Stikkordarkiv: utlandet med barn

London-syttende

Det er egentlig ikke så stor forskjell på å være i England og Norge på 17.mai! Denne dagen strømmer det flere bunads- og festkledde mennesker til Southwark Park ved Sjømannskirken i London enn i en middels stor norsk by.

London-syttendeDet er norske flagg, det er norske pølser og vafler, det er kroneis og det er musikkinnslag. Det er taler og underholdning, loddtrekning og barneleker, og det er selvfølgelig både barnetog og korpsmusikk.

Den største forskjellen er at man reiser «inn» og «ut» av denne lille boblen, midt i London, der verden rundt surrer og går som vanlig.

London-syttendeGanske morsomt å se ansiktsuttrykkene på forfjamsede London-beboere som blir dirigert unna i trafikken mens flere tusen mennesker med blåseinstrumenter, flagg og nasjonaldrakter dukker opp rett ut av ingenting og samles i en park på en helt «vanlig» søndag!

Guttene har fått sin dose av både sukker, aktiviteter og fløyteblåsing, og det har vi også. Og – akkurat som hjemme:

Det aller beste med hele dagen er egentlig å komme hjem, ta av sko og finstas, smette inn i joggebukse og t-skjorte og spise pizza foran tv-en. Og tenke at det er har vært en kjempefin dag, men at det er godt at det er et helt år til neste gang…!

Håper du har hatt en fin syttende mai og ikke har blitt helt utslitt!

London-syttende

Yesss!

Da vi flyttet hit til Cambridge hadde vi én plan: Ett års studier på min mann mens jeg hadde et års ekstra ulønnet permisjon fra min jobb. Så skulle vi hjem. Tilbake til våre jobber, huset vårt, barnehage, familie, venner og livet sånn som vi kjente det.

Sånn ble det ikke!

Jeg har aldri vært så glad i uforutsigbarhet. Nå begynner jeg å bli overraskende god på det!

Jeg var ganske humørsyk og stresset forrige sommer, da vi begge hadde sagt opp jobbene våre hjemme uten at vi visste noen ting av hva planen for neste år var. Jeg brukte utrolig mye tid på å gruble og tenke over ting jeg egentlig ikke hadde fnugg av kontroll over!

Men så ordnet det seg med jobb for oss begge og leilighet i siste liten.

Ting har en tendens til å falle på plass. Livet er jo uforutsigbart, selv om vi liker å tro at vi har kontroll! Hvem vet hva som venter i morgen? Det er vanskelig å ha det fint – her og nå – hvis man konstant går og legger planer og tenker på hva som venter rundt neste sving.

Nå har vi levd i usikkerhet igjen, fordi mannen min sin kontrakt utløper i juni. Det er de samme problemstillingene som i fjor: Skal vi hjem eller skal vi bli her i England et år til? Hvor langt rekker pengene? Når må vi bestemme oss?

Merkelig nok har jeg ikke spandert så mange kalorier på å gruble denne gangen. Jeg har blitt flinkere til å leve i usikkerhet. Det er en god erfaring å ha med seg for en kontrollfrik som meg, som ikke en gang liker å gå helgen i møte uten å ha planene klare!

Og så, helt ut av det blå, fem uker før kontrakten utløper og det ikke har sett så lyst ut for forlengelse, dukket det opp et tilbud. En jobb som strekker seg i alle fall frem til jul.

Yess!!

Vi fortsetter vår rotløse tilværelse en stund til. Og hvem vet hvor vinden blåser oss etter det?

Er du god på å takle uforutsigbarhet?

God fredag til deg!

Yess!!

Fortsatt norsk!

Da har vi kommet oss tilbake til Cambridge etter en strabasiøs kjøretur fra Norge!

Turen startet med sjøsyke på fire av fem over til Danmark, med synkron-spying på tvillingene midt i  den superspennende innspurten på femmila. Etter det lå vi rett ut på gulvet alle mann og bare ventet på at gyngingen skulle avta.

Det var med litt blandede følelser at vi dro tilbake denne gangen.

Etter to uker med utelek i snøen, skiturer og tid med familie kjenner vi jo at det er mye vi savner ved Norge! Særlig naturmulighetene og all friheten den gir for store og små.

Men idet båten la til ved Dover og vi kjørte hjemover til Cambridge, kom inn i huset vårt igjen og roen senket seg så kjente vi at vi er «hjemme» her også.

Mammaen til en klassekamerat av storebror sa til meg at hun selv og de fleste hun kjenner som har flyttet fra utlandet har opplevd en endring etter omtrent to år:

Inntil da har man følt seg som en innflytter «på besøk», og man ser på det meste med blikket til en utlending. Men så en dag kommer man til hjemlandet på besøk, og innser at alt plutselig er litt fremmed der også. Man står med en fot i hvert land og kjenner seg hjemme, og samtidig ikke hjemme, på noen av stedene. 

Nå er det full sving igjen med jobb, skole, finne kostymer til skolens disco på fredag, «show and tell» i barnehagen, bestille legetime, vaske klær, mathandel og alt det andre som gjør at ukene bare forsvinner på mystisk vis.

Hverdag er hverdag, enten man er her eller der!

Men jeg er fortsatt veldig norsk.Fortsatt norsk!