslitteratur og coacher (og terapauter, for den saks skyld) virkelig funnet sitt levegrunnlag!

Da jeg leste Anne-Kath. Hærlands spalte i VG helg, der hun kritiserte coaching-industrien for å befinne seg i et tvilsomt etisk landskap , tenkte jeg «spot on!»

Nå kjenner jeg ikke til denne konkrete coachen eller hennes praksis, så jeg skal ikke uttale meg om det. Ettersom jeg skriver en mammablogg skal jeg faktisk ikke uttale meg nevneverdig om coaching i det hele tatt.

Men jeg synes det underliggende budskapet er verdt å si noe om:

Vårt samfunns overdrevne tro på individet, på jeg-et og på vår egen unikhet. Ideen om at vi skal oppnå komplett lykke, kunne «tenke oss til suksess»og nå målene våre bare vi finner frem «tigeren i oss selv».

Sånn sett man si at coaching-bransjen representerer en «live-versjon» av selvhjelpslitteratur av typen: «Tenk deg rik», «Tre veier til suksess» og «Bli den beste utgaven av deg selv».

Den brutale sannheten er at vi ikke alle kan oppnå akkurat hva vi vil. Vi kan ikke alle bli like suksessfulle, tjene like mye penger, bli like vakre, få til hva enn det måtte være. Å prøve å overbevise noen om det motsatte er bare slemt, i beste fall uklokt. Og vi blir alle bare mer ulykkelige av å tro på det.

Og faktum er at det heller ikke bør være et mål!

Ingen har godt av ukritisk heiing og skryting, enten det er i en coaching-setting, i næringslivet eller i oppdragelsen av barna våre.

Jeg har tidligere skrevet om «Generation Me«, som hele livet har blitt heiet på og skrytt opp i skyene, blitt fortalt at de er unike og kan få til akkurat hva de vil. Når Generation Me møter livets realiteter utenfor hjemmets trygge hule rakner det i sømmene for mange.

Livet er lunefullt. Det byr på utfordringer og tøffe tak. Livet er rutine, det er jobb, det er middelmådighet og det er hverdager. Og sånn skal det faktisk være! Hvis hele vår verdi står og faller på hva vi gjør i stedet for hvem vi er blir det utfordrende å finne tilfredshet.

Baksiden av «du kan få til alt du vil», «du er din egen lykkes smed» og «du er selv nøkkelen til din egen suksess»-mentaliteten er nemlig dette: «Hvis jeg ikke lykkes er det min egen feil. Jeg er helt håpløs«.

Derfor skylder vi ungene våre å utstyre dem (og oss selv) med litt realisme! Jeg snakker ikke om å trykke dem ned og fortelle dem «du kan ikke». Men de trenger en sunn balanse mellom «dette får du til med litt innsats», «jeg har tro på deg» og «noen ganger lykkes du ikke og da er det helt greit, det også».

Uhemmet ros og mangel på kritiske spørsmål skaper individer med høy selvtillit, men en elendig selvfølelse. Man er ikke verdt noe når man ikke «får det til». Men det er selvfølelsen som redder oss når vi møter motgang! Som gjør at vi tåler kritikk og utvikler oss av det. Som gir oss et realistisk bilde av hva vi kan oppnå og forteller oss at vi er akkurat like mye verdt enten vi får til det ene eller det andre.

Jeg synes det er fint å heie hverandre frem! Og vi skal selvsagt ikke slutte å rose barna våre!! Man (og kanskje særlig vi kvinner) trenger ofte et lite dytt bak i form av et «kom igjen, dette klarer du». Nettverk og sosial støtte er viktig.

Sånn sett kan coaching, både i en én til én-setting og i en gruppe ha mye bra for seg. Selvhjelpslitteratur også. Vi kan inspireres og motiveres. Vi kan lære av andre. Det er klart vi kan utvikle oss. Jeg ville likevel vært skeptisk til løfter om gull og grønne skoger!

For hva vil det egentlig si å realisere seg selv? Når vi har kommet til toppen av Maslows behovspyramide og alle våre grunnleggende behov er dekket; hva skal da til for å oppnå følelsen av lykke?

Er det nødvendigvis mer av meg, jeg kan og jeg ønsker? Eller kanskje heller en orientering mot andre; mot samfunnet, mot miljøet, mot våre nærmeste eller noe helt utenfor oss selv?

Les for øvrig Hærlands egne kommentarer til innlegget her.

Ingen har godt av uhemmet skryt

Kunsten å være tilfreds

Kan vi lære oss selv og barna våre å være tilfreds? «Jakten på lykken» er kanskje et av vårt samfunns største utfordringer. Vi omgis av overflod og materielle fristelser på alle kanter. Mye er oppnåelig, og mye vil gjerne ha mer. Vi lever i sammenlikningens tidsalder. Hvor enn vi er skulle vi helst vært et annet sted. Bare tenk:

Du kjører til jobb og registrerer alle de fine husene du heller skulle ha bodd i. Sitter i et møte og tenker at «den forfremmelsen kollegaen min fikk i forrige uke hadde søren meg jeg fortjent!«. Du kjøper deg en ny laptop og finner noen dager senere ut at du kunne kjøpt en bedre modell. Skaffer deg en ny jakke og begynner umiddelbart å lete etter et par nye sko. Kjenner du deg igjen?

“Be thankful for what you have; you’ll end up having more. If you concentrate on what you don’t have, you will never, ever have enough”

– Oprah Winfrey

Kan vi lære barna våre å være tilfredseStadig vekk skrives det i mediene om «lykkeformelen». Og forskning har vist oss at lykke faktisk langt på vei er noe vi kan bestemme oss for å oppnå, gjennom å endre måten vi tenker på. Men alle som har prøvd vil nok skrive under på at det må være omtrent det vanskeligste prosjektet man kan begi seg ut på!

Jeg tror samfunnet vi lever i effektivt motarbeider vår evne til å være tilfreds. Og jeg ønsker at denne evnen er noe barna mine skal ha med seg i bagasjen. Men hvordan kan vi lære oss å være tilfreds, og gjennom det videreføre det samme til barna våre?

1. Som det står i sitatet over: Ved å vise takknemlighet. Gjør det selv, og gjør det sammen med barna. Mange av oss synger eller ber kveldsbønn til leggetid: «Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått». Kanskje vi kan snakke mer med barna våre etter hvert som de blir eldre om hva vi har å være takknemlig for og hva det betyr å være takknemlig?

2. Ved å sette pris på tingene du har! Lær barna at ting har en verdi. At det er dumt å kaste lekene eller å lage riper i bordet, for å si det banalt. Ting er ikke «bare ting» som kan erstattes så fort det blir ødelagt.

3. Ved å unngå kjøpefellen, for eksempel ikke kjøpe leker og ting utenom bursdager og jul. Det er ikke lett! Jeg står ganske ofte med eldstemann i butikken og tenker «åh, kanskje jeg bare skal kjøpe med den bilen der, så kjøper jeg meg litt fri i ettermiddag…» Heldigvis klarer jeg som regel å svare «ja, se på den du, den var fin! Den kan du ønske deg til bursdagen din!».

4. Ved å lære barna at ingen er ufeilbarlige, og at de blir sett, forstått og elsket uavhengig av prestasjoner. Ikke vær redd for å si unnskyld og vise svakhet overfor barna dine. Gi ros for hvem de er og det som virkelig er bra, men ikke vær redd for å gi kritikk der det trengs. Det sies at de siste tiårs generasjoner har vokst opp i en selvtillitskultur som har vært så opptatt av å rose på alle bauer og kanter at man har unnlatt å ta tak i det som ikke er bra, av frykt for å bryte ned selvbildet til barna. Presset på å være «perfekt» i dag er enormt. Motgang og nedturer er en del av livet, og det er vanskelig å være tilfreds med tingenes tilstand hvis man hele livet har fått høre at man er unik og spesiell og kan oppnå hva det enn måtte være (gjerne uten å jobbe for det).

5. Ved å være tilstede. Gjør barna oppmerksomme på små ting du setter pris på (solen som skinner, nystekte boller, en fin regnbue), si det til dem (og deg selv!) når du har det fint, legg bort telefon og laptop rundt middagsbordet og når du leker med ungene og vær aktivt tilstedeværende i samtalen. Igjen – lettere sagt enn gjort!

6. Ved å bli bevisst hva som gir deg en følelse av glede. Praktiser det så ofte du kan og la barna ta del i det. Kanskje det er natur og friluftsliv? At familien er samlet rundt middagen? Lage mat? Hagearbeid? Lese bøker? Lytte til musikk?

7. Slutt å sammenlikne! Ha ha. Never gonna happen! Men like fullt: Verdt å prøve?

Er du opptatt av kunsten å være tilfreds? Prøver du å formidle noe av dette til barna dine?

Les gjerne også: Jakten på lykkenSårbar helse? og En generasjon med for mye selvtillit? 

God torsdag til deg!