Stikkordarkiv: jul

All I want for Christmas…

Familien fra Norge har gjort innrykk, de siste julegavene fra Amazon har blitt levert på døren og treet er pyntet.

_mg_2986

Da er det vel bare å puste ut og nyte freden…? Haha!

I dag fikk jeg meg en time for meg selv på trening mens baby ble passet av besteforeldreog guttene var i skogen med pappa. Og da må jeg innrømme at jeg tenkte:

Øverst på ønskelisten står tid alene…bare noen minutter… med en bok, eller en kopp te, eller med mac-en i fanget. Eller en tur ut. Eller kanskje bare få ta en dusj. 

Noen få minutter uten:

Mammaaaa! Jeg må på do!! Kan du hjelpe meg? Kan jeg få et eple? En kjeks? Han tok den fra meg!! Jeg vil se på tv! Jeg kjeeeeder meg…Kan du gi meg den? Jeg vil ut! Han sloooo meg! Jeg er sulten! Jeg vil inn!

Desember har flydd av gårde, med juleavslutninger, pepperkakebaking, kalenderåpning, søndagsskoler, julemarked, julekortskriving, gavekjøp, unger i nisseluer og pynting av juletre.

Jeg elsker alle forventningene og lysene og luktene og gleden hos ungene og koser meg med å forberede alt sammen.

Men det er et maraton som leder frem til i morgen… når roen senker seg… når alt er klart…

og jeg er utslitt.

_mg_3048

Jeg er sikkert ikke den eneste småbarnsmammaen som har det sånn?

Nå ligger tre forventningsfulle gutter og deres lille fetter på tre år i sengene sine, klare til å sprette opp mens vi voksne fremdeles er i dyp søvn, og løpe ned til julestrømpene sine.

Da er det bare å komme seg ut av sengen, sette seg i halvsøvne med lillesøster på fanget, en kopp kaffe på bordet og tegnefilmene på tv.

Jeg gleder meg til å stå opp og se hvor glade de blir. Jeg gleder meg skikkelig til lukten av julemat og til å gå til kirken og til å åpne julegaver i morgen.

Men jeg gleder meg også bitte, bittelitt til roen igjen senker seg…

Etter jul.

Ønsker deg en god julefeiring med deg og dine!

_mg_3100

Så var det jul igjen!

Jeg husker fortsatt julaften og romjulen som en eneste lang, avslappende, ligge-rett-ut-med-en-bok, gå lange turer i frisk luft, spise-god-mat-seanse.Nå er det jul igjen

Det var før barna kom.

Det var før vi skulle ta med tre gutter, julegaver og bagasje på fly hjem fra England til Norge og så komme oss rundt på familiebesøk ved hjelp av tog.

Det var før tre småtroll skulle få på seg bunad innen klokken ett på julaften og vi skulle være ekstra tidlig ute for å rekke julegudstjenesten og få spist julemiddagen før tre av deltakerne sovnet ved bordet.

Det var før vi ble vekket tidlig på morgenen enten det var jul eller ikke, og enten man hadde vært lenge oppe kvelden før eller ikke.

Nå er den «gamle» julefeiringen lagt på hylla, og erstattet av et ønske om at disse tre små skal få den samme fine, spennende og minnerike opplevelsen av julen som vi selv hadde da vi var små.

Det vil si å la små barnefingre pynte juletreet på den mest usymmetriske og lite estetiske måten det går an å pynte et tre på, og så si «nei har du sett så fint!«.Nå er det jul igjen!

Og så rette opp bitte-littegrann etter at de tre små har lagt seg og sover søtt.

Det vil si å passe på å fylle julestrømpene til julaften morgen med noen spennende godbiter som holder dem aktivisert det meste av dagen i påvente av å kunne gå løs på gave-haugen når det har blitt kveld.Nå er det jul igjen!

Og sende dem ut på en tur i frisk luft for å sørge for at noe av den oppsparte energien får utløp.

Det vil si slenge på seg finstasen fem minutter før man skal ut døren fordi den siste timen har gått med til å få på små strømper, bunadssøljer og bukseseler.

Og forklare en treåring at bunadsbuksen skal stoppe under kneet og at den ikke blir lenger selv om han prøver å trekke den ned til anklene mens han hyler!

Det vil si å spise sin egen julemat etter at den har blitt kald fordi man har tatt noen på do, skjært opp mat, tørket opp et veltet brusglass og avverget en krise fordi sausen blandet seg med kjøttet på tallerkenen.

Og svette seg gjennom gaveåpning ved å prøve å forhindre at det fullkomne kaos bryter løs med åpning av gaver i hytt og pine og ingen anelse om hvem som fikk hva.

Nå er det jul igjen!

Og en veldig koselig jul har det vært, på tross av – eller egentlig på på grunn av – tre små gutter og et litt høyere aktivitets- og støynivå enn i gamle dager (og enda bedre skal det bli, når vi feirer jul neste år med fire små…)!

I morgen reiser vi til fjells og der har vi fått skiføre-garanti, så nå gleder jeg meg til å fortsette kaoset og kosen der!

Håper du har hatt en fin julefeiring der du er!Nå er det jul igjen!

 

Advent!

«Oiiii, seee!» utbrøt alle tre guttene mine da så julekalenderen i dag. De sto med store øyne og trippende føtter og så opp på lukene med en liten sjokoladebit eller godisbit oppi.

Jeg tok meg selv i å tenke: «Stakkars, jeg som ikke har brydd meg med å legge oppi en eneste liten pakke…!»

Advent!

Faktisk har jeg heller ikke lagt opp de siste tre lukene før jul, for den 21. reiser vi hjem til Norge, haha!

Pakkekalender har blitt en «greie» som har kommet for å bli. Og kanskje vil ungene mine også spørre etter det en dag.

Men nå har jeg hatt fem år på meg til å veie for og imot, og har landet på at pakke-kalender ikke er noe for meg.

For det første blir det dyrt, selv om jeg holder meg til småting eller «ting de likevel trenger».

Kjapt oppsummert er det mye vi kan ta med ungene på for samme pris: Julemarked, juleforestilling i teater eller på kino, gå ut og spise og så videre.

Selvsagt kan det gjøres relativt billig.

Men leker eller ting av typen «kinder-egg» ender uten unntak opp med at jeg plukker det opp fra et hjørne i lekerommet eller mellom sofaputene i stua og putter det i søpla etter noen dager eller uker.

For det andre er jeg litt lat.

Jeg har liksom nok å henge fingrene i før jul. Det er julegaver, baking til skole og kirkearrangement, siste innspurt av alt mulig både på jobb og i skole og barnehage.

Jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å sitte og pusle med 72 (!) pakker før en eneste julegave er pakket inn!

For det tredje prøver jeg å holde igjen litt på forestillingen om at julen handler om å få, eller for den saks skyld gi, gaver.

Selvfølgelig er gavene julens høydepunkt for mine tre små, men akkurat det trenger ikke starte en måned i forveien!

Adventstiden er lukt av jul, masse stearinlys, adventsstake, julestjerne i vinduet, jule-verksted på skolen og i kirken, baking, julemusikk og selvsagt jule-evangeliet. Og så husker jeg julekalenderen fra jeg var liten; den lille sjokoladebiten hver dag. Det var helt topp!Advent!

Og til slutt er det kanskje også et snev av en slags «verden trenger ikke mer av vårt overforbruk»-tankegang, uten at jeg mener at det er feil å ville glede ungene sine med noen små overraskelser før jul!

Her i England virker det ikke som pakke-kalender er en «greie». I hvert fall har jeg ikke fått et eneste spørsmål fra eldstemann om noe sånt. Så vi får håpe at det blir like enkelt å styre unna når vi flytter hjem igjen også!

Håper ingen tar meg som en skikkelig jule-stemnings-drepende moralist her – jeg har faktisk ingen sterk formening om «rett» eller «galt» og tror ikke akkurat at den oppvoksende generasjonen tar skade av 24 dager med pakkekalender hvert år.

Det passer bare ikke for meg!

Hvert år kommer det dessuten så masse gode ideer til alternative kalendere:

Aktivitets-kalender, gi bort til andre-kalender, la bare én av ungene få en ting hver dag og så videre… kanskje jeg skal teste ut en av dem neste gang!

Har du alternativer til pakke-kalender? Ønsker deg uansett en koselig adventstid, med eller uten pakke-kalender!

Advent!

Vinter-piknik

Her om dagen foreslo storebror at vi skulle ha en piknik, for han syntes det var så lenge siden! Og han har jo helt rett – hvem har sagt at man ikke kan ha piknik om vinteren også?Vinter-piknikDen siste uken har det vært fantastisk fint vær her i Cambridge. Kaldt og klart. Dette stedet er bare så vakkert på sånne dager!Vinter-piknikGrønt og frodig er det her året rundt, og det er ikke så ofte det faller snø. Men det kan være bitende kaldt, særlig med vind i kombinasjon med høy fuktighet! De siste dagene har det vært minusgrader om nettene og frost og is på bakken her.Vinter-piknikVi pakket oss inn i varme klær, tok med oss mat og drikke og syklet et stykke langs elven. Der fant vi en lekeplass og et skogholt som guttene kunne utforske litt i, og et fint sted å sette oss ned og spise nisten.Vinter-piknikVinter-piknikMmmmm… norsk sjokolade smaker selvsagt mye bedre i England enn hjemme i Norge!

I dag er det den aller siste dagen av 2014. Vi skulle bli her i England i ett år, og nå har det plutselig nesten blitt halvannet. Hvem vet hva neste år bringer?

Vi skal på middagsbesøk hos noen venner i ettermiddag, og nyttårskvelden tilbringes nok i fred og ro på sofaen hjemme i stua. Mest sannsynlig har vi sovnet innen rakettene fyrer løs ved midnatt!

Takk for at du har fulgt oss i 2014!

Håper du får en strålende fin nyttårsfeiring, så sees vi igjen i det nye året!Vinter-piknik

Romjulsblues?

Visste du at det finnes en lite omtalt lidelse som ofte inntreffer i uken mellom jul og nyttår?

Den kalles «romjulsblues» og rammer (oftest) småbarnsmødre. Den kommer uten forvarsel, gjerne andre eller tredje juledag, og kjennetegnes av følgende:

Tiltaksløshet/apati, fråtsing i sjokolade og kaker, irritasjon over mann/barn/foreldre/svigerforeldre/søsken/naboer, økende følelse av rastløshet, humørsvingninger og stadige turer på baderomsvekten med påfølgende følelse av nedstemthet.Romjulsblues Den utløses som regel av én eller flere situasjoner:

Huset, som var gullende rent og julepyntet for fire dager siden, svømmer over av skittentøy, sengetøy etter gjester, barnåler fra et stadig mer dryssende juletre, hundehår, leker, nedbrente stearinlys og oppvask.

Den idylliske forestillingen om en rolig julemiddag er erstattet av et kaotisk minne:

Veltede brusglass, en fireåring som ville ha nonstop i stedet for pinnekjøtt, innhenting av en toåring som heller ville ligge under juletreet enn å sitte ved bordet, en time-out i gangen, tre doturer og en liten gutt som insisterte på å synge «mette liten fugl» og holde hender fem ganger i løpet av middagen.

Du har et vaaaagt minne om at du spiste den julemiddagen, men du husker ikke helt hvordan den smakte.

De nye, spennende lekene som holdt ungene underholdt i ett døgn har blitt kastet bort i et hjørne og er erstattet av den gode, gamle kassen med lego som pappaen kjøpte på finn.no for en femtilapp.

Du har vært på lekeplassen med ungene hver eneste dag (gjerne flere ganger om dagen!) og både husken og sklien begynner å bli kjeeeedelig!

Du har innsett at ungene verken sover bedre, får bedre manerer eller krangler mindre «bare fordi det er jul».

Du kjenner deg som en stinn julepølse, vet at du har spist altfor mye men at det fortsatt befinner seg en usømmelig mengde god mat, kaker, godis og vin i huset.

Du ser på haugen med bøker og blader du gjerne skulle ha lest, men innser at det ikke kommer til å skje på denne siden av nyttår (mest sannsynlig ikke i 2015 heller).

Hunden har stukket av fem ganger på de siste fire dagene og på en av turene ut dratt med seg et renspist kalkunhode inn igjen og lagt det pent ned på teppet midt i stua som et trofé.

Du vet at det er fire julelunsjer og tre middagsselskaper igjen før det nye året ringes inn, men at det du har aller mest lyst til er å låse døren, ta på deg pysjbuksen og legge deg på sofaen. Hele dagen. Uten forstyrrelser.

Netflix har mistet sin magiske effekt etter litt for hyppig bruk…

Den kritthvite snøen ute er erstattet av regn og slaps…

Du begynner å lengte etter en dag på jobb…

… og at skole og barnehage skal åpne igjen etter ferien…

Det er etter noen dager i denne situasjonen at en veldig vanlig bi-effekt av «romjulsblues» vanligvis inntreffer:

Nyttårsforsettene.

Du bestemmer deg for at du skal gå ned fem kilo (minst!) i januar!

Du skal ta med deg ungene på lange skiturer/skogturer/fjellturer med niste og varm drikke hver helg!

Du og mannen skal ha faste date-kvelder én gang i uken – hurra!

Det skal bli økologisk mat og middag fra bunnen fra nå av!

Dere skal seriøst vurdere å skaffe en vaskehjelp.

Du skal bli en mye bedre mamma/kone/datter/søster/venninne/kollega neste år.

ALT SKAL BLI BEDRE I 2015!!

Men du vet det jo (innerst inne):

At å se tre små gutter med røde kinn legge seg med hver sin nye leke i armene, altfor sent, fortsatt oppspilt, etter en lang julaften sammen med besteforeldrene, er verdt alle de veltede brusglassene, trassanfallene, den kalde julematen og rotet.

At du snart sitter på jobb, titter ut av vinduet og lengter etter å ta med deg ungene ut. Og at det ikke er så nøye om det er på en idyllisk skitur med niste og kakao eller bare på lekeplassen rett utenfor huset. Det viktigste er at dere er sammen!

At du kommer til å lage fiskepinner med erter og stekte poteter minst én (mest sannsynlig to) ganger i uka i 2015 også. Og at det funker fint!

At det har gått rundt uten vaskehjelp i 2014, så du overlever mest sannsynlig et år til.

At det ikke ville vært jul (sånn egentlig!) uten familien, julelunsjene, juleselskapene og alt kaoset.

Og at det ikke er all sjokoladen du spiser mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul som teller!!

Håper du koser deg i kaoset, nyter romjulsdagene og ikke kjenner antydning til den beryktede  «romjulsblues»-en! Romjulsblues