Stikkordarkiv: trening

Lett på tå

For noen måneder siden ga en mamma på skolen til storebror meg en utfordring. Hun spurte om jeg ville begynne på ballett. Klassisk ballett, for voksne.Ballerinasko

«Hæ?!» sa jeg først.

Jeg har ikke hatt ballettsko på føttene siden jeg var tretten år. Jeg husker knapt noen ting. Jeg har født tre barn og er ikke akkurat smidig som en gummistrikk, og dessuten fristet ikke tanken på å iføre seg ballettdrakt og strømpebukser i all offentlighet nevneverdig.

Jeg tenkte på det et par uker.

Og så grublet jeg på det en ukes tid til.

Og så konkluderte jeg med: «Hvorfor ikke?!»

Første timen følte jeg meg som en elefant i glasshus. Det var litt absurd! Da musikken kom på var jeg tretten år igjen, i omtrent tre lykkelige sekund, inntil kroppen  ga meg en ubehagelig vekker av å ha blitt over to tiår eldre…! Kræsj. Tyngdekraften er en brutal fysisk lov!

Men sakte, men sikkert kom øvelsene tilbake. Sånn noen lunde i hvert fall.

Vi er en gjeng på 12-15 damer fra begynnelsen av tredveårene til opp mot seksti. Noen har danset hele livet, de fleste sluttet et sted i oppveksten og noen er helt ferske.

Det ser ikke akkurat ut som Nasjonalballetten.

Forrige gang utbrøt en av oss frustrert: «Hvorfor ser det ut som jeg holder på å tisse på meg hver gang jeg gjør de hoppene?!»

Haha! Jeg tipper halvparten (i hvert fall av dem som har gått gravid to-tre ganger) tenkte: «Jeg ikke bare ser ut som det – det føles sånn også…!»

Ballettdrakten har jeg droppet, og inntil videre nøyd meg meg med de slitte løpetightsene mine og en løs overdel.

Men innimellom fotballer og drager og dinosaurer og turer på lekeplassen har ballerinaskoene i skuffen på soverommet blitt en slags marengs-lignende, fnisete, lett-på-tå, rosa hemmelighet som denne guttemammaen gleder seg til å finne frem hver mandag kveld så hun kan føle seg tretten år igjen.

Det er aldri for sent!

Drømmer du om å gjøre noe som du ikke helt tør å kaste deg ut i?Ballerinasko

Mange måter å være i form på!

Jeg  vet aldri helt hva jeg skal svare når folk spør om jeg får tid til å trene. Hva mener de? Om jeg har medlemskap på treningssenter? Om jeg går på boot-camp, tar svømmetimer eller om jeg deltar i halvmaraton?HverdagstreningSvaret er nei, nei og nei.

Jeg har ikke satt mine føtter på et treningssenter siden jeg var fire måneder på vei med tvillingene.

Men stoppet å trene? Nei, det har jeg aldri gjort. Ikke i mitt hode!

Et av de største paradoksene jeg vet om er dette:

Vi blir tykkere og tykkere. Samtidig som vidunderdietter formerer seg med rekordfart og vi kaster oss på den ene mat-trenden etter den andre.

Vi får flere og flere livsstilssykdommer, muskel- og skjelettlidelser. Samtidig som treningssentrene håver inn penger og fitnessblogger og instagram-bilder av perfekte, veltrente kropper når stadig nye høyder.

Vi kjører bil til butikken, til jobben og til ungenes fritidsaktiviteter. Vi tar heisen de fem etasjene fra kontoret opp til kantinen. Så vi kan spare tid. Tid som vi kan bruke til – for eksempel – å «trene».

Vi er «på trening» når vi går inn døren til treningssenteret. Vi er «ikke på trening» når vi lufter hunden, når vi bærer matvarene hjem fra butikken eller når vi trekker ungene på akebrett.

Da jeg var student og før jeg fikk barn jobbet jeg som instruktør tre-fire dager i uken og kunne bruke min ledige tid på stort sett det jeg ville.

Fysisk aktivitet har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske, og jeg elsker det!

Men så måtte jeg snu opp ned på hvordan jeg tenkte. Det var sånn rundt et-og-et-halvt-svangerskap, jobb, hund og hus et sted. Stikke på treningssenter tre kvelder i uken? Glem det! Ikke energi, ikke tid, ikke råd. Ikke lyst!

Hverdags-aktivitet fikk derimot en helt ny betydning:

En trilletur i motbakker med tvillingene i vognen.

Knebøy med baby i armene. Fremdeles synes fireåringen det er gøy å være «mamma sin «hjelper» og sitte på ryggen mens jeg tar knebøy!

Løpe med guttene i vogn til lekeplassen og ta spensthopp og styrkeøvelser mens de leker.

En treningsmatte og tjue minutters styrkeøvelser på gulvet hjemme.

Kveldstur med hunden – på med treningsbukse og joggesko og vips så er tjue minutter overkommelig!

Sykle til og fra skole/barnehage med storebror bakpå sykkelen og de to minste i sykkelvogn. Slitne lårmuskler garantert!

Bilen her i Cambridge er erstattet av sykkel. Stort sett over alt. Det er rett og slett enklere enn å kjøre!

Så ja! Jeg får tid til å trene.

Ingen boot camp, ingen tredemølle, ingen romaskin, ingen personlig trener. Jeg bruker ikke flere timer av uken min på å perfeksjonere musklene mine eller måle hvor mye jeg forbrenner på spinningsykkelen.

Jeg bruker derimot mange timer hver uke på å minne meg selv på at bevegelse gjør meg glad, at litt er bedre enn ingen ting, at riktige øvelser holder ryggen min i form og at sterke ben og armer gjør at jeg klarer mer i hverdagen.

Jeg har ikke sixpack-mage, markerte muskler og minimal fettprosent. Men jeg er i god form! Det er deilig å kjenne at kroppen fungerer og at jeg har energi (så mye som man kan ha som småbarnsmamma).

En dag (når guttene er blitt større) kommer jeg nok til å ta turen til treningssenteret igjen. Inntil videre holder hverdagsaktiviteten lenge.

Det blir jo umulig å holde seg i form dersom den eneste definisjonen av en «trent» kropp er den som fremstilles i fitnessblogger og på instagram!

Og – let’s face it – det er temmelig vanskelig å holde seg i form med tre små barn i huset dersom man ikke er bittelitt kreativ på treningsfronten.

Er du hverdagsaktiv? God ukestart til deg!

Hverdagstrening

De egentlige grunnene til at vi bør trene

Dette er fra en mamma til en annen. Ikke for å gi dårlig samvittighet, ikke for å gi en oppskrift på hvordan du kan gå ned ti kilo på fire uker. Ikke for å gi enda et inntrykk av at veien til et lykkelig liv handler om kontroll og perfeksjon.

De egentlige grunnene til å treneAkkurat dette med aktivitet er noe jeg brenner for! Jeg vokste opp med foreldre som har hatt fysisk aktivitet som en stor del av livet både yrkesmessig og på fritiden.

Å sitte i salen mens mamma hadde timer som instruktør var like naturlig for meg og søsteren min som å sitte rundt kjøkkenbordet og spise boller (vi gjorde det også, altså!). Og i mange år jobbet jeg som instruktør selv, ved siden av studiene. Fysisk aktivitet kommer nok alltid til å ha en betydning i livet mitt.

Jeg trenger neppe ramse opp alle de helsemessige grunnene til å være aktiv. Myndighetene minner oss stadig om «minimum en halv time om dagen», og vi vet at i vår del av verden er konsekvenser av overvekt og inaktivitet i ferd med å bli enorme.

Fysisk helse henger også tett sammen med mental helse, og regelmessig aktivitet kan forebygge depresjon og andre lidelser. Disse tingene bør jo alene være grunn nok til at vi får på oss løpeskoene!

Men det er vanskelig! Det er vanskelig å finne motivasjon og det er vanskelig å sette av tid. Det er vanskelig å erstatte dårlige vaner med nye, gode vaner. For mange er det noe som gir konstant dårlig samvittighet og som skyves bak i bevisstheten med en unnskyldning om at det ikke passer helt inn i livet akkurat nå. For andre er det noe som kommer og går; perioder med strenge dietter og trening som avløses av perioder med (mye) mathygge og slappere treningsvaner.

Vi kvinner er særlig flinke til å sette oss selv til side for å ta oss av alle andre. Mann, barn, interiørprosjekter, jobb, utvidet familie, venner… det meste har en tendens til å komme foran oss selv.

Så hvor skal vi ta tiden fra til å trene? Hvordan finne motivasjon, inspirasjon, energi?

Se for deg at kroppen din er huset du bor i. At lyset skinner i vinduene, at det er harmoni og balanse, at det er et fint sted å være. Et sted der du blomstrer, der familien din trives og venner har lyst til å komme på besøk.

Og motsatt: Et nedslitt, falleferdig hus som har blitt vanskjøttet over flere år. Der elektrisiteten skurrer, det er kaldt og ukoselig og ingen – aller minst deg selv – trives.

Jeg tror vi altfor ofte henter motivasjonen på feil sted! Et ønske om å gå ned fire kilo innen sommeren. Bli kvitt cellulittene. Endelig kunne bruke den buksen som passet så fint før. Vektreduksjon kan så klart være en positiv bi-effekt av en livsstilsendring, og et legitimt utgangspunkt for å gjøre endringer! Men hva skjer når kiloene er borte?

Den egentlige motivasjonen til å holde oss i form bør ikke komme utenfra! Det bør ikke handle om kiloer eller et forvrengt samfunnsideal som forteller hvordan vi «bør» se ut. Faktisk heller ikke «fordi helsemyndighetene sier det».

Den bør komme fra hjertet!

Fordi vi har blitt gitt den kroppen vi har i gave, og vi vet den fortjener at vi behandler den godt!

Fordi vi ønsker energi og styrke til å leke med barna, gå tur med hunden og gjøre husarbeid.

Fordi vi vet at aktivitet løser spenninger og får tankene til å flyte og finne nye veier.

Fordi vi vet at ting ofte ser annerledes når vi har vært i aktivitet. Et stort irritasjonsmoment kan plutselig fremstå som en bagatell, og den vanskelige samtalen vi har utsatt virker lettere å ta.

Fordi vi blir glade!

Fordi vi sover bedre!

Fordi vi føler oss bedre!

Fordi aktivitet kan gi unike opplevelser – i naturen, med venner, ved å mestre

Fordi vi blir bedre partnere og mammaer når humøret er stabilt og tålmodigheten rekker lenger.

Fordi vi er rollemodell for barna (kanskje særlig døtrene) våre ved å vise at vi finner glede i å bruke kroppen vår. Barn som har vokst opp i et aktivt hjem får sunnere kroppsoppfatninger og blir mest sannsynlig aktive selv.

Fordi familien vår fortjener at vi holder oss så friske som utgangspunktet vårt tillater!

Fordi vi, når vi bruker alle disse argumentene for å holde oss aktive, forteller oss selv og omgivelsene at vi er glad i oss selv og i dem.

Med den rette (indre) motivasjonen for et aktivt liv er sannsynligheten større for at man holder seg der. Fordi man kjenner at kropp og helse handler om så utrolig mye mer enn kilo.

Jeg kan ikke huske noen gang å ha «skrudd av» trening helt. Men det har svingt litt og vært faser hvor det har vært lett å trene og tunge faser hvor jeg har måttet gi meg selv et spark (eller fem) bak. Erfaringen min har lært meg at det særlig er på de tyngste dagene at jeg trenger det mest.

Typen aktivitet og ambisjonsnivået har også måttet justeres med svangerskap og en hektisk hverdag med tre barn på under to år. De siste fire årene har jeg for eksempel ikke satt foten min på et treningssenter. Å komme meg til og fra et senter tre kvelder i uken har vært å legge listen for høyt.

Det har i stedet handlet om å tenke at litt er nok!

Øvelser for å holde bekkenet såpass i sjakk at jeg kunne komme meg ut av sengen da jeg var gravid med tvillingene. To babyer i vognen, musikk på øret og gå av gårde i høyt tempo. En halvtimes løpetur etter legging. Noen øvelser foran tv-en eller webtrening på kvelden. Ta med ungene til parken på andre siden av byen så jeg vet at jeg må gå litt ekstra. En tur med hunden.

Livsstil og helse bør ikke være enda et område vi kvinner skal perfeksjonere og vise vår vellykkethet på! Det bør handle om å ta vare på oss selv, gi oss selv et pusterom, kjenne gleden ved å være frisk og ved å ha balanse i livet.

Kommer du på flere gode grunner til å holde deg aktiv? Er du så aktiv som du skulle ønske? Synes du det er vanskelig å finne motivasjon?

Fin tirsdag til deg!

De egentlige grunnene til å trene

 

Tirsdagsritualet

Vi har et fast tirsdagsrituale: Da er tvillingene i barnehagen, og det er den eneste dagen i uken jeg har eldstemann helt alene.

Vi leverer de to minste i barnehagen et sted mellom klokken 09 og 10. De pleier å sitte i løpevognen, og storebror har sparkesykkelen sin. Etter avlevering setter han seg oppi vognen med sparkesykkelen i fanget, og så løper vi en tur.

Tirsdagsritualet/Klær fra Novastar/

Mens han skravler om alt han ser og hva vi skal gjøre den dagen og alt for øvrig mellom himmel og jord løper vi en fast liten runde langs elven som tar maks 25 minutter. Den ender på favorittplassen hans: Skateparken. Eller noen ganger på lekeplassen rett ved siden av.

Der får han kjøre rundt mens jeg holder varmen med spensthopp og litt andre styrkeøvelser, og så må vi selvsagt leke litt sisten eller klatre litt i klatrestativet eller grave litt i bakken… Etter en stund går vi hjem og spiser lunsj.

Det er ikke lett å få trent med tre barn i en hektisk hverdag! Når kveldene kommer er jeg som regel helt skutt, og må hale meg ut av sofaen for å ta en joggetur. Disse tirsdags formiddagene er den eneste faste dagen min med trening hver uke, selv om jeg får lagt inn litt her og der ellers også.

Jeg synes det er en deilig start på dagen, og så føler jeg at det er ekstra effektivt når jeg har med meg storebror! Ikke så ambisiøst, men desto lettere å få til. Nå har vi også vært syke i så mange uker at det har blitt litt dårlig med aktivitet, så det er godt å være i gang igjen!

Får du tid til trening i din hverdag? Hva pleier du å gjøre?

Ønsker deg en fin dag!

Tirsdagsritualet/Klær fra Novastar/

Tre gode ting på en regntung dag

På en regnfull og kald dag er det fint å kunne fylle opp velværekontoen:

Første løpetur på fire uker! Fortsatt med armen i gips og litt redusert form, men likevel: Føles veldig bra å komme i gang! Og – som alltid – deilig å komme inn igjen etter en tur ute i regnet!

Tre gode tingEn varm dusj og produktene fra Rituals: Dusj-moussen lukter herlig, er fantastisk for tørr vinterhud og det samme er fuktighetskremen. Serien har håndsåpe, håndkrem, duftsprayer og duftlys og mer til – elsker, elsker, elsker!

Tre gode ting…Og en god kopp kaffe gjør den gråeste dagen lysere!

SinnaHåper din dag har vært bra.

Ønsker deg en fin onsdags kveld!