Stikkordarkiv: Norgesferie

Norges-ferie er bra!

Den siste uken har vi tilbrakt på en liten sommerhytte uten internett og med én tv-kanal, der oppvasken tas for hånd og vi må kjøre til byen for å handle mat.

Det er en sånn hytte som er paradis på jord når solen skinner, og som kan gi litt hyttefeber når regnet siler ned og tre smågutter klatrer oppetter veggene.

Hver morgen i ti-tiden jager jeg dem ut. «Utetid!» roper jeg, og husjer dem ut døren.

_MG_9112

Utrolig nok er de alltid litt motvillige i starten.

De må liksom komme i «modus», finne på et eller annet, og så kan de plutselig holde på i det uendelige, til en av dem kommer løpende med et skrubbsår eller de har kranglet om noe.

Noen ganger lurer jeg på om Cambridge-livet vårt har gjort guttene våre litt «institusjonalisert»!

Uff da. Det hørtes fælt ut.

Men hver gang vi er hjemme ser jeg hvor fritt og godt ungene har det i Norge! Når jeg blir spurt om hva jeg savner mest med Norge tenker jeg ofte på naturen og alle mulighetene den gir både oss voksne og barna.

Vi er masse ute med dem i England også, men det er liksom ikke bare å «slippe dem fri». Vi voksne må være med, og i mangel på skog og fjell og uendelig fri natur blir det som regel til inngjerdede lekeplasser hvis vi ikke setter oss i bilen og kjører et sted.

«Allemannsrett» er dessuten et fremmed begrep i England, så der det finnes store områder med skog, sjø eller liknende er det som oftest regulert og med begrenset adgang.

Den siste uken har de vært på skogturer med farfaren sin, lagd barkebåter med pappaen, plukket blåbær, løpt barbent rundt på knaus og i fjæresteiner og klatret opp små fjellsider.

_MG_9062

_MG_8994

Noen ganger får jeg hjertet litt i halsen og blir litt bekymret, for eksempel her om dagen da tvillingene plutselig var borte fra hytta og jeg så dem langt der nede på brygga helt alene!

Men med noen regler (ikke gå til vannet alene!) og litt påpassing går det som regel greit. Fri lek er så utrolig verdifullt, og ikke minst også behagelig for oss voksne…

Norges-ferie er bra, eller hva?

_MG_9079

Så heldig han er

Der står han, min lille tass, og studerer trikkene som suser forbi utenfor en kafé i Oslo. Hans verden er temmelig bekymringsløs og fri.Så heldigEn bolle og et glass hyllebærsaft til lunsj, et formiddagsbesøk hos venner og et mormor-fang å sitte på. Før han skal pakkes inn i en varm dyne og sove til han våkner.

Der ute er finnes annen liten gutt, akkurat som min. Som ikke har spist på flere dager. Som har mistet både sine venner og sin mormor og som ikke en gang har en seng å sove i.

Jeg er sikkert ikke den eneste nå om dagen som veksler mellom å lese avisoverskrifter og høre nyheter og se på de tre lykkelig uvitende guttene mine og tenke:

Tenk om det var oss! Hvordan skal dette løses? Hva slags Europa, og hva slags Norge, kommer de til å vokse opp i? Hva kan vi gjøre?

Nå venter en lang kjøretur tilbake til Cambridge. Litt spesielt denne gangen, sånn som situasjonen har endret seg med flyktningestrømmene som velter innover landegrensene nedover i Europa.

Siste etappe på turen tilbake er fergen fra Calais i Frankrike til Dover i England.

Der, på kaien og i sentrum av byen er de samlet i tusentall. Alle sammen med ett mål: Å komme seg inn i Storbritannia, til et bedre liv. Mennesker som desperat prøver å komme seg gjennom Eurotunnellen eller over med fergene hver eneste dag og natt.

Dem skal vi kjøre forbi, i vår lille velstandsboble på fire hjul, et lite Norge i resten av verden.

Som den største selvfølge. Fra fem ukers ferie i Norge tilbake til vårt opphold i Cambridge. Fordi vi ønsker det. Fordi vi kan velge.

Det er ikke mulig, selv i vårt lykksalige hjørne av verden, å lukke øynene eller fornekte situasjonen!

Vi må leve hverdagslivet og vi kan ikke slutte å bry oss med eller glede oss over de nære tingene i livet vårt. Men selv om vi her i Norge ikke trenger å skritte gjennom flyktningeleire på vei til jobb hver dag er det umulig å ha på skylappene!

Denne virkeligheten er så skremmende nær, og verden har plutselig blitt så veldig liten.

Det kunne like gjerne vært meg og deg. Vi trakk vinnerloddet. Det skulle bare mangle at vi ikke snur hver eneste stein og tue her i Norge og i resten av Europa for å finne ut hvordan vi kan hjelpe.

God ny uke til deg!Så heldig han er

Husbygging

OK, så er ikke været akkurat helt topp denne sommeren… Egentlig ganske stusselig, sånn temperatur- og solmessig.

Men det er fordelen med Norgesferie: For guttene spiller det ingen verdens rolle om det er ti grader eller tjuefem ute, bare de er kledd for anledningen og får boltre seg fritt!

Det er en ganske stor forskjell for oss som til daglig lever bylivet i Cambridge:HusbyggingFrihet!

Cambridge har haugevis av bra lekeområder for barn, altså.

Men det er en egen sjarm med å kunne utforske nærområdet på egen hånd uten å måtte gjerdes inn på en lekeplass! Bruke steiner og knauser, skog og kratt, trær og små bekker som lekestativer og gress som mykt underlag å lande på.

Akkurat nå er vi på fjellferie, og den siste uken har pappaen og guttene brukt noen ettermiddager på å snekre opp en liten trehytte på et hjørne av tomten rett ved en liten bekk.

HusbyggingIkke akkurat norsk hyttestandard og ikke bygget helt etter HMS-forskriftene, men den har utkikkspunkt, et lite rom, noen planker å balansere på over bekken og en liten klatrevegg. Alt tre små gutter trenger!

Det er akkurat det som er sjarmerende med Norge og med Norgesferie:

Barn kan få være barn, uten frihetsberøvelse og innskrenkninger på alle bauer og kanter!

God helg til deg!Husbygging

Fint å være (amerikansk) i Norge

Vi har hatt besøk av våre amerikanske venner fra Cambridge i snart en uke. Da er det jo klart at vi må vise dem litt av landet vårt!

Norgesferie med barnMed fem små barn under fem år på lasset er det litt begrenset hvor ambisiøse ferieplaner man kan ha. Men det er ikke noe problem å fylle en ferieuke med innholdsrike opplevelser!

Stikkord: Bilturer. Med velfylt kjølebag med mat, rikelig med underholdning i bilen og mange stopper underveis. Mye utendørsaktivitet. Og stadige sjekk på yr.no med håp om at værgudene er på vår side.

Det har gått overraskende bra. Og det har ikke manglet på anerkjennende ord fra våre venner!

De er stumme av beundring over naturen, etter å ha kjørt fra Oslo via Hallingdal til Sogndal og tilbake over Flåm og Aurland. De har tatt en tur over Hardangervidda, de har gått fottur på Hallingskarvet og de kan ikke skjønne at noen vil foretrekke utenlandsferier om man bor midt i dette paradiset.

Norgesferie med barnKontrastene er store, og det er det jeg liker best med landet vårt. Innendørs lekeland en dag, klatre oppover en fjellside i regn og tåke neste dag, la ungene kjøle seg ned i en fontene midt i en småby mens de spiser is dagen etter igjen, kjøre ferje over en fjord og lete etter lemen på fjellet.

Norgesferie med barnNorgesferie med barnVåre venner er forbauset over hvor rent og fargerikt det er her. De slutter ikke å more seg over tanken på at de dusjer i og drikker «Voss vann» rett fra springen og de lurer stadig vekk på hvor alle menneskene «egentlig» bor (selv i Oslo virket det visst nokså folketomt).

Det beste med Norge er ifølge dem hvor barnevennlig det er her. Fri natur, lekeplasser over alt, fremmede mennesker og betjening på spisesteder som virker oppriktig glad for å ha småbarn løpende rundt bena.Norgesferie med barnDe synes selvsagt at maten er latterlig dyr (men veldig god), de tør knapt gå inn i en eneste butikk i ren frykt for å bli ruinert og kunne ikke tatt seg råd til å komme i det hele tatt hadde det ikke vært for at de kunne bo på feriestedet vårt.

De har spist brunost til den store gullmedalje, de synes det høres ut som vi synger når vi snakker, de synes vi er gale som tar tran i flytende form hver dag og de har inntrykk av at vi nordmenn spiser sveler, vafler, boller og lefser til lunsj hver dag. De er glad de er her på sommeren og lurer på om de ville overlevd en vinter her.

Men konklusjonen er klar:

Vi nordmenn bør jammen være klar over hvor bra vi har det!!

Jeg er enig. Norge er et bra fint land å ha ferie i! Hva sier du?

Norgesferie med barn

Tøft å være norsk…

Det er jammen tøft å være norsk. Særlig i Norge!

«Mitt inntrykk av skandinavere er at dere er så poshe«, sa min amerikanske venninne en av de første gangene vi snakket med hverandre her.

Jeg grublet litt på det i ettertid. Jeg føler meg ikke spesielt posh. Har i grunnen ikke tenkt så mye på hvordan nordmenn oppleves utenfra i det hele tatt.

Tøft å være norskMen så sto jeg ved gaten i London på vei hjem på Norgesbesøk noen måneder senere, og da gikk det opp for meg. For skulle noen mot formodning ha glemt å sette nummeret på gaten og destinasjonssted opp på tavlen over meg ville det neppe vært noe problem å finne veien:

Blonde, vakre jenter, høye, kjekke menn og en større samling Michael Kors, Acne og Marc Jacobs enn på en motemesse i Milano. Der og da kjente jeg meg litt flau. Og satte min egen veske ned mellom bena.

Vi fleiper ofte med standarden på leiligheten vår her i England og sier at hadde vi bodd sånn i Oslo så hadde vi følt oss litt flaue. Ikke hatt spesielt lyst til å invitere noen på besøk, liksom.

Har vi det fælt? Nei, overhodet ikke! Det er et til tider litt høyt støynivå på seksti kvadrat med tre unger. Jeg er litt lei av å måtte oppsøke parker og lekeplasser flere ganger om dagen i mangel på hage. Lei av å vaske vegg-til-vegg-teppet som dekker gulvet både rett innenfor inngangsdøren og under spisebordet. Det blir deilig med oppvaskmaskin igjen og slippe å tørke klær på soverommet. Og det hadde så klart vært ålreit med en bil.

Men vi har det fint! Vi er heldige! Vi har masse tid sammen med ungene, fine opplevelser og i det hele tatt få bekymringer bortsett fra at mannen min har et krevende studieprogram og at vi må snu litt ekstra på krona dette året. Derfor er det en ironi at jeg ville følt det annerledes med samme standard hjemme i Oslo.

Ja, det er tøft å være norsk. Jeg sier det litt ironisk, men det er faktisk en sannhet i det. Etter de siste ukenes feriedebatt i mediene har jeg grublet enda mer på min venninnes kommentar.

Det er vanskelig å leve med ulikhet i overflodssamfunnet Norge, der «alle» har «alt». Det er tøft å falle utenfor i et samfunn der velstand er normen. Det er tøft å gå mot strømmen i «Annerledeslandet der alle er like». Den iboende tanken i oss nordmenn om at man gjerne kan være seg selv, så lenge man bare er som alle andre, har definitivt blitt mer synlig for meg som norsk i utlandet!

Trenger det egentlig å være så farlig at vi er litt ulike? At noen reiser på dyre ferier mens andre ikke gjør det? At noen går i dyre klær mens andre ikke gjør det? Verden er jo faktisk sånn at vi ikke kan få alt, hele tiden. Det kan kanskje bare virke sånn. Særlig i Norge!

Kanskje vi heller kan begynne å snakke litt mer åpent med hverandre om hva som skaper de virkelig gode opplevelsene i stedet for å lure oss selv til å tro at tre uker i Thailand eller et striglet designhjem er det som får ungene (og oss selv) til å ha det bra?

Det kan vel neppe kalles et problem at ikke alle familier har råd til å reise på ferietur til Marbella eller Disneyworld hver sommer? At mamma og pappa sliter med å få endene til å møtes i hverdagen og ikke har råd til en eneste ferie, selv ikke en campingtur hjemme i Norge? Ja. Å ikke få delta på fritidsaktiviteter, få ordentlig mat hver dag eller nye klær når det er nødvendig? JA! Det er et problem.

Jeg var overlykkelig over å tilbringe de aller fleste av min barndoms somre hos besteforeldre på Vestlandet og på gården min farmor vokste opp på i Hallingdal. Jeg husker markblomster, varme svaberg, teltturer, det friske vannet i skogstjern og sjø og store mengder jordbær.

Tøft å være norskDu kan si jeg var heldig som vokste opp mens det fortsatt var eksotisk å reise særlig lenger enn til Legoland. Og det kan godt hende at vi tar med guttene våre på flere utenlandsferier enn jeg var på. Men likevel:

Det er vi voksne som definerer standarden for en god oppvekst, ikke barna våre!

Mine unger har ikke registrert noe annet enn at monsteret av en sofa i leiligheten vi leier her (som jeg ikke en gang orker å sitte i uten å legge over et sengeteppe) er veldig myk og god å hoppe i. Ville forfengeligheten min overlevd å ha en sånn sofa plassert midt i stuen vår hjemme i Norge? Neppe.

Vi kan alle kan alle se på våre egne prioriteringer og justere forventningene våre. En god barndom skapes i hverdagen, ikke gjennom dyre ferier. Gode minner handler om tid med våre nærmeste, naturopplevelser og tilstedeværelse. Ro og tilfredshet starter i vårt eget hode.

Og vi skylder ungene våre å utstyre dem med litt perspektiv: Det finnes en verden utenfor vår lille boble av velstand. Vi er blant de mest priviligerte i verden! Og akkurat det er kanskje også i ferd med å bli vårt aller største problem.

Klart vi ikke skal ha dårlig samvittighet for å reise på en og annen utenlandsferie med familien. Eller kjøpe oss fine ting om vi har penger å bruke på det.

Men det kan likevel kanskje være et fellesprosjekt å senke lista litt? I håp om å ikke miste bakkekontakten fullstendig?

Fin kveld til deg!

Tøft å være norsk