Stikkordarkiv: søvnmangel

Trøtt januar

Hvor trøtt er det mulig å bli før man tipper over til å bli utilregnelig?!

Når mobiltelefonen ligger i påleggsskuffen? Når man sovner midt i «bæ, bæ lille lam» eller når man møter opp for å hente tre gutter på skolen og får beskjed om at de er ferdige om en time?

Vi hadde fire gode måneder, jeg og lillesøster.

Det var rene bryllupsreisen, med en baby som sov nesten hele natten (med én eller to amminger) fra hun var fem uker.

Takk og lov! Etter tvillinger føltes det meste som en lek. Å få en sånn sovebaby var ren og skjær luksus!!

Så tok det brått slutt.

Vinteren kom, og med den kom forkjølelsene. Og tenner. Og nye forkjølelser. Hvetebrødsdagene var offisielt over.

Nå husker jeg hvorfor jeg knapt husker noe fra babytiden med tvillingene! Søvnmangel legger et slør over de mest banale funksjonene.

Kaffemaskinen går for fullt mens lillesøster på åtte måneder bruker dagene til å suge til seg det hun kan av inntrykk:

_mg_3723

Putte ting oppi en boks. Ta de ut igjen. Repeat.

Gjemme seg under et håndkle. Titt-tei! Igjen. Og igjen. Og igjen.

Trykke på sauen: Bæ-bæ. Trykke på kuen: Mø-mø.

Synge Lille Petter Edderkopp og Bake Kake Søte og Twinkle, twinkle little star.

Ut på trilletur. Lekegrupper. Kaffe-treff. Takk og lov for andre mammaer!

Små fingre som leker med fingrene mine mens hun ligger ved brystet. To tenner og en liten rynke på nesen når hun smiler. Hvinende gledeshyl og babling i ett kjør. Lubne tær inni munnen på stellebordet. Våte kyss i hele ansiktet. 

Ammetåke. Baby brain. Irritabel, glemsk, treg og lettrørt.

Tom i hodet men full i hjertet!

Mammaperm-hilsen til deg fra meg!

_mg_3592

Hotell rett utenfor stuedøren

Da vi kom kjørende hjem fra flyplassen på kvelden med tre sovende (syke) gutter og en hund i baksetet gledet vi oss til å lempe bagasjen inn og slappe av på sofaen.

Den gang ei…

Mens vi var borte hadde tepperenseren vært her, og han hadde lånt nøkkel av utleiefirmaet. Eneste problem var at han låste igjen med en lås som kun utleiefirmaet hadde nøkkel til!

Dermed fant vi oss stående der, på gaten, uten sjangs til å komme inn. Vi hadde ikke så mye annet valg enn å kjøre opp en gate og ta inn på nærmeste hotell!

Dermed ble det guttene i en dobbeltseng og jeg og min kjære på hver vår ekstraseng. To av guttene med feber, og jeg seks og en halv måned på vei med en lunge-infeksjon. Det ble ikke mye tornerose-søvn den natten, akkurat!

1 (3)

Takk og lov hadde vi ikke ikke så mye på programmet dagen etter.

Mens pappen tok eldstemann til frokost og skole (og luftet hunden som hadde tilbrakt natten i bilen…) lagde jeg meg en kopp te og tok en lang dusj mens guttene så på tv. Etter det plasserte jeg dem i badekaret mens jeg kledde på meg.

Da mannen min kom tilbake gikk vi ned i restauranten, og heldigvis var hotell-frokosten helt topp! Vi brukte lang tid for å få full valuta for pengene, for å si det sånn…

Omsider fikk vi nøkkelen fra utleiefirmaet og kom oss i hus…

Uken etter det har gått med til å prøve å bli friske, men denne gangen ser det ut til å ta tid for min del. Satser på at det blir bedre etter helgen!

God helg til deg!

IMG_1564

Sengekrise!

Trodde du en madrass «bare» er en madrass?

En madrass er ikke bare en madrass. Og et ekteskap er ikke det samme etter at dere har vært nødt til å kjøpe ny madrass!

SengekriseJeg har aldri lagt sjelen min i å kjøpe en god seng.

Student: Ikke akkurat der pengene ble investert. Da jeg traff mannen min: Den ti år gamle rammemadrassen fra IKEA funket fint. Vi hadde en bedre seng en stund, men så flyttet vi hit til England, og solgte den. Og her har vi sovet et år på den billigste IKEA-madrassen du kan få tak i, på en seng uten fjærer.

Jeg vet ikke om det er første svangerskap med bekkenløsning eller et tett påfølgende tvillingsvangerskap eller bæringen av de tre guttene mine eller den stadige støvsugingen av vegg-til-vegg teppet i leiligheten vi deler med vår firbente venn ELLER om det er årevis med stusselige forhold på madrassfronten MEN:

Jeg har vond rygg!!

Nå skal vi flytte om to uker. Der trenger vi en seng. Og ettersom vi også trenger en seng hjemme i Norge synes jeg at vi skal investere i en god madrass denne gangen!

Derfor har vi tilbrakt helgen på sengebutikker. Vi har bestukket ungene med ipad og kjeks og frukt og nonstop og prøveligget seng etter seng etter seng…

og seng etter seng etter seng…

…og seng etter seng.

Springfjær, memory foam, kombinasjonsmadrasser. Latex, tempur og gel. Madrasser med syntetisk fyll og madrasser med naturlig fyll. Trykkavlastning og temperaturregulering. Todelt eller felles. Maskinprodusert eller håndsydd. Miljøsertifisert eller ikke.

SengekriseEngelsk herskapelig: Rent, moderne og effortlesly chic… eller ikke.

Jeg har mistet søvn av å gruble frem og tilbake i sene nattetimer på hva slags madrass som vil gi oss best søvn.

«Hemmeligheten ligger i fyllet!» hører jeg selgeren formane med sterk overbevisning. Saueull, bomull, hestehår, egyptisk bomull og kasjmir i en håndsydd springfjærmadrass med en fjærtetthet på over 1500 bringer oss visst over blant Rolls Roysene av madrasser.

Som vi må betale tilsvarende for, vel og merke.

«Springfjær gir grobunn for midd og støv og gir ikke i nærheten samme trykkavlastning som memory foam eller latex!» sier den neste selgeren med like sterk overbevisning, og lar oss stå igjen i en tåke av total forvirring.

For mannen min er fremdeles en madrass (i hvert fall over et visst prisnivå) en madrass. Han lar seg åpenbart ikke engasjere like lidenskapelig av madrassbransjens tekniske finesser og kvalitetsstempler.

Jeg på min side har nå blitt overbevist om at mangelen på en god madrass sannsynligvis har forkortet livet mitt med noen tiår (minst!!), at innkjøp av en god madrass vil være avgjørende for vår lykke og livskvalitet de neste ti årene og at å sove på en ikke-miljøsertifisert madrass vil kunne ødelegge reproduksjonsevnen min, være kreftfremkallende og potensielt ødeleggende for sentralnervesystemet.

Dette er viktig!!

Eller som mannen min tørt bemerket i går kveld:

«Hvis madrassen kjennes god så er den god. Litt horsesh… innimellom springfjærene kan ikke ha mye å si fra eller til. Det er ikke sikkert du lever om ti år likevel«.

Er en ordentlig madrass vel verdt investeringen? Hva slags madrass anbefaler du?

God mandag til deg!

Sengekrise

Har vi ikke kommet lenger?!

To og et halvt år siden: Ettermiddag. Hodet fullt av vatt. To babyer i magen og en på litt over året som ligger oppå den. Kvalm, sliten, usannsynlig trøtt, stor som et hus og fortsatt knappe fem måneder på vei… TV-en står og surrer og jeg lukker øynene og ber innstendig om at ettåringen kan klare å ligge stille i fem minutter… det er i så fall ny rekord!!

Har vi ikke kommet lenger?Vi spoler to og et halvt år frem i tid: Ettermiddag. Hodet fullt av vatt (har det egentlig noen gang forsvunnet?). To gutter oppå magen og en treåring som veksler mellom å ligge på gulvet og krabbe på toppen av brødrene sine. Bihulebetennelse på tredje uken og hoste som bare ikke gir seg; en evig runddans av dårlige netter og dager med søvnmangel. Men selv uten nattevåk og sykdom: En vanlig dag hjemme med de tre guttene kan være nok til å slå meg ut innen klokken har blitt fem på ettermiddagen!

Hadde jeg trodd at jeg fortsatt skulle befinne meg her? Ikke egentlig! Men er det noe jeg hadde forventet, trodd eller tenkt om dette mammalivet som ble akkurat som jeg så for meg? Ikke mye, nei!

I stedet benytter jeg meg av den teknikken jeg på tre år har perfeksjonert ganske bra: Skru på tv-en på riktig program, lukke øynene og prøve å ignorere dunkene og vekten fra de tre som bruker meg som madrass. Desperat prøve å snike til meg fem minutter avkobling før ettermiddagskjøret med bading, kveldsmat, lesing og nattasanger setter i gang. Skru på min selektive hørsel når støynivået blir for høyt.

Det slår meg noen ganger at en graviditet ikke varer i ni måneder. Den varer i flere år…!! Å tro at energien kommer tilbake i det øyeblikket ungen er ute av magen er det største selvbedraget vi kvinner utsetter oss selv for! I hvert fall når vi får to-tre tette barn. For ikke å snakke om tvillinger! Haha!

Ja da, de gir oss ufattelig mye glede og latter og uforbeholden kjærlighet! Men de legger også et slør over sansene våre, tåkelegger evnen til resonnement og lar oss vandre rundt på denne planeten som zombier i evig lengten etter en hel natts søvn… Heldigvis er det en tilstand man blir ganske vant til å befinne seg i!

Kjenner du deg igjen, eller er det bare meg som kan bli helt desperat etter hvile lenge før kvelden kommer… med barn i magen eller utenfor??

Har vi ikke kommet lenger?

 

Høstforkjølelse og møte med nytt helsevesen

Et like sikkert høsttegn som at løvet faller av trærne er det at de første forkjølelsene banker på. De siste nettene hos oss har vært preget av minimalt med søvn og tre små som ligger med hodet stablet opp på puter og hoster og harker og gråter.

HøstforkjølelseInn og gi en smokk. Legge seg under dynen. Nesten falle i søvn, for så å bli vekket for tiende gang i løpet av en time. Til slutt ligger jeg som en spent felestreng på madrassen og klarer ikke å sovne, for jeg venter bare på neste gang jeg må ut i det kjølige soverommet og trøste igjen. Dagen etter er jeg halvt i koma, småirritabel og uggen og med hodet fullt av vatt.

Formiddagen i går tilbrakte storebror og jeg i dobbeltsengen. Han foran sin lille-tv og jeg i et dødfødt forsøk på å få meg litt søvn mens tvillingene sov ute i vognen. Avbrutt av konstante hostekuler og «se mamma, der heller de betongen utover! Se på den sterke heisekranen da!! Hør den kule sangen da!» (Byggmester Bob…).

HøstforkjølelseEtter hvert ble han så slapp og tungpustet og hostet så uavbrutt at jeg bestemte meg for å ta ham til legen. Så jeg satte storebror bak på sykkelen og tvillingene i sykkelvognen og tråkket av gårde. Ettersom jeg ikke har somlet meg til å registrere oss på helsestasjonen før nå tok det flere timer før vi endelig fikk sett en lege. Som etter undersøkelsen ville sende oss videre til sykehuset for flere undersøkelser. Så der sto jeg, med tre sultne og slitne (og syke) små, etter tre timer på helsestasjonen, og ventet på en taxi til sykehuset.

Det lille trekløveret mitt hadde i mellomtiden rukket å gjøre seg godt kjent med korridorer, leker, bøker og mennesker på helsestasjonen og jeg hadde løpt av meg et kilo eller to for å holde troppen samlet…

HøstforkjølelseGutta syntes i grunn det var stor stas å kjøre bil uten barnesete, så det var fem minutter der med et solid stemningsløft som dabbet av rett før vi kom frem. Der møtte (takk og lov) pappaen oss, og etter en lang kveld med venting og undersøkelser og medisiner kom vi oss endelig hjem.

Det ble en litt pangstart på møtet med et nytt helsevesen, men det har vært et positivt møte (bortsett fra litt mye venting og papirarbeid og krakilske unger der en stund). Barn fra 0-3 år får gratis behandling når vi bor her over 6 måneder, og jeg synes de var utrolig grundige i undersøkelsene og flinke til å ivareta oss. Det lover jo bra, for det blir sikkert ikke det siste besøket på helsestasjonen!

Jeg kjenner lusa på gangen. Barnehagen er i gang. Høsten har kommet. Forkjølelsessesongen har kommet. Det er bare å stålsette seg for flere våkenetter og hjemmedager fremover…

Har du hatt ditt første (forhåpentligvis litt mindre innholdsrike) møte med høstforkjølelsene enda?

God (slapp) tirsdag til deg fra meg!

Høstforkjølelse