Stikkordarkiv: mindfulnes

Gi opp lykken!

Jeg ønsker å gi opp jakten på lykken! Den skal ikke være et mål. Ikke for meg selv, og ikke for ungene mine. Gi opp lykkenLykkeforskning bekrefter det filosofen John Stuart Mill sa allerede for 150 år siden: At lykken glipper når den blir et mål.

 «Den kan bare være lykkelig som har oppmerksomheten festet på et annet mål enn sin egen lykke. Spør deg selv om du er lykkelig, og du slutter å være det».

Lykkefølelsen kommer som et resultat av at vi fokuserer på andre ting enn lykken som et mål i seg selv. For eksempel:

Være snill med andre og med oss selv.

Tilbringe tid sammen med mennesker vi er glad i og som er glad i oss.

Anerkjenne at vonde ting, vanskelige følelser, nederlag og negative tanker er en del av å være menneske. Vi blir alle sint, lei oss, nedfor og utmattet innimellom. Omfavn det, ikke løp fra det!

Stoppe opp! Være tilstede i øyeblikket og leve gjennom sansene våre: Smak, lukt, syn, hørsel.

Løpe, lese, male, synge… you name it… gjøre ting vi synes er gøy… bare fordi det er gøy!

Ha et mål med det vi gjør: Løpe fortere, formidle et budskap, skape noe nytt, bidra til en god sak.

Tenk på de beste og de dårligste datene du har vært på. Hvor mange av de beste opplevelsene har kommet som en overraskelse, gjerne når du minst ventet det? Og motsatt; hvor mange ganger har du blitt skuffet når du hadde en forventing om en «perfekt kveld»?

Eller tenk på ungene dine. Hvor mange av punktene på listen over faller like naturlig for dem som å spise eller sove? Nettopp!

Små barn har en egen evne til å leve her og nå, uten forventinger, uten å sammenlikne med noe som har vært eller noe som de skulle ønske kom.

Er det rart vi ser på dem og lurer på hvordan det kan gå an å virke så lykkelige?

Så enkelt – og likevel så vanskelig!

Ønsker deg en fin torsdag!

Gi opp lykken!

Kontroll over tiden

Å prioritere hva jeg skal bruke den lille tiden jeg har helt for meg selv i løpet av en dag til er alltid en liten utfordring!

Kontroll på tidenFor det første er det jo mye som «må» gjøres, men som ikke er så lett å få gjort når jeg har hendene fulle med ungene. Husarbeid, matlaging, regninger som skal betales, og så videre. Og så kommer en laaaang rekke med ting jeg gjerne skulle brukt litt tid på hver dag, men som altfor ofte glipper:

Skype-samtaler med venner og familie hjemme som er opptatt på dagtid og i tillegg er en time foran oss slik at det fort blir altfor sent å ringe på kvelden…

Trening; noe jeg faktisk er ganske flink til å prioritere fordi det har så mye å si for hvordan jeg føler meg. Men det blir ofte et lite kompromiss innimellom andre ting, som å jogge til en lekeplass med guttene eller gjøre styrkeøvelser på stuegulvet mens de ser tv…

Boklesing… akk, min evige dårlige samvittighet! Ikke så mye fordi jeg burde lese (det er jo ikke egentlig så mye her i livet man ), men fordi jeg har lyst.

Eller å lage ordentlig middag! Jeg har et lite repertoir av retter som jeg smeller sammen kjapt og effektivt, og de er sunne og greie nok. Men jeg skulle gjerne brukt bitte litt mer tid på å planlegge og hente inspirasjon til sunne og enkle hverdagsmiddager, så det ikke blir så rutinepreget.

Lese nettaviser, blogger og ikke minst skrive selv…

Men noe av det som krever aller mest selvdisiplin er faktisk å skape rom for ikke å gjøre noen verdens ting! Som å bare sitte med øynene lukket inntil en varm murvegg og kjenne solen varme mot ansiktet. Eller sitte helt stille og studere en blomsterhekk. Jeg tror hodet trenger det, like mye som kroppen trenger trening!

Kontroll på tidenDet handler jo som regel om prioritering. Man får til det man virkelig vil, men da må gjerne noe annet vike. Med jevne mellomrom må jeg tvinge meg til å ta litt kontroll over tiden. Bestemme meg for å gjøre en ting fremfor noe annet.

I det siste har bloggen veket for fantastisk vær og mye utetid. Når jeg har hatt en liten time ledig mens ungene sover har jeg tatt med meg et pledd, en bok og en kopp kaffe ut i solen. Min lille «hage» er bokstavelig talt en parkeringsplass der jeg finner meg en skjermet solplass mellom bilene, og så står vinduet til guttene oppe så jeg hører når de våkner.

Solstrålene er skjønne likevel! Og kaffen smaker godt. Og jeg er verdens heldigste som tross alt kan tilbringe nesten all min tid utendørs når været er sånn som nå!

Får du skviset inn alt du skulle ønske når du har ledig tid? Tar du deg små pauser til å bare nyte stillheten?

God helg til deg!

Kontroll på tiden

Kunsten å være tilfreds

Kan vi lære oss selv og barna våre å være tilfreds? «Jakten på lykken» er kanskje et av vårt samfunns største utfordringer. Vi omgis av overflod og materielle fristelser på alle kanter. Mye er oppnåelig, og mye vil gjerne ha mer. Vi lever i sammenlikningens tidsalder. Hvor enn vi er skulle vi helst vært et annet sted. Bare tenk:

Du kjører til jobb og registrerer alle de fine husene du heller skulle ha bodd i. Sitter i et møte og tenker at «den forfremmelsen kollegaen min fikk i forrige uke hadde søren meg jeg fortjent!«. Du kjøper deg en ny laptop og finner noen dager senere ut at du kunne kjøpt en bedre modell. Skaffer deg en ny jakke og begynner umiddelbart å lete etter et par nye sko. Kjenner du deg igjen?

“Be thankful for what you have; you’ll end up having more. If you concentrate on what you don’t have, you will never, ever have enough”

– Oprah Winfrey

Kan vi lære barna våre å være tilfredseStadig vekk skrives det i mediene om «lykkeformelen». Og forskning har vist oss at lykke faktisk langt på vei er noe vi kan bestemme oss for å oppnå, gjennom å endre måten vi tenker på. Men alle som har prøvd vil nok skrive under på at det må være omtrent det vanskeligste prosjektet man kan begi seg ut på!

Jeg tror samfunnet vi lever i effektivt motarbeider vår evne til å være tilfreds. Og jeg ønsker at denne evnen er noe barna mine skal ha med seg i bagasjen. Men hvordan kan vi lære oss å være tilfreds, og gjennom det videreføre det samme til barna våre?

1. Som det står i sitatet over: Ved å vise takknemlighet. Gjør det selv, og gjør det sammen med barna. Mange av oss synger eller ber kveldsbønn til leggetid: «Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått». Kanskje vi kan snakke mer med barna våre etter hvert som de blir eldre om hva vi har å være takknemlig for og hva det betyr å være takknemlig?

2. Ved å sette pris på tingene du har! Lær barna at ting har en verdi. At det er dumt å kaste lekene eller å lage riper i bordet, for å si det banalt. Ting er ikke «bare ting» som kan erstattes så fort det blir ødelagt.

3. Ved å unngå kjøpefellen, for eksempel ikke kjøpe leker og ting utenom bursdager og jul. Det er ikke lett! Jeg står ganske ofte med eldstemann i butikken og tenker «åh, kanskje jeg bare skal kjøpe med den bilen der, så kjøper jeg meg litt fri i ettermiddag…» Heldigvis klarer jeg som regel å svare «ja, se på den du, den var fin! Den kan du ønske deg til bursdagen din!».

4. Ved å lære barna at ingen er ufeilbarlige, og at de blir sett, forstått og elsket uavhengig av prestasjoner. Ikke vær redd for å si unnskyld og vise svakhet overfor barna dine. Gi ros for hvem de er og det som virkelig er bra, men ikke vær redd for å gi kritikk der det trengs. Det sies at de siste tiårs generasjoner har vokst opp i en selvtillitskultur som har vært så opptatt av å rose på alle bauer og kanter at man har unnlatt å ta tak i det som ikke er bra, av frykt for å bryte ned selvbildet til barna. Presset på å være «perfekt» i dag er enormt. Motgang og nedturer er en del av livet, og det er vanskelig å være tilfreds med tingenes tilstand hvis man hele livet har fått høre at man er unik og spesiell og kan oppnå hva det enn måtte være (gjerne uten å jobbe for det).

5. Ved å være tilstede. Gjør barna oppmerksomme på små ting du setter pris på (solen som skinner, nystekte boller, en fin regnbue), si det til dem (og deg selv!) når du har det fint, legg bort telefon og laptop rundt middagsbordet og når du leker med ungene og vær aktivt tilstedeværende i samtalen. Igjen – lettere sagt enn gjort!

6. Ved å bli bevisst hva som gir deg en følelse av glede. Praktiser det så ofte du kan og la barna ta del i det. Kanskje det er natur og friluftsliv? At familien er samlet rundt middagen? Lage mat? Hagearbeid? Lese bøker? Lytte til musikk?

7. Slutt å sammenlikne! Ha ha. Never gonna happen! Men like fullt: Verdt å prøve?

Er du opptatt av kunsten å være tilfreds? Prøver du å formidle noe av dette til barna dine?

Les gjerne også: Jakten på lykkenSårbar helse? og En generasjon med for mye selvtillit? 

God torsdag til deg!

Sårbar helse?

Har du noen ganger tenkt over hva «god helse» egentlig vil si for deg?

HelseEr det å kunne bestige fjell og delta i maraton, er det at du trives med livet ditt, er det godt humør og glede, at du har trygg økonomi og familie og venner som bryr seg om deg eller at du har energi og overskudd til å takle hverdagens strabaser? Er det rent fravær av fysisk og psykisk ubehag?

Verdens helseorganisasjon definerer helse som «en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte».

En sånn definisjon favner bredt, og det er jo også meningen, fordi den anerkjenner at vi er hele mennesker og at vår fysiske helse påvirkes av psykiske, sosiale og kulturelle faktorer. Den anerkjenner at mange helseutfordringer i vår del av verden er nært knyttet til sosiale levekår som utdanning, arbeid, bolig, inntekt og familieforhold.

Samtidig kan man lure på om en så bred definisjon av helsebegrepet også er litt utopisk, og kanskje gjør oss mer sårbare stilt overfor de helt vanlige hverdagsutfordringene livet byr oss:

For er det egentlig mulig å oppnå komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære? Og gjør et eventuelt fravær av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære oss dermed per definisjon syke? 

Min erfaring har mange ganger vært at jeg må skru ned egne forventninger litt, enten det gjelder parforhold, barneoppdragelse, forhold til eget utseende, ønske om materielle goder eller annet. Jeg opplever at jeg blir mindre stresset, bekymret og engstelig og mer tilfreds om jeg klarer å slå meg til ro med at jeg ikke trenger å føle komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære hele tiden!

Men det er ikke alltid lett. Mediene forer oss jo på alle kanter med det flinke, det vellykkede og det perfekte. Vi er på evig jakt etter «lykken». Samtidig utgjør psykiske lidelser som depresjoner og angst en stadig større del av andelen sykemeldinger. Har det vestlige samfunnets forventninger til helse og til livskvalitet gjort at vi lettere blir «syke»?

«Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det», er et gammelt ordtak. Kanskje det er noe i det? Jeg mener ikke med dette å si at hver enkelt av oss skal «stilles til ansvar» og ikke ha krav på hjelp dersom man blir syk . Man blir syk noen ganger, sånn er det bare. Samtidig er jeg fascinert over hvor subjektiv både opplevelsen av helse og livskvalitet er, og hvor forskjellig mennesker takler ulike livsutfordringer.

God helse handler kanskje ikke bare om en komplett følelse av velvære på alle områder, men også om å akseptere at motgang, plager og ubehag også er en del av livet, og noe man kan lære seg å mestre?

Mestringsstrategier kan handle om å lære seg å erstatte negative tanker og handlingsmønstre med alternative måter å tenke på. Legge merke til det som er bra i stedet for det som ikke fungerer tilfredsstillende. Lære seg å ignorere den indre kritikeren som sier at man ikke er bra nok, flink nok eller pen nok.

Det kan handle om å bli bevisst. Klare å skru av litt innimellom; ikke alltid være tilgjengelig, ikke alltid haste videre til neste oppgave. Øve på å være tilstede her og nå. Legge merke til de små hverdagsgledene i stedet for å være på evig jakt etter den store lykken, hva nå enn det måtte være.

Det kan være å innse egne begrensninger og ikke drive det for langt i å skulle pleie barn, jobb, oppussing av hus, matlaging og sosialt nettverk på en gang. Spørre hva som er viktigst for en selv. Senke forventningene og kravene.

Mange av disse strategiene kan man lære seg selv. I mange situasjoner kan man ha nytte av å få hjelp og veiledning fra en profesjonell fagperson til å tilegne seg dem. Man kan kanskje si det handler om å stå rustet til å møte livsutfordringer som før eller siden dukker opp, heller enn å la livsutfordringene i seg selv gjøre oss syke?

Hva tror du? Gjør samfunnets forventninger til helse, livskvalitet og lykke det vanskeligere å se seg selv som «frisk og velfungerende»?

Helse

Jakten på lykken

Blir du litt oppgitt av tabloide oppslag av typen «du blir ikke lykkeligere av å få barn», «gifte har det bedre enn single» og «du får bedre livskvalitet i enebolig enn i leilighet»?

Det blir jeg!

For sånne oppslag får det alltid til å høres ut som om lykken er et slags mål der fremme rundt neste sving, som realiseres i det du endrer eller oppnår noe. Som om du ikke kan være lykkelig uten å kjenne en konstant følelse av tilfredshet og glede.

Sånne forestillinger gjør at vi blir gående å lete etter gullet i enden av regnbuen i stedet for å stoppe opp og beundre den før den forsvinner rett foran øynene på oss…

For det er jo ganske vanskelig å være fornøyd, når alt som skjer blir målt opp mot noe annet? Noe i fortiden, eller noe i fremtiden?

«Hvis det bare heller kunne vært litt mer sånn», «hvis vi bare hadde hatt de tingene», «hvis jeg bare hadde sagt eller gjort noe annet», «hvis ting bare kunne vært som de var den gangen…»

Jeg elsker små beretninger om lykke! Særlig de banale, fine hverdagshistoriene. De små glimtene av lykkefølelse som man gjerne blir overrumplet av når man minst venter det.

Som når sønnen min hyler så kinnet mitt blir vått av snørr og tårer på en helt vanlig ettermiddag, midt i middagslagingen, og jeg kjenner de lubne små armene holde meg tett, tett rundt halsen.

Når jeg kjenner solen mot ansiktet og jeg har noen minutter for meg selv til å lukke øynene og kjenne varmen.

Når jeg er sammen med gode venner og kjenner hvor deilig det er å le, prate og legge hverdagen til side for en stund.

Bare lykke?Eller når jeg sitter på en sørlandskafe med mannen min og tre fornøyde barn og spiser skagensalat på hjemmelaget brød og drikker iskald hylleblomst-saft…

Før vi setter oss i bilen, kjører tre minutter, storebror må på do, Knoll og Tott hylskriker og vi har tre timer igjen med bilkjøring foran oss…

Det er dette som er lykke!

En følelse som kommer og går. Ikke å sveve på en rosa sky hele tiden.

Men vi lever i et samfunn som formidler at vi skal nettopp det. At det nærmest er noe galt dersom vi ikke gjør det.

Tenk om du ikke klarer å nyte alt, hele tiden!

Om starten på mammalivet blir tøffere enn du hadde tenkt. Om du får et barn som er sykt eller annerledes. Om du blir syk selv og må forholde deg til at situasjonen ikke lar deg være den mammaen og partneren du alltid hadde sett for deg.. Om du blir alene med omsorgen for barna dine. Om forholdet til partneren din ikke er en evig dans på roser. Om jobben er kjedelig og rutinepreget.

Tenk om du bare er en helt vanlig hverdagsperson, som de aller fleste av oss, som ikke synes livet er gøy absolutt hele tiden. Som ikke ville byttet bort noe, men som likevel kjenner deg utmattet, trøtt, sliten og lei ganske ofte.

Vi opplever alle dette, eller i alle fall noe av det, innimellom. Men man kan vel være lykkelig likevel?

I de små glimtene. Innimellom oppturer og nedturer. I alle de små tingene her og nå. Det er vel egentlig akkurat sånn livet skal være?

Ikke bare lykke. Men veldig fint likevel!

Bare lykke?