Stikkordarkiv: ventetid

Ventetid…

Det er utrolig deilig å få noen dager hver uke uten noen ting på agendaen nå som termin nærmer seg!

FullSizeRender

Etter å ha fått guttene av gårde til skole og barnehage på morgenen kommer jeg hjem til stille hus. Rydder litt, gjør litt husarbeid. Og så fri. Men ventetiden er lang!

Skjer det i dag? I morgen? Har vi alt klart? Er jeg klar?!

Jeg fyller dagene med en kaffeavtale, gå en kort tur med hunden, rydde i bilde-biblioteket på macen og sove en liten stund på sofaen… det sies at den beste måten å få fødselen i gang er å slappe av, så da er det bare å prøve på det!

Den siste måneden har vi også fått organisert barne- og hundepass, siden vi ikke har noe familie her i Cambridge.

Planen nå er at eldstemann skal til en jente i klassen som bor i nabogaten vår og tvillingene til en jente i deres barnehage. Bagene deres står ferdig pakket og vi har snakket med dem om hva som skal skje.

I tillegg har vi en «nattevakt» (også en mamma til en jente i barnehagen) rett over gaten, i tilfelle noe skjer midt på natten.

Hundepass er også på plass; det er en dame i nabogaten som pleier å lufte to hunder på fast basis og hun har fått husnøkkel så hun kan hente hunden vår når det trengs.

Jeg er 38 uker på vei nå, men igangsetting er planlagt neste uke, så jeg slipper uansett å gå ti dager over tiden som jeg gjorde med storebror!

Inntil da er det bare å håpe at ting setter i gang av seg selv…!

_MG_4980

Er du der inne?

Jeg er nå 23 uker på vei og det lille knøttet i magen har begynt å få litt rutine på når h*n er mest aktiv.

Når jeg våkner om morgenen og legger meg om kvelden pleier det for eksempel å være akrobatikk på høyt nivå der inne.

Men i dag tidlig var det stille. Veldig stille.

Jeg dyttet på magen, skiftet stilling, ventet. Hentet meg et glass juice og la meg ned igjen. Ventet. Sto opp, spiste, la meg ned igjen. Ventet. Begynte å lure på om jeg skulle ringe jordmoren da de velkjente dunkene plutselig var i gang.

Puh!

_MG_9343

Å være gravid er en berg-og-dalbane!

Kan man i det hele tatt få barn? Hvor lang tid kommer det til å ta? Vente, vente, vente…

Så går man rett i taket av glede der man står med den positive testen i hånden. Eller man blir overrumplet av en masse andre følelser. Bekymring, uro, usikkerhet. Kanskje alt på en gang.

Hva har vi gjort? Takler vi dette? Hvordan blir livet nå?

Så begynner en ny ventetid.

Hvor blir det av symptomene? Er det virkelig noen der inne? Burde jeg kjøpe en ny test? Kommer det til å gå galt?

_MG_1377

Når symptomene gjør sitt inntog, en etter en, er de først velkomne. Endelig noe som skjer! Ømme pupper, plutselig aversjon mot kaffe, luktesans som bare hunden i huset kan overgå. Snikende kvalme.

Helt til man sitter i jobb-møte og må løpe ut på do midt i en setning på grunn av den kvalmen. Eller har behov for å sove femten timer i døgnet. Eller må be mannen gå og vaske av seg parfymelukten før han kommer tilbake i sengen.

Tid for første ultralyd. Er det liv? Er alt bra? Er det én eller to?

Ny periode. Færre symptomer. Man føler seg bra. Egentlig så bra at man kan lure på om man fortsatt er gravid!

Skal det være sånn? Og magen, da, skal ikke den snart begynne å vokse ordentlig? Når vil man kjenne at det rører seg der inne?

De forsiktige sommerfugl-bevegelsene.

Var det noe? Jo, det var det. Det som man første gangen ikke registrerte er en velkjent fornemmelse denne gangen. De kommer og går. Noen dager en gang, noen ganger to, de neste dagene ingen ting.

Helt til det plutselig er full rulle til alle døgnets tider. Og man blir bekymret når det har vært stille en stund.

Neste ultralyd. Alt bra? Skal man vite kjønnet?

Og sånn fortsetter det. Oppturer og nedturer. Bekymringer og forventninger.

Med svangerskap nummer to eller tre går det litt fortere enn første gang. Hverdagen suser av gårde, det er mindre tid til å «kjenne etter» og det er søsken som skal ha oppmerksomhet.

Men det er like magisk!

Like uforståelig og like skummelt og like spennende. Hvem er du som tumler rundt der inne? Hvordan blir det denne gangen? Kommer alt til å gå bra? Åh, som jeg gleder meg til å treffe deg!

Litt over halvveis. Nedtellingen kan begynne!

_MG_3255

Gjenbruks-baby!

Vi reiste så lett vi kunne hjem i julen sånn at vi kunne fylle bagene med babyklær og utstyr på vei tilbake. Baby nummer fire blir en gjenbruks-baby på høyt nivå!Gjenbruks-baby Med førstemann ville jeg ha nytt av det meste.

Likte ikke tanken på at noen før lillegutt skulle ha brukt verken sengen, vognen eller klærne, og så klødde jeg jo i fingrene etter å gå løs i barnebutikkene! Dessuten hadde vi ikke så mange å arve etter, siden jeg var ute før søsteren min og broren til mannen min fikk barn på samme tid som oss.

Som de fleste har jeg vel i ettertid erfart at babyen ikke trenger veldig mange plagg i starten, og at de vokser ut av det i rekordfart, men prøv å si det til en verpeklar førstegangsmamma!

Etter hvert som tre gutter begynte å gjøre seriøst innhugg i lommeboken har vi blitt ivrige trålere av finn.no og liknende sider til både utstyr, leker, sko og klær.

Da tvillingguttene kom hadde vi ett sett av det aller meste som kunne arves. Dessuten begynte jeg å kjøpe «dobbelt» av mye til storebror da jeg visste det kom to gutter etter ham.

Denne gangen vet vi ikke kjønnet enda, men på begge sider hos oss er det kun fettere å arve etter, så ingen tvil om at gutt er mest praktisk!

Gjenbruks-babyDet var så koselig å finne frem boksen med babyklær etter de andre og gå gjennom den store posen med klær fra søsteren min nå i julen!

Jeg plukket med meg de lyse og kjønnsnøytale tingene i første omgang, så får vi se om det blir med en haug med blått hjem i neste runde.

I tillegg til klær fikk vi med oss vogn, bæresjal, sauefell, dyne, vognpose og en haug med annet som jeg har gitt bort eller solgt etter våre tre.

I motsetning til første gang er jeg overlykkelig over alt jeg kan slippe å kjøpe til denne babyen!!

Nå gleder jeg meg bare til å ta i bruk alle de fine tingene som jeg har gode minner om fra de andre tre eller fra min lille nevø.

Er du stor fan av gjenbruk?

Gjenbruks-baby

Hva skjuler seg bak luke 280?

Det får vi ikke vite før i mai!

Men mest sannsynlig er det en sånn passe myk, passe hard, ganske høylydt og til tider illeluktende, elskverdig, altoppslukende, nattesøvn-ødeleggende sak i kategorien gutt eller jente.

Det er noen spørsmål som har en tendens til å dukke opp når man venter nummer fire, så jeg kan like gjerne svare på dem med én gang:

Var det planlagt?

Ja! Vi vet hvordan det kan unngås…

Er det jente eller gutt?

Vet ikke. Og vet ikke om vi skal vite det heller?

Og for oss som har barn av samme kjønn fra før det obligatoriske:

Går dere for en jente (gutt), nå da?

Ahhhh…  det spørsmålet! Hver.eneste.dag. Hadde det vært bestillingsvare så hadde det selvsagt vært nærliggende å velge det man ikke har fra før, for variasjonens skyld!

Men siden sannsynligheten er 50/50 tror jeg de aller fleste som går for nummer fire gjør det fordi de ønsker seg et barn. Sånn er det i alle fall for meg, selv om en lillesøster hadde vært kjempekoselig!!

Spennende tid! Og veldig annerledes enn både første og andre svangerskap, på mange måter. Jeg føler meg først og fremst super-heldig som får oppleve å bli mamma enda en (siste!) gang!

Nå som jeg har passert fire måneder, kvalmen er borte og energien (foreløpig) tilbake kan det hende det blir litt mer liv her inne igjen også, så følg med for oppdateringer!

Ønsker deg en fin uke!  Luke 280