Stikkordarkiv: søvn

Monster i sengen

Klokken er ni og ungene har vært i seng i halvannen time. Jeg har tatt rydderunden min, satt på en klesvask, skiftet klær og holder på å lage meg kveldsmat når jeg hører en lyd.

Tassende føtter.

Et lite bustete hode som stikker frem fra hjørnet mellom gangen og stuen.

Et lite knis:

«Mamma, jeg får ikke sove!»

Storebror sovner vanligvis idet hodet treffer puten. Men ikke denne kvelden.

«Hver gang jeg lukker øynene og skrur på den fine filmen så bare stopper den, og så kommer det en skummel film med monstre som skal ta meg!»

Uff. Jeg vet hvordan det er! Noen ganger surrer det skumle filmer i hodet mitt også. For eksempel når jeg er alene i huset fordi mannen min er på jobbreise i tre dager.

Som nå.

Når jeg slukker lysene for kvelden og gatene ute er helt mørke, da hender det at jeg også hører monstre. Knirking i gulvene eller et dunk som jeg ikke klarer å identifisere. Og så tar det litt lengre tid å sovne.

Derfor har vi innført en regel:

Når pappa er borte får storebror sove på hans side i sengen. Da tør nemlig ingen monstre å komme inn i rommet, og både han og mammaen får sove godt.

Har du monstre i sengen innimellom?

Fin onsdags kveld! Monster i sengen

Farvel dagsoving?

De dagene jeg har de to minste guttene hjemme med meg må jeg innrømme at jeg setter ganske så stor pris på sovepausen midt på dag. Det er et høyt aktivitetsnivå, for å si det mildt!

Farvel dagsoving?Stillhet. Tid til å få gjort mine ting.

Som regel innebærer det en rask runde med husarbeid (for det fjellet blir jo aldri borte!), lunsj og så akkurat det jeg føler for der og da. Blogging, lese et blad eller en bok, drikke en kaffe.

Hvor lenge kan jeg holde denne rutinen gående, tro?

De nærmer seg tre år, og i det siste har vi merket tendenser til at behovet for dagsoving begynner å bli mindre.

Det er bare det at jeg liksom trenger denne tiden!

Mange jeg kjenner sier de praktiserer såkalt «stilletid» på dagen etter at barnet har sluttet å sove. Da må han eller hun være på rommet, gjerne i sengen, med en bok eller liknende, men trenger ikke å sove.

Det samme praktiserer de i barnehagen her. Noen ganger sover barna, andre ganger ikke.

Kanskje ikke så dumt? En rolig stund midt på dag er nok bare bra. Jeg har bare store tvil om at det er praktisk gjennomførbart. Kjenner jeg dem rett har de endevendt rommet og endt opp i slosskamp før jeg rekker å lage meg den koppen med kaffe…

Når sluttet din(e) med dagsoving? Kanskje jeg bare må innse at min egen stilletid/lunsjpause er over?

Fin kveld til deg!Farvel, dagsoving?

Sengekrise!

Trodde du en madrass «bare» er en madrass?

En madrass er ikke bare en madrass. Og et ekteskap er ikke det samme etter at dere har vært nødt til å kjøpe ny madrass!

SengekriseJeg har aldri lagt sjelen min i å kjøpe en god seng.

Student: Ikke akkurat der pengene ble investert. Da jeg traff mannen min: Den ti år gamle rammemadrassen fra IKEA funket fint. Vi hadde en bedre seng en stund, men så flyttet vi hit til England, og solgte den. Og her har vi sovet et år på den billigste IKEA-madrassen du kan få tak i, på en seng uten fjærer.

Jeg vet ikke om det er første svangerskap med bekkenløsning eller et tett påfølgende tvillingsvangerskap eller bæringen av de tre guttene mine eller den stadige støvsugingen av vegg-til-vegg teppet i leiligheten vi deler med vår firbente venn ELLER om det er årevis med stusselige forhold på madrassfronten MEN:

Jeg har vond rygg!!

Nå skal vi flytte om to uker. Der trenger vi en seng. Og ettersom vi også trenger en seng hjemme i Norge synes jeg at vi skal investere i en god madrass denne gangen!

Derfor har vi tilbrakt helgen på sengebutikker. Vi har bestukket ungene med ipad og kjeks og frukt og nonstop og prøveligget seng etter seng etter seng…

og seng etter seng etter seng…

…og seng etter seng.

Springfjær, memory foam, kombinasjonsmadrasser. Latex, tempur og gel. Madrasser med syntetisk fyll og madrasser med naturlig fyll. Trykkavlastning og temperaturregulering. Todelt eller felles. Maskinprodusert eller håndsydd. Miljøsertifisert eller ikke.

SengekriseEngelsk herskapelig: Rent, moderne og effortlesly chic… eller ikke.

Jeg har mistet søvn av å gruble frem og tilbake i sene nattetimer på hva slags madrass som vil gi oss best søvn.

«Hemmeligheten ligger i fyllet!» hører jeg selgeren formane med sterk overbevisning. Saueull, bomull, hestehår, egyptisk bomull og kasjmir i en håndsydd springfjærmadrass med en fjærtetthet på over 1500 bringer oss visst over blant Rolls Roysene av madrasser.

Som vi må betale tilsvarende for, vel og merke.

«Springfjær gir grobunn for midd og støv og gir ikke i nærheten samme trykkavlastning som memory foam eller latex!» sier den neste selgeren med like sterk overbevisning, og lar oss stå igjen i en tåke av total forvirring.

For mannen min er fremdeles en madrass (i hvert fall over et visst prisnivå) en madrass. Han lar seg åpenbart ikke engasjere like lidenskapelig av madrassbransjens tekniske finesser og kvalitetsstempler.

Jeg på min side har nå blitt overbevist om at mangelen på en god madrass sannsynligvis har forkortet livet mitt med noen tiår (minst!!), at innkjøp av en god madrass vil være avgjørende for vår lykke og livskvalitet de neste ti årene og at å sove på en ikke-miljøsertifisert madrass vil kunne ødelegge reproduksjonsevnen min, være kreftfremkallende og potensielt ødeleggende for sentralnervesystemet.

Dette er viktig!!

Eller som mannen min tørt bemerket i går kveld:

«Hvis madrassen kjennes god så er den god. Litt horsesh… innimellom springfjærene kan ikke ha mye å si fra eller til. Det er ikke sikkert du lever om ti år likevel«.

Er en ordentlig madrass vel verdt investeringen? Hva slags madrass anbefaler du?

God mandag til deg!

Sengekrise

Sånn er det med tvillinger!

Har du sett denne videoen av alenemoren som forsøker å legge sine toårige tvillinggutter? Det har jeg. Og jeg lo så tårene trillet, for dette er temmelig gjenkjennelig for en tvillingmamma!

OK, så bruker vi kanskje ikke to og en halv time på leggingen. Ikke hver dag.

Men det skjer titt og ofte at det tar godt og vel en time. I alle fall hvis de er i det rette lunet (les: Litt oppspilte og i tøysehumør, og/eller litt overtrøtte).

Sånn er det med tvillingerEr det oss det er noe i veien med? Er det noe vi har gjort helt feil? Roer vi dem ikke godt nok ned før legging, sover de for lenge på dagen, har de det for lyst/varmt/kaldt/mørkt på rommet, er vi lite konsekvente, er vi for lite grensesettende, gir vi dem ikke nok kos og kjærlighet?

Jeg drister meg til å si NEI. Vi har tvillinger!!

Vi har en storebror til disse to. Og med unntak av de helt normale nattlige oppvåkningene til han var omkring to år fordi han mistet smokken, var syk eller bare ville ha dynen pakket rundt seg har han stort sett lagt seg ned og sovet fra leggetid til han våknet dagen etter.

Vi har ikke gjort noe annerledes med tvillingene våre. Men annerledes? Det er det!!

Vi har ikke gått til steget å skille dem på hvert sitt rom, for det har vi ikke hatt plass til. De har hver sin seng. Som de gladelig deler, ved å krabbe frem og tilbake på besøk til hverandre. Eller hoppe og sprette i. Kaste dynene sine ut av. Ha putekrig med kosedyr og smokker.

Vår leggerutine (etter kveldsmat, lesing og nattasang) består ikke av å løpe inn og ut av to forskjellige rom. Ut over det er det ganske likt som i videoen over. Løfte en tvilling ut av den andres seng. Legge ned og si «nå er det natt, nå skal du sove». Legge den andre ned. Samme prosedyre. Mens førstemann spretter opp igjen som troll ut av eske. På’n igjen.

Inn og ut. Legge ned. Ut igjen og inn igjen. Legge ned. Plukke opp dyner og kosekluter. Ut igjen. Og inn igjen. Til de endelig sovner (som regel av ren utmattelse).

Sånn er det med tvillingerNoen ganger er vi heldige og de sovner på flekken. Som oftest har vi noen runder. Tjue minutter. Halvtime. Rett som det er tar det mye lengre tid.

Og storebror? Han sovner når vi legger ham. Hvorfor skal han bry seg med å hoppe i sengen, kaste dynen sin veggimellom, stå på hodet og lage apekattlyder? Det er ingen tvillingbror der som gir ham respons.

Det sies at tvillingmammaen i videoen over har fått mye pepper for sine morsferdigheter. Det er mulig undertegnede også er helt håpløs i oppdragerrollen.

For det er klart:

Vi har ikke prøvd å binde dem fast i sengen med stropper. Vi har ikke slått dem, som noen presterer å foreslå at denne tvillingmammen burde gjøre. Vi har ikke skreket og ropt og stengt dem inne på et mørkt rom helt alene.

Det er mulig jeg er den eneste tvillingmammaen som kjenner meg igjen i videoen over. Men før du gjør deg opp en mening:

Har du prøvd deg som tvillingforelder selv? Jeg kan garantere at det vil gi deg noen interessante  erfaringer…!

Sånn er det med tvillinger

Morgenfugl eller natteravn?

«Det finnes ikke A-mennesker og B-mennesker«, har jeg hørt mange ganger. «Det handler bare om vaner og uvaner og om å lage seg rutiner og følge dem!»

Morgenfugl?PØH! Jo visst finnes A-mennesker og B-mennesker! Det kan mannen min skrive under på! Det finnes A-mennesker og B-mennesker, og er du av den siste sorten, som meg, og ønsker deg barn gjør du klokt i å finne deg en partner som er det motsatte!! I´m just saying

Å være B-menneske er nemlig veldig lite kompatibelt med å være forelder! Min indre klokke jobber mot meg og forteller meg at jeg helst skulle lagt meg en time eller to senere, men fornuften sier meg noe helt annet. Det er ikke sånn at jeg er oppe halve natten, men det blir stort sett den ene timen-halvannen for sent, som gjør himmelstor forskjell om morgenen!

Rundt klokken fem på ettermiddagen føler jeg meg som regel som en død sild. Det er da jeg tenker «i kveld… i kveld skal jeg legge meg rett etter ungene!!»

Men så, rundt klokken 20-21, får jeg gjerne en hyper-energi-boost. Det er da jeg får for meg at jeg skal vaske kjøleskapet, rydde bort de utvokste klærne til ungene, skrive et lengre blogginnlegg eller lage spillelister av musikken min. Kreativiteten blomstrer og lakenskrekken kommer snikende.

Heldigvis er jeg gift med et A-menneske som spretter opp med solen og synes det er helt ok! Mens jeg fortsatt sitter med øynene halvt gjenklistret en halvtime etter å ha kommet meg ut av sengen og verken orker å snakke eller gjøre så mye annet kan han stikke på ro-trening eller ta seg en løpetur… Vi har funnet en slags rutine som fungerer, med at jeg tar ungene om nettene og han står opp om morgenen og lar meg sove litt lenger.

Jeg har prøvd alle triksene i boken: Gå en morgentur, stå opp til samme tid hver dag, ikke drikke kaffe etter klokken fem på ettermiddagen, få masse aktivitet og dagslys, ikke trene sent på kvelden, ikke sitte foran skjerm eller tv siste timen før legging (ehhh… den siste der har jeg forresten ikke lykkes helt med, men jeg jobber med saken…!). Jeg skjerper inn en stund, før det gradvis sklir ut igjen…

Jeg skulle faktisk gjerne sovnet klokken ti på kvelden og kommet meg opp om morgenen uten å føle at jeg befinner meg i en annen tidssone enn resten av familien! Det er bare sååååå vanskelig å få det til…!

Visstnok er 16-17 prosent av oss A-mennesker, 16-17 prosent B-mennesker og resten i en verken-eller-kategori som har ganske lett for å forme døgnrytmen sin etter omstendighetene.

I følge denne testen er jeg «B-menneske light, som liker å være oppe om kvelden og heller sove litt lengre på morgenen» (what a surprise!).

Hva med deg? Vet du om du er A- elller B-menneske? Ønsker du morgenen velkommen eller kryper du under dynen og håper at verden bare kan forsvinne et par timer?

God fredag til deg!

Morgenfugl?