Stikkordarkiv: takknemlighet

Kunsten å være tilfreds

Kan vi lære oss selv og barna våre å være tilfreds? «Jakten på lykken» er kanskje et av vårt samfunns største utfordringer. Vi omgis av overflod og materielle fristelser på alle kanter. Mye er oppnåelig, og mye vil gjerne ha mer. Vi lever i sammenlikningens tidsalder. Hvor enn vi er skulle vi helst vært et annet sted. Bare tenk:

Du kjører til jobb og registrerer alle de fine husene du heller skulle ha bodd i. Sitter i et møte og tenker at «den forfremmelsen kollegaen min fikk i forrige uke hadde søren meg jeg fortjent!«. Du kjøper deg en ny laptop og finner noen dager senere ut at du kunne kjøpt en bedre modell. Skaffer deg en ny jakke og begynner umiddelbart å lete etter et par nye sko. Kjenner du deg igjen?

“Be thankful for what you have; you’ll end up having more. If you concentrate on what you don’t have, you will never, ever have enough”

– Oprah Winfrey

Kan vi lære barna våre å være tilfredseStadig vekk skrives det i mediene om «lykkeformelen». Og forskning har vist oss at lykke faktisk langt på vei er noe vi kan bestemme oss for å oppnå, gjennom å endre måten vi tenker på. Men alle som har prøvd vil nok skrive under på at det må være omtrent det vanskeligste prosjektet man kan begi seg ut på!

Jeg tror samfunnet vi lever i effektivt motarbeider vår evne til å være tilfreds. Og jeg ønsker at denne evnen er noe barna mine skal ha med seg i bagasjen. Men hvordan kan vi lære oss å være tilfreds, og gjennom det videreføre det samme til barna våre?

1. Som det står i sitatet over: Ved å vise takknemlighet. Gjør det selv, og gjør det sammen med barna. Mange av oss synger eller ber kveldsbønn til leggetid: «Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått». Kanskje vi kan snakke mer med barna våre etter hvert som de blir eldre om hva vi har å være takknemlig for og hva det betyr å være takknemlig?

2. Ved å sette pris på tingene du har! Lær barna at ting har en verdi. At det er dumt å kaste lekene eller å lage riper i bordet, for å si det banalt. Ting er ikke «bare ting» som kan erstattes så fort det blir ødelagt.

3. Ved å unngå kjøpefellen, for eksempel ikke kjøpe leker og ting utenom bursdager og jul. Det er ikke lett! Jeg står ganske ofte med eldstemann i butikken og tenker «åh, kanskje jeg bare skal kjøpe med den bilen der, så kjøper jeg meg litt fri i ettermiddag…» Heldigvis klarer jeg som regel å svare «ja, se på den du, den var fin! Den kan du ønske deg til bursdagen din!».

4. Ved å lære barna at ingen er ufeilbarlige, og at de blir sett, forstått og elsket uavhengig av prestasjoner. Ikke vær redd for å si unnskyld og vise svakhet overfor barna dine. Gi ros for hvem de er og det som virkelig er bra, men ikke vær redd for å gi kritikk der det trengs. Det sies at de siste tiårs generasjoner har vokst opp i en selvtillitskultur som har vært så opptatt av å rose på alle bauer og kanter at man har unnlatt å ta tak i det som ikke er bra, av frykt for å bryte ned selvbildet til barna. Presset på å være «perfekt» i dag er enormt. Motgang og nedturer er en del av livet, og det er vanskelig å være tilfreds med tingenes tilstand hvis man hele livet har fått høre at man er unik og spesiell og kan oppnå hva det enn måtte være (gjerne uten å jobbe for det).

5. Ved å være tilstede. Gjør barna oppmerksomme på små ting du setter pris på (solen som skinner, nystekte boller, en fin regnbue), si det til dem (og deg selv!) når du har det fint, legg bort telefon og laptop rundt middagsbordet og når du leker med ungene og vær aktivt tilstedeværende i samtalen. Igjen – lettere sagt enn gjort!

6. Ved å bli bevisst hva som gir deg en følelse av glede. Praktiser det så ofte du kan og la barna ta del i det. Kanskje det er natur og friluftsliv? At familien er samlet rundt middagen? Lage mat? Hagearbeid? Lese bøker? Lytte til musikk?

7. Slutt å sammenlikne! Ha ha. Never gonna happen! Men like fullt: Verdt å prøve?

Er du opptatt av kunsten å være tilfreds? Prøver du å formidle noe av dette til barna dine?

Les gjerne også: Jakten på lykkenSårbar helse? og En generasjon med for mye selvtillit? 

God torsdag til deg!

Gaven som lyste opp uken!

To netter på rad med omgangssyke, sengetøyvask og unger som ikke sover… Og så kom plutselig disse nydelige tovede tøflene i posten, fra en av de fine jentene i barselgruppen min!

Så utrolig rørt og glad jeg ble! Det passet perfekt akkurat denne fredagen – jeg kunne ikke tenke meg noe annet enn å krype opp i sofaen foran tv-en med et par varme tøfler!

God helg til deg!

Tvillingøyeblikk 1/2014

November: Måneden for takknemlighet

Hver dag nå i november legger en amerikansk dame jeg har blitt kjent med her ut en oppdatering på facebook med hva hun er takknemlig for i dag. Det er hennes måte å feire «month of thankfulness», som avsluttes med Thanksgiving den fjerde torsdagen i november.

Måneden for takknemlighetThanksgiving er den største høytidsdagen i USA, faktisk større enn julaften, og en dag som handler om å verdsette livet og alle gavene det har å by på. Selve høytiden varer over fire dager; fra torsdag til søndag. Vi har jo ikke noen tradisjon for å holde «høsttakkefest» i Norge, men jeg synes det er en veldig fin ting!

For det er lett å glemme! Alle de små tingene vi har å sette pris på, som ofte overskygges av bekymringer og problemer eller bare ubetydelige praktiske ting. Det er fint å minne seg selv på dem. Det setter ting i perspektiv.

Her jeg sitter denne kalde november morgenen er jeg for eksempel takknemlig for knekkebrødet med brunosten jeg fikk med meg fra Norge forrige helg. De to platene norsk melkesjokolade og det fine kortet jeg så uventet fikk av kollegene mine hjemme i Oslo! Jeg er takknemlig for at ungene var glade og fornøyde i morges og kom seg av gårde til barnehagen uten stress. At hånden min blir bedre dag for dag. Og at solen skinner ute og jeg snart skal gå en tur langs elven.

Måneden for takknemlighetVi kan lære litt om hverdags-takknemlighet av ungene! De lever i nuet og setter pris på de små tingene som om det ikke fantes noe annet i hele verden! Den ekstatiske gleden over å få plaske føttene oppi en sølepytt, se et ekorn i et tre på vei hjem fra barnehagen eller spise en kjeks. Vi voksne har så mye å fylle hodet med at vi lett glemmer.

Så kanskje vi skal prøve sammen? Skrive ned én ting hver dag i hele november. Én ting som gjør nettopp denne dagen fin. Én ting verdt å sette pris på. 

Håper du får en fin helg!

Måneden for takknemlighet

Lar du deg inspirere av andre?

Jeg elsker den følelsen av inspirasjon, glede og tiltakslyst jeg kan få av å treffe (eller lese om, eller høre om) andre mennesker!

Lar du deg inspirere av andre?Når jeg sitter og prater med noen og får en sånn plutselig «wow, denne personene er virkelig spennende!«-opplevelse. Når jeg ser hvordan en annen person løser sine hverdagsutfordringer og det gir meg motivasjon til å ta tak i noen ting selv. Når jeg smittes av den energien og positiviteten som enkelte mennesker bare har. Eller når jeg imponeres over hvor mye noen takler av motgang og utfordringer uten å la seg knekke.

Det er kanskje det jeg synes er det fineste ved å være i utlandet. I helt nye omgivelser, i et internasjonalt miljø. Tvinges til å bli kjent med nye mennesker. Kjenne litt ekstra på hvem jeg er, se både meg selv og det lille landet i det lille hjørnet av verden jeg kommer fra litt utenfra.

Bli litt ydmyk. Erfare hvor annerledes og ulikt, men likevel fint det kan være andre steder. Hvor heldige vi er i Norge! Oppleve hvor mye fellesskap det er i å være mamma, kjæreste og menneske på tvers av verdenskontinent. Og hvor mange spennende erfaringer folk har!

Kjenner du ofte at du blir inspirert av andre? Til å utvikle deg, gjøre noe med livet ditt eller bare kjenne på takknemlighet?

Ønsker deg en fin søndag og ukestart i morgen!

Lar du deg inspirere av andre?

Litt priviligert, egentlig

Tidlig dag. Det er stille på åsen. Stille sånn som det er på en tirsdag morgen, etter at bilene har kjørt, husene er låst og folkene som eier dem har dratt til jobb og barnehage og skole. Her og der sitter en pensjonist ute med kaffekoppen, en og annen er ute og lufter hunden. Vi hører fjerne skrål og rop fra en barnehage. Ellers er det helt stille.

Ganske priviligert, egentligSnart står det september på kalenderen. Gnistrende blå himmel, sol, 18 grader som i løpet av dagen kryper langt opp på 20-tallet.  Foran meg kjører en liten kar på sparkesykkel, frem og tilbake på veien, skravlende i ett kjør, full av energi. To lyslugger stabber av gårde på ustø føtter, gnafser på hvert sitt eple og prater med på sitt uforståelige bable-språk. En liten hund lunter ved siden av vognen.

Eplene i ferd med å modne på trærne og det er et litt skarpere drag i luften enn på en forsommerdag. Det er jo faktisk tidlig høst, men hvem skulle egentlig tro det? Og her går vi. I sakte tempo. Vi skal ikke rekke noe.

Ganske priviligert, egentligDenne sommeren og sensommeren skriver seg inn i en eneste lang minnebok over solfylte, varme og fine dager. Og vi har muligheten til å nyte den enda litt til. Jeg og disse tre små og en hund. Innen kvelden kommer vet jeg at jeg kommer til å være helt utslitt, både i kropp og hode. Jeg kommer til å hilse mannen min velkommen hjem, legge meg flatt ut og la ham ta det siste kveldsstellet.

Men akkurat her og nå, på en sånn morgen, er det bare veldig fint å få være.

Litt priviligert, egentlig. Må jo bare si det.

Ganske priviligert, egentlig