Stikkordarkiv: permisjon

Trøtt januar

Hvor trøtt er det mulig å bli før man tipper over til å bli utilregnelig?!

Når mobiltelefonen ligger i påleggsskuffen? Når man sovner midt i «bæ, bæ lille lam» eller når man møter opp for å hente tre gutter på skolen og får beskjed om at de er ferdige om en time?

Vi hadde fire gode måneder, jeg og lillesøster.

Det var rene bryllupsreisen, med en baby som sov nesten hele natten (med én eller to amminger) fra hun var fem uker.

Takk og lov! Etter tvillinger føltes det meste som en lek. Å få en sånn sovebaby var ren og skjær luksus!!

Så tok det brått slutt.

Vinteren kom, og med den kom forkjølelsene. Og tenner. Og nye forkjølelser. Hvetebrødsdagene var offisielt over.

Nå husker jeg hvorfor jeg knapt husker noe fra babytiden med tvillingene! Søvnmangel legger et slør over de mest banale funksjonene.

Kaffemaskinen går for fullt mens lillesøster på åtte måneder bruker dagene til å suge til seg det hun kan av inntrykk:

_mg_3723

Putte ting oppi en boks. Ta de ut igjen. Repeat.

Gjemme seg under et håndkle. Titt-tei! Igjen. Og igjen. Og igjen.

Trykke på sauen: Bæ-bæ. Trykke på kuen: Mø-mø.

Synge Lille Petter Edderkopp og Bake Kake Søte og Twinkle, twinkle little star.

Ut på trilletur. Lekegrupper. Kaffe-treff. Takk og lov for andre mammaer!

Små fingre som leker med fingrene mine mens hun ligger ved brystet. To tenner og en liten rynke på nesen når hun smiler. Hvinende gledeshyl og babling i ett kjør. Lubne tær inni munnen på stellebordet. Våte kyss i hele ansiktet. 

Ammetåke. Baby brain. Irritabel, glemsk, treg og lettrørt.

Tom i hodet men full i hjertet!

Mammaperm-hilsen til deg fra meg!

_mg_3592

Godt nytt år!

Ehm… lovlig sent ettersom vi er halvveis i januar, men sånn er det når to uker forsvinner i våkenetter med syk baby og syk firebarnsmamma!

Nå har guttene kommet i gang med skole igjen og hverdagen er tilbake for meg og lillesøster. Det betyr blant annet lekegrupper hvor vi kommer oss ut og får truffet andre mammaer og babyer!

img_2782

Her i Cambridge er det lekegrupper på hvert hjørne, nærmere bestemt i hver kirke, hvor man kan tilbringe et par formiddagstimer med baby og småbarn.

Mingle, leke, tegne, male, høre på boklesning, drikke kaffe og bare få et lite pusterom.

Jeg har gått på lekegrupper hver uke siden vi flyttet hit for tre og et halvt år siden, og det er en utrolig lett måte å knytte kontakt med andre småbarnsmammaer.

Terskelen her i England er generelt lav for å ta en kaffe med noen man knapt kjenner, gjerne bare fordi man har barn på samme alder, og det gjør at jeg har fått et stort nettverk her som jeg kommer til å savne ordentlig når vi snart skal flytte hjem!

Ettersom lillesøster er under ett år når vi kommer hjem har jeg begynt å fundere på hva vi skal finne på hjemme i Norge på dagtid…

Det blir nok mest sannsynlig åpen barnehage – det skal i hvert fall prøves!

Nå prøver jeg å holde hverdagene så normale som mulig og leve Cambridge-livet til fulle; ukene kommer til å fly. Vi må så smått begynne å kvitte oss med møbler og ting som ikke skal være med hjem igjen, for om bare to måneder går flyttelasset!

2017 blir et spennende år!

Håper du har hatt en god jul og kommet vel i gang med hverdagen igjen!

_mg_3254

Vognskrekk

Jeg har fått en baby som har vognskrekk. Hvordan skjedde det?!

Jeg som tilbrakte kalde fine høstdager på tur med min nyfødte førstemann, dyttet vognen gjennom snøfokk og regn og kom i form med lange fine joggeturer.

Jeg som kom meg gjennom permisjonen med tvillinger ved å gå meg til sans og samling hver gang jeg holdt på å rakne i sømmene.

Vår lille jente er stikk motsatt av brødrene sine, som alle sammen elsket vognen sin og sov som steiner så lenge den var i bevegelse. Hun våkner stort sett når jeg begynner å trille og er absolutt ikke glad i å ligge der lenge av gangen.

Til nå har jeg båret henne rundt i babybjørnen for å slippe skrik og hyl, men det er jo ikke akkurat topp for rygg og nakke!

Nå som vi har kommet tilbake til hverdagen igjen og jeg skal gå til og fra skolen med guttene må jeg ta i bruk vognen.

Så nå er det vogn-trening!

Like det eller ei.

img_2369

Siste jobb-uke!

Disse siste månedene har gått ufattelig fort, jeg kan nesten ikke tro at jeg er kommet til uke 36 allerede!

I dag hadde jeg en avslutningslunsj med kolleger, og fikk med meg en nydelig blomsterbukett og et gavekort i en selvvalgt butikk her i Cambridge hjem.

_MG_5088

I ettermiddag hadde jeg også en siste ultralyd for å sjekke hvordan baby vokser. Siden jeg har svangerskapsdiabetes er det en risiko for at babyen blir såpass stor at de velger å sette i gang litt før termin.

_MG_4993 - versjon 2

I følge ultralyden måler baby nå ca 3 kilo, tilsvarende uke 38, så vi ble enige om igangsetting i uke 39 for å være på den sikre siden i forhold til vekt og andre risikofaktorer, noe jeg synes er greit.

Som det alltid er før ferier eller permisjoner har det vært ekstra travelt de siste ukene med å rydde, avslutte og overføre oppgaver, så jeg håper jeg rekker en uke eller to med ledig kalender før baby kommer!!

I morgen fyller tvillingene fire år, så nå i kveld skal jeg bake en sjokoladekake og sende med dem i barnehagen i morgen tidlig. Vi var så heldige å få overta et lekekjøkken med masse lekemat fra en mamma i lekegruppen vår, så det skal stå klart når de våkner sammen med noen andre gaver.

På lørdag skal vi feire dagen deres på et lekeland i nærheten – jeg er ikke i nærheten av å orke å organisere noen bursdag her hjemme…!

Fin tirsdag til deg!

_MG_5089

Støtt tvillingoppropet!

Tvillingforeldreforeningen har startet et opprop for lik rett til omsorgspermisjon for tvillinger som for enlinger. Alle som har hatt en baby vet at barnet den første tiden krever ett sett hender og full oppmerksomhet. Denne retten bør selvsagt også tvillinger ha!Støtt opp om tvillingoppropetSånn som ordningen er i dag får tvilling nummer én 46 uker mens nummer to kun får 5 «tvillinguker».

Tvillingforeldreforeningen foreslår at far, eller en annen person med delegert omsorgsansvar, får være hjemme samtidig med mor de første månedene.

Da våre tvillinger kom hadde vi en liten gutt på halvannet og en aktiv hund som krevde sitt. Jeg husker at jeg satte pris på de ekstra fem «tvillingukene», men de var ikke nok!

Vi løste de første tre månedene ved at mannen min tok sin del av permisjonen og så ferie i ett strekk, og så tok mine foreldre ut all sin ferie da mannen min begynte å jobbe igjen. Det var livreddende! Men det er jo ikke alle som er så heldig å ha besteforeldre eller andre som kan hjelpe til.

Som jeg har skrevet om tidligere (En tvillingmammas bekjennelser) var det et sjokk å få to babyer på én gang, selv om vi hadde en gutt fra før.

Jeg husker klumpen i magen og stresset med å prøve å være tilstede for begge to på én gang. Når baby nummer én hylte måtte han vente mens jeg matet, skiftet på eller roet nummer to.  I tillegg skulle storebror leveres og hentes i barnehagen, middagen lages og vaskemaskin og tørketrommel gikk konstant.

Jeg hadde så lyst til å ha tid og ro til å bli kjent med babyene mine!

Hvem var de, disse to knøttene som var så like at vi måtte tegne på fingerneglen til den ene av dem for å kunne skille dem? Jeg ønsket desperat at det verdifulle første året ikke bare skulle forsvinne i ren logistikk!

Alle barn har krav på å bli lyttet til når de gråter, bli båret når de trenger trøst, få mat så snart de er sultne. Men ett sett hender på to små babyer er ikke nok!

Det første året isolerte jeg meg hjemme og hadde minst mulig på agendaen. Sakte men sikkert fant vi våre rutiner og begynte å få litt mer kontroll på hverdagen. Etter et halvt års tid følte jeg at jeg virkelig begynte å bli kjent med de to guttene mine, hver for seg, og at dagene ikke bare handlet om mating, bleieskift og soving.

For min del var det helt utenkelig å begynne i jobb igjen da tvillingene fylte ett år, nå som vi så vidt hadde begynt å få hodet over vannet! Heldigvis kunne jeg ta et år ulønnet permisjon da vi flyttet til England.

Permisjonsordningene i Norge er verdens beste, og de er der for å sikre en best mulig start på livet for både babyene og for nybakte mammaer.

Men det er lite logisk at foreldre som får barn med noen års intervall skal få full permisjon per barn, mens dem som får flere må dele permisjonen på de barna som fødes!

Alle babyer krever sitt. Og med tvillinger kommer det gjerne en del i tillegg:

Man er (åpenbart!) dønn sliten etter å ha båret frem to babyer; tvillinger er ofte for tidlig født eller det påløper komplikasjoner for mor og/eller barn som krever ekstra oppfølgning, og på toppen av dette har man kanskje eldre søsken å ta seg av!

Vi har vært ekstremt heldige. Jeg hadde et fullgått svangerskap, ukomplisert fødsel, mulighet for hjelp de første månedene og ammingen gikk greit. Likevel opplevde jeg det første året ufattelig tøft!

Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært med kolikkbarn, sykdom, problemer med mating og søvn, komplikasjoner etter fødsel og så videre…!

Jeg oppfordrer derfor alle, både dere som er tvillingforeldre eller som venter tvillinger og alle andre, til å signere her: Tvillingoppropet. Til det beste for barna. 

Ønsker deg en fin dag!Støtt opp om tvillingoppropet