Stikkordarkiv: utenlandsopphold

My street

Jeg syklet hjem her om dagen og fikk plutselig en sånn følelse av «hjemme».

Mursteinshusene, de fargerike dørene, blomster som klatrer oppover veggene. Bjørnebær, påskeliljer, kuer som beiter langs elven, lyden av by og fuglekvitter. Roerne, pubene, posthuset med de to damene som har jobbet der så lenge vi har bodd her.

En lang, lang stund følte vi at vi var på ferie her i Cambridge.

Vi var borte hjemmefra, hjemme var Norge, og vi skulle hjem igjen.

Men så plutselig, kanskje etter rundt to år, var vi plutselig på ferie når vi var i Norge, og hjemme var Cambridge.

Jeg tror det endret seg da eldstemann begynte på skolen og jeg begynte å jobbe. Guttene fikk seg venner og begynte å dra på playdates hjemme hos andre. Jeg hadde fått en god venninnegruppe og et nettverk gjennom jobben.

Hverdagene falt på plass, vi visste hvor alt var, det gikk like lett å snakke engelsk som norsk og vi bodde i et koselig hus med gode naboer.

Men da lillesøster ble født kjente vi fort at tiden var inne for å tenke på å vende tilbake til gamlelandet.

Fire barn, ingen familie, begrenset med hjelp… Og vi savner jo selvsagt venner og familie hjemme i Norge!

Så nå er huset tomt, flyttelasset kjørt og jeg har tatt tårevåte farvel hver eneste dag i en uke. Så mange fine mennesker jeg har blitt kjent med og som har blitt en del av hverdagen vår, det er ikke så lett å ta farvel!

Men som Løveungen i Karsten og Petra sier:

Jeg grugleder meg!

Vi reiser hjem til en ny by og nye mennesker. Etter en stund kommer ting til å falle på plass. Sakte, men sikkert begynner vi forhåpentligvis å kjenne at også dette nye stedet er «hjemme».

Og at vi skal bli lenge.

 

Vi flytter hjem!

De siste tre ukene har jeg stått med hodet oppi pappesker, ryddet og tatt ting til bruktbutikker. Flyttebilen har forlatt Cambridge, og vi sitter i et tomt hus og venter på å reise hjem med fly på lørdag.

_MG_4365

I går hadde vi guttene hjemme fra skolen så vi kunne ta en Cambridge-dag med hele familien. Bare rusle rundt i byen, spise pizza på favorittstedet og kjøpe oss en is i vårsolen.

Cambridge i mars er fantastisk!

_MG_4331

Det blomstrer over alt og kan lett komme opp i 15-20 varmegrader på gode dager (og være iskaldt dagen etter, vel og merke). I går var en sånn ordentlig fin vårdag.

Vi gikk innom universitetet der mannen min studerte det første året her, ruslet litt langs elven og kom oss til og med opp i toppen av et av kirketårnene her, en turistattraksjon det tok oss nesten fire år å få besøkt!

_MG_4343

De siste to ukene har vært en lang rekke med kaffe-avtaler og farvel. Det er trist og vemodig, men samtidig gleder vi oss jo til å komme hjem til Norge igjen også!

Jeg kan ikke tro hvor fort årene har gått! Vi kom hit med to babyer og en treåring, og reiser igjen med tre skolegutter og en lillesøster som ble født her i Cambridge.

Denne byen kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt!!

_MG_4379

 

Så heldig han er

Der står han, min lille tass, og studerer trikkene som suser forbi utenfor en kafé i Oslo. Hans verden er temmelig bekymringsløs og fri.Så heldigEn bolle og et glass hyllebærsaft til lunsj, et formiddagsbesøk hos venner og et mormor-fang å sitte på. Før han skal pakkes inn i en varm dyne og sove til han våkner.

Der ute er finnes annen liten gutt, akkurat som min. Som ikke har spist på flere dager. Som har mistet både sine venner og sin mormor og som ikke en gang har en seng å sove i.

Jeg er sikkert ikke den eneste nå om dagen som veksler mellom å lese avisoverskrifter og høre nyheter og se på de tre lykkelig uvitende guttene mine og tenke:

Tenk om det var oss! Hvordan skal dette løses? Hva slags Europa, og hva slags Norge, kommer de til å vokse opp i? Hva kan vi gjøre?

Nå venter en lang kjøretur tilbake til Cambridge. Litt spesielt denne gangen, sånn som situasjonen har endret seg med flyktningestrømmene som velter innover landegrensene nedover i Europa.

Siste etappe på turen tilbake er fergen fra Calais i Frankrike til Dover i England.

Der, på kaien og i sentrum av byen er de samlet i tusentall. Alle sammen med ett mål: Å komme seg inn i Storbritannia, til et bedre liv. Mennesker som desperat prøver å komme seg gjennom Eurotunnellen eller over med fergene hver eneste dag og natt.

Dem skal vi kjøre forbi, i vår lille velstandsboble på fire hjul, et lite Norge i resten av verden.

Som den største selvfølge. Fra fem ukers ferie i Norge tilbake til vårt opphold i Cambridge. Fordi vi ønsker det. Fordi vi kan velge.

Det er ikke mulig, selv i vårt lykksalige hjørne av verden, å lukke øynene eller fornekte situasjonen!

Vi må leve hverdagslivet og vi kan ikke slutte å bry oss med eller glede oss over de nære tingene i livet vårt. Men selv om vi her i Norge ikke trenger å skritte gjennom flyktningeleire på vei til jobb hver dag er det umulig å ha på skylappene!

Denne virkeligheten er så skremmende nær, og verden har plutselig blitt så veldig liten.

Det kunne like gjerne vært meg og deg. Vi trakk vinnerloddet. Det skulle bare mangle at vi ikke snur hver eneste stein og tue her i Norge og i resten av Europa for å finne ut hvordan vi kan hjelpe.

God ny uke til deg!Så heldig han er

London-syttende

Det er egentlig ikke så stor forskjell på å være i England og Norge på 17.mai! Denne dagen strømmer det flere bunads- og festkledde mennesker til Southwark Park ved Sjømannskirken i London enn i en middels stor norsk by.

London-syttendeDet er norske flagg, det er norske pølser og vafler, det er kroneis og det er musikkinnslag. Det er taler og underholdning, loddtrekning og barneleker, og det er selvfølgelig både barnetog og korpsmusikk.

Den største forskjellen er at man reiser «inn» og «ut» av denne lille boblen, midt i London, der verden rundt surrer og går som vanlig.

London-syttendeGanske morsomt å se ansiktsuttrykkene på forfjamsede London-beboere som blir dirigert unna i trafikken mens flere tusen mennesker med blåseinstrumenter, flagg og nasjonaldrakter dukker opp rett ut av ingenting og samles i en park på en helt «vanlig» søndag!

Guttene har fått sin dose av både sukker, aktiviteter og fløyteblåsing, og det har vi også. Og – akkurat som hjemme:

Det aller beste med hele dagen er egentlig å komme hjem, ta av sko og finstas, smette inn i joggebukse og t-skjorte og spise pizza foran tv-en. Og tenke at det er har vært en kjempefin dag, men at det er godt at det er et helt år til neste gang…!

Håper du har hatt en fin syttende mai og ikke har blitt helt utslitt!

London-syttende

Yesss!

Da vi flyttet hit til Cambridge hadde vi én plan: Ett års studier på min mann mens jeg hadde et års ekstra ulønnet permisjon fra min jobb. Så skulle vi hjem. Tilbake til våre jobber, huset vårt, barnehage, familie, venner og livet sånn som vi kjente det.

Sånn ble det ikke!

Jeg har aldri vært så glad i uforutsigbarhet. Nå begynner jeg å bli overraskende god på det!

Jeg var ganske humørsyk og stresset forrige sommer, da vi begge hadde sagt opp jobbene våre hjemme uten at vi visste noen ting av hva planen for neste år var. Jeg brukte utrolig mye tid på å gruble og tenke over ting jeg egentlig ikke hadde fnugg av kontroll over!

Men så ordnet det seg med jobb for oss begge og leilighet i siste liten.

Ting har en tendens til å falle på plass. Livet er jo uforutsigbart, selv om vi liker å tro at vi har kontroll! Hvem vet hva som venter i morgen? Det er vanskelig å ha det fint – her og nå – hvis man konstant går og legger planer og tenker på hva som venter rundt neste sving.

Nå har vi levd i usikkerhet igjen, fordi mannen min sin kontrakt utløper i juni. Det er de samme problemstillingene som i fjor: Skal vi hjem eller skal vi bli her i England et år til? Hvor langt rekker pengene? Når må vi bestemme oss?

Merkelig nok har jeg ikke spandert så mange kalorier på å gruble denne gangen. Jeg har blitt flinkere til å leve i usikkerhet. Det er en god erfaring å ha med seg for en kontrollfrik som meg, som ikke en gang liker å gå helgen i møte uten å ha planene klare!

Og så, helt ut av det blå, fem uker før kontrakten utløper og det ikke har sett så lyst ut for forlengelse, dukket det opp et tilbud. En jobb som strekker seg i alle fall frem til jul.

Yess!!

Vi fortsetter vår rotløse tilværelse en stund til. Og hvem vet hvor vinden blåser oss etter det?

Er du god på å takle uforutsigbarhet?

God fredag til deg!

Yess!!