Stikkordarkiv: valg

Skal, skal ikke…

Vi er i tenkeboksen. Har vært det en god stund. Vi grubler og diskuterer og planlegger og funderer. Går i sirkel. Og starter på nytt igjen.

Vi har lyst til å bli her i England lenger enn vi hadde tenkt. Det forutsetter imidlertid at en del brikker i livet vårt må falle på plass. Men noen ganger er livet dessverre sånn at brikkene ikke faller på plass før etter at man har tatt et valg!

«You can’t connect the dots looking forward; you can only connect them looking backwards. So you have to trust that the dots will somehow connect in your future.«

Steve Jobs

Når jeg ser tilbake på livet mitt til nå har jo alt falt på plass, selv de mest kaotiske og uforutsigbare og vanskelige situasjonene har vist seg å ha en mening på sikt.

Noen ganger må ta en sjanse. Stole på at det ukjente ordner seg. Eller bestemme seg for å velge det trygge og forutsigbare, der man vet nøyaktig hva man går til.

Vi kan reise hjem til en trygg jobbsituasjon, barnehageplass til alle tre guttene i en fantastisk fin barnehage, til hjemmet vårt og familien vår og til livet vårt for øvrig.

Eller vi kan utvide oppholdet vårt her. Satse på at alle brikkene legges, en etter en, etter hvert som hverdagen går sin gang. Og at vi i etterkant vil se tilbake, uansett hva som skjer, og si at «det var jo akkurat sånn det var meningen at det skulle bli!«.

Kanskje vi lurer oss selv inn i et av livets største feller: Å tro at vi har kontroll. For egentlig har man vel ikke det? Selv ikke der man velger det trygge og forutsigbare? Hva som helst kan jo vente rundt neste sving, godt eller fælt! Og da handler det vel til syvende og sist om å bekymre seg mindre og leve mer?

Det føles som jeg har sittet to måneder i en boble og plukket blader av en Tusenfryd, som jeg gjorde da jeg var liten… skal, skal ikke, skal, skal ikke, skal, skal ikke… skal?

Har du tatt noen vanskelige veivalg som har vist seg i ettertid å være rett?

Ønsker deg en fin kveld!

Skal, skal ikke...

Du (be)stemmer!

Hva gjør du? spurte storebror da vi var innom rådhuset for et par uker siden så jeg kunne forhåndsstemme. Hvordan i alle dager forklarer jeg en treåring hva det vil si å stemme? Noe må jeg jo si når han spør, for i den alderen er det ikke tilfredsstillende å svare «jeg vet ikke» eller noe annet intetsigende (bare spør hvem som helst som har en treåring i huset). Så jeg svarte noe sånt som:

«Ehhh… jo… nå levererer jeg en lapp til denne damen her, og der står det hvem jeg vil skal bestemme i landet vi bor i! Litt sånn som i barnehagen din, der barnehagetantene bestemmer når dere skal rydde, spise, hva dere skal finne på og hvordan dere skal gjøre ting. For hvis alle skal bestemme på en gang så blir det bare krangling, ikke sant? I landet vårt har vi lover og regler som alle må følge».

«Og hvis man ikke følger reglene så kommer politimannen og putter oss i fengsel», svarte han, ganske så tilfreds med sitt eget og mitt svar. Jeg leverte stemmeseddelen og vi ruslet hjemover.

Tid for listeskriving

Noen dager senere var vi på en liten bytur. Etter litt handling og en tur på lekeplassen kom vi slentrende tilbake til bilen, og der ble vi møtt av en lett gjenkjennelig, gul lapp i frontruten… Arghh!!! Parkeringsbot (kremt… jeg har en lei tendens til å få de der…)!

Da jeg så lappen i ruten ble jeg mildt sagt sur; på meg selv for at jeg aldri lærer meg de der gråsonereglene og på de hersens folka som går rundt og gjør livet surt for oss andre. Jeg lirte av meg noen gloser, og da storebror spurte hvorfor er du sint, mamma?» svarte jeg så sindig som jeg kunne:

«En politimann har lagt en lapp her hvor det står at mamma må betale masse penger fordi jeg ikke fulgte reglene. Og da ble jeg litt sint».

Han tenkte litt et øyeblikk, og så sa han: «Du sa at politimannen skulle bestemme. Da du ga den lappen til damen!». 

Så sant som det er sagt. Demokrati i praksis (jeg måtte riktignok bruke litt tid på å berolige ham med at verken jeg eller bilen skal i fengsel…).

Ønsker deg et godt valg i morgen!

Du (be)stemmer!